To alvorlig skadet i båtulykke i Telemark
To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.
– Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.
Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.
– Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.
Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.
(©NTB)
Presidentkandidat i Colombia skutt – 15-åring pågrepet
Flere samlet seg utenfor sykehuset i Santa Fe etter at presidentkandidat Miguel Uribe ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia lørdag.
En 15-år gammel gutt er pågrepet etter at presidentkandidat Miguel Uribe lørdag ble skutt under et valgkamparrangement i Colombia. Uribe kjemper for sitt liv, ifølge hans kone.
Uribe, som er presidentkandidat for høyrepartiet Centro Democraticos deltok på et valgkamparrangement i en offentlig park, da han lørdag ble skutt.
Ambulansepersonell opplyser at 39-åringen ble truffet av tre skudd, to av dem i hodet, skriver AFP. Det har ikke kommet noen offentlige opplysninger om Uribes tilstand, men flere medier skriver at han er kritisk skadet.
– Miguel kjemper for sitt liv, skriver Uribes kone, María Claudia Tarazona, på X. Der oppfordrer hun alle colombianere til å be for ham.
En 15 år gammel gutt ble pågrepet på stedet med et skytevåpen, opplyser landets myndigheter. Colombias regjering sier det er utlovet en belønning for informasjon som fører til pågripelse av de ansvarlige.
Uribe, som nå er senator, er svært kritisk til nåværende president Gustavo Petros reformer. I en uttalelse fra Petros regjering fordømmer de angrepet.
– Denne voldshandlingen er ikke bare et angrep mot Uribe, men også mot demokratiet, ytringsfriheten og den legitime utøvelsen av politikk i Colombia, heter det i uttalelsen.
Også USA fordømmer angrepet, skriver utenriksminister Marco Rubio på X. Der oppfordret han også president Petro til å dempe tonen i den politiske debatten.
– Dette er en direkte trussel mot demokratiet og resultatet av den voldelige venstreorienterte retorikken som kommer fra de høyeste nivåene i den colombianske regjeringen, skriver Rubio.
Undersøkelse: Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet
Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.
I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.
Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.
Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.
Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.
Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.
Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Debatt
Hva er det egentlig lærerne driver med?
At skoler skiftet farge fra gult til rødt over natten er symptomatisk for lærerprofesjonens stilling i samfunnet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Kl. 18.00 søndag kveld, 4. januar – idet mange av lærerne var i gang med egne barns kveldsprogram – gikk regjeringen ut på nyhetene med kunngjøringen om rødt nivå på ungdoms- og videregående trinn – med virkning fra og med skolestart neste morgen. Som om det skulle dreie seg om en kontorjobb fra 8 til 4. Å regulere lærernes arbeidstid inn i en slik standardform, har lenge vært en kjepphest blant enkelte politikere.
De lange feriene var dertil urettferdig og burde avkortes.
Les også:Eksamen må avlyses: «Hjemmeskole gir ingen fullgod undervisning»
Det ble en strevsom kveld for mange av landets rektorer og lærere. Det økende dokumentasjonskravet er én alen av samme stykke. Denne dreiningen bort fra de konkrete behovene som oppstår i kontaktflaten med klasser, enkeltelever, fag og kolleger, er også en dreining bort fra de pedagogiske handlingsimpulsenes arnested. Dette frie handlingsrommet er nå infiltrert av et tids- og ressursødende kontroll- og målesystem.
Den amerikanske journalisten og forfatteren Harris Sydneys ord er i denne sammenheng meget treffsikre: «Den virkelige faren er ikke at datamaskinene skal begynne å tenke som mennesker, men at mennesker skal begynne å tenke som datamaskiner.» Dette hadde ikke vært gjennomførbart om det ikke var for det kraftige kontrollverktøyet som her har blitt lagt i våre hender.
Dette eminente verktøyet, som gir oss så mange frigjørende muligheter, har – i denne og i utallige andre sammenhenger – resultert i et kollektivt knefall for et kontroll- og maktgrep som undergraver den tilliten alt mellommenneskelige samkvem avhenger av.
En kontraproduktiv gjøkunge det skal bli vanskelig å få sparket ut av redet. Styringsmekanismer er alfa og omega i teknologiske innretninger. Men denne tenkningen havarerer i møte med det mest komplekse området vi overhodet kjenner til, nemlig det mellommenneskelige feltet.
Les også: «Regjeringen forlater nå politikken som er til barnas beste»
Kanskje Henrik Ibsens ord kan gi oss et lite hint om den kulturkollisjonen lærerne med dette står inne i: «(…) barna, de har jo mer kultur, de. Og flere fordringer til livet (…).» Det er her – i møte med det som lever i barna og i fagene – lærernes «styringsverktøy» utvikler seg. Det er ikke bare lærerne selv som vet hvordan denne favoriseringen av kontorpulten på bekostning av en høyt, tiltrengt tilstedeværelse i elevenes livsverden, undergraver deres arbeid. Det har også vist seg å være en pinlig affære for politikere som helhjertet har stilt seg bak denne overstyringen.
Så pass pinlig at det dobbeltkommuniserende mottoet «fjern tidstyvene!» lenge var et populært munnhell partiene imellom. Det at man kvier seg for å sette denne innsikten ut i livet, henger – slik jeg ser det – sammen med Albert Einsteins ord: «Vi kan ikke løse våre problemer med den samme tenkningen som har skapt dem.» Spørsmålet blir da: Hva slags tenkning må her utvikles? Kan vi håpe på at Jonas Støre og Trygve Slagsvold Vedum vet hvordan avvikle New Public Management? Det blir ikke lett.
Enhver lærer vet at det genuine ved deres profesjon ligger nærmere teaterscenen enn kontorpulten. Et virke basert på egen regi, hvorav inngår spontane justeringer – basert på situasjonstilpasset fleksibilitet. Denne form for autonom kreativitet, er – sett gjennom NPM-brillene, en faktor man ikke våger å stole på. Dette til tross for forskning som viser at økt autonomi gir økt ansvarlighet – en drivkraft enhver godt voksen person kjenner fra sitt eget liv. Det som naturlig springer ut av individets vilje til å ta det hele og fulle ansvar for egen virksomhet (etisk individualisme).
Les også: Reagerer på ulik praksis i Oslo: – At noen barnehager velger å stenge helt skaper usikkerhet
En kilde som aktiviseres gjennom fagdidaktisk kreativitet og aktsom tilstedeværelse i elevenes livsverden. Fordi undervisningsfeltets empiri ikke kan erverves på annet vis, påtvinges lærerne å omsette dette innholdet til skjema. Et «skuebrød», hvis formål er å gi et skinn av kontroll, oversikt og ansvarlighet. På skjermen.
At deler av feriene går med til etterarbeid og planlegging med diverse fagdidaktiske og sosialpedagogiske avveininger, er muligens ikke kjent for andre enn lærerens nære familie? Å ta for lett på dette usynlige forberedelsesarbeidet straffer seg (går ut over elevene) når man entrer «manesjen». At skoler skiftet farge fra gult til rødt over natten er på det vis symptomatisk for lærerprofesjonens stilling i samfunnet.
Å forstå hva det vil si å måtte kaste rundt på planer – som møysommelig har modnet frem på grunnlag av erfaringer i møte med det aktuelle faget, ulike klasser og enkeltelever – krever kunnskap om lærerprofesjonens betingelser og egenart. Det kunne kanskje vært lagt inn som et nødvendig kompetansekrav enhver skolepolitiker med ambisjoner på lærerens vegne, må oppfylle? En sertifisering med tallkarakter 4 som nedre grense, i tråd med kravet til lærernes matematikkunnskaper? Et krav som har ført til at vi har mistet mangt et læreremne. Eller skal vi heller se om vi har noe å lære av finnene? De har vist at det er fullt mulig å praktisere et skarpere skille mellom politikk og pedagogikk.
