Hareide går hvis KrF går til høyre

Tida er inne for det endelige oppgjøret.

I helgen sa landsmøtet til KrFU ja til Erna Solberg og Frp. Partiungdommen er som moderpartiet splittet. 47 stemte for å gå i regjering med Høyre, Venstre og Frp. 33 stemte mot. Vedtaket var en kalddusj for partileder Knut Arild Hareides linje om å åpne for regjeringssamarbeid med Ap og sentrum.

Ungdommens ja til å gå inn i Solberg-regjeringen blir ikke avgjørende for Hareides og KrFs endelig valg, men det gjør det tyngre for Hareide få tilslutning til det handlingsrommet han trenger for å teste ut muligheten for en sentrum/Ap-regjering. Hareide kommer ikke til å følge rådet om å gå i inn i den sittende regjeringen. Skulle ungdommens høyrevri blitt vedtatt av moderpartiet, må partiet se seg om etter en ny partileder. Ingen står klar til å overta som leder hvis Hareide går av i høst. Det at det ikke er noen klar utfordrer til lederjobben gjør det vanskeligere for motstanderne av Hareides linje å vinne fram.

For Hareide vil det å ta KrF inn i regjeringen ikke bare være et brudd på hans valgløfte om ikke å regjere sammen med Frp. Det vil også være et sammenbrudd for Hareides verdisyn. I boka «Det som betyr noe. Et KrF for vår tid», lanserer han KrF som et «fellesskapsparti». Han tar et oppgjør med høyresidens liberalisme. Hareide er rosende i omtalen av Ap og spesielt Jonas Gahr Støre som har snakket åpent om sitt kristne verdisyn. KrF-lederen mener at Sp står KrF nært og han ser ikke på SV som et ytterfløyparti. Den rollen mener han at Rødt har overtatt. Det er ventet at Hareide på partiets landsstyremøte fredag vil utdype dette, og at det han da sier vil peke mot sentrum og venstresiden.

KrF har vært på sitt beste i perioder der partiet har stått fram som et blokkuavhengig sentrumsparti. Sentrumsregjeringen Bondevik ble en suksess. Regjeringen samarbeidet både med høyresiden og venstresiden. Siden 2001 har KrF samarbeidet med høyresiden. Skal KrF gjenvinne troverdighet som et blokkuavhengig parti, er tida inne for å gå til venstre.

KrF holder ikke lenger ut med å vente med avklaringen om samarbeidsspørsmålet. Posisjonen som vippeparti i Stortinget har gitt politisk uttelling, men ikke ny velgertilslutning. På gjennomsnittet av meningsmålingene så langt i september har KrF en oppslutning på 3,6 prosent. Det kan være en mager trøst at regjeringspartiet Venstre har et snitt på 3,5 prosent. Regjeringsdeltakelse betyr ikke automatisk flere velgere.

Før helgen meldte både NRK og Bergens Tidende at KrF vil bestemme seg for å vende regjeringen ryggen. I så fall har ikke Solberg-regjeringen lenger et borgerlig flertall i Stortinget. Dermed har det oppstått en dramatisk ny situasjon. Muligheten for regjeringskrise i høstsesjonen er rykket mange skritt nærmere.

Regjeringen kan falle på beredskapssaken. Det kan hende at KrF går sammen med de andre opposisjonspartiene om et mistillitsforslag mot regjeringen fordi den ikke har fulgt opp Stortingets vedtak og ikke gitt Stortinget god nok informasjon om arbeidet med å sikre borgerne mot terror og sabotasje.

Regjeringen kan også falle på statsbudsjettet, hvis KrF velger venstresiden. Regjeringen kan da ikke regne med KrF som støtteparti under budsjettbehandlingen. Regjeringen kan bli tvunget til å søke støtte hos Ap eller Sp. De kommer ikke til å hjelpe regjeringen med budsjettet. Statsminister Erna Solberg har da ikke noe annet valg enn å gå av etter et kabinettsspørsmål.

Teppet for en slik dramatisk forestilling har nå også gått opp for Høyre. Det er grunnen til at statsminister Erna Solberg tok seg tid til å møte på KrFUs landsmøte fredag. Hennes gjesteopptreden var kanskje med på å få flertall for ja til Solberg-regjeringen.

Utspillet til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i Dagens Næringsliv mandag der Høyres «sjefideolog», som avisen kaller ham, ber KrF merke seg at Ap har tatt et langt steg i retning Rødt og SV, har motsatt virkning. KrF-folk er ikke lettskremte. De skremmes ikke av blå ballonger. I den grad man kan hevde at Ap har tatt et langt politisk steg, er det i retning sentrum.

KrF får det ikke lett uansett hva partiet faller ned på. Den høyrevridde delen av partiet vil henge med hodet. Noen kan finne på å melde seg ut. Store deler av KrFs velgermasse kan reagere positivt. Medborgerundersøkelsen i regi av Universitetet i Bergen og Rokkansenteret viste at KrFs motvilje mot Frp økte fra valget i 2013 til valget i 2017. 72 prosent av KrFs velgere sa at de mislikte Frp mot 64 prosent i 2013. KrFs velgere er ifølge undersøkelsen mer åpne for Ap enn det KrF-ledelsen var i forrige valgperiode.

Regjeringssamarbeid med Ap og Sp vil bli historisk. Det vil vekke oppsikt. KrF trenger et oppsiktsvekkende grep for å komme ut av krisen.