Frps kunnskapsløse kriminalpolitikk

Takk til Dagsavisen som har rettet oppmerksomheten mot det som skjer i kriminalomsorgen! Jeg har i flere leserinnlegg i lokalaviser tatt til motmæle mot Frps kriminalpolitikk, som etter min mening er tuftet på synsing og kunnskapsløshet.

Noe av det siste er at Frps Helge André Njåstad tar til orde for et «strengere soningsregime», og ikke «flere kosetiltak» for innsatte som utøver vold overfor betjenter.

Jeg vil fokusere på det erfaring og kunnskap viser om det et fengsel skal være, og det fengselsbetjentene skal jobbe med.

I en artikkel i Dagsavisen (3. mai) formidler fengselsbetjent Jonathan erfaringsbasert kunnskap og kompetanse. Han sier at uttalelsene fra Frp om strengere og mer straff, først og fremst strider mot virksomhetsstrategien til kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen skal ha en straffegjennomføring som fører til endringer for de innsatte. Strengere soningsregime vil, ifølge Jonathan, være å tråkke på menneskerettigheter i en situasjon der det allerede er for mye isolasjon i norske fengsler.

Uønsket atferd fører til konsekvenser som flytting fra fellesskapsavdelinger til restriktive avdelinger og innlåsing. Når innsatte med uønsket atferd blir innelåst uten fellesskap, må det tilbys menneskelig kontakt, da mer isolasjon vil føre til flere uønskede hendelser.

Jonathan viser tydelig sin erfaringsbaserte kunnskap, kompetanse og menneskesyn – noe som Fremskrittspartiet og alle politikere ikke bare bør lese overfladisk, men fullt ut forstå!

Altså gjelder det å gi kriminalomsorgen de ressursene som trengs for å gjennomføre et fengselsopphold der det «umenneskelige» med et «strengere soningsregime», byttes ut med godt utdannede fengselsbetjenter. Og så mange fengselsbetjenter at de har tid til å jobbe godt med den «dynamiske sikkerheten» som Jonathan viser til.

En hovedhensikt for meg med å gjennomføre et doktorgradsarbeid som pensjonert fengselsførstebetjent, har nettopp vært å kunne imøtegå den kunnskapsløsheten som Frp fremmer som god kriminalpolitikk.

Et sentralt forskningsresultat for at innsatte skal kunne endre atferd, er at innsatte og ansatte møtes som likeverdige personer i rehabiliterings- og endringsarbeidet. Det å møtes som likeverdige personer betyr absolutt ikke å tre inn i «kosetiltak».

Ut fra den tilliten som skapes gjennom likeverd, får fengselsbetjenten nesten automatisk mulighet til å være hjelper og grensesetter overfor den innsatte.

Hjelp og grensesetting henger uløselig sammen, der grensesettingen skjer som oppdragelse gjennom rettledning – være tydelig på hva den innsatte må gjøre for å komme ut av kriminalitet, som ofte er forbundet med rus – og veiledning gjennom gode reflekterende samtaler, der den innsatte sammen med betjenten finner veien videre.

En slik måte å jobbe på handler om alt annet enn å iverksette «kosetiltak».

Det handler om beinhard jobbing for den innsatte som ønsker å jobbe seg bort fra kriminaliteten, finne nye venner, skaffe seg jobb med vanlig inntekt og alt det som følger med det å tre inn i noe nytt.

Det handler også om at Norge må ha en kriminalomsorg med god økonomi, og så godt utdannet betjentstab og øvrige ansatte at det er mulig å møte de innsatte på en slik måte at de får sjansen til å ta fatt på den knallharde jobbingen det er å bekjempe kriminell atferd, og i mange tilfeller rus.

Les også: Suget etter pillene ble for stort. Daniel «måtte» rane apoteket

Les også: Voldshendelse i Oslo fengsel: – Vi ser veldig alvorlig på denne saken

Les også: Osloskolen har fått 50 pålegg for å stoppe vold og trusler mot lærere (+)