Du trenger oss mer enn du tror, Erna Solberg

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fra tid til annen dukker det opp en gjenkjennelig debatt i norsk offentlighet om nytteverdien av humanistisk og samfunnsvitenskapelig kompetanse.

Sist ut i denne sammenheng er Høyre-leder Erna Solberg, som i Aftenposten (5. juni) tok til orde for at universitetene må tvinges til å starte flere «nyttige» studieplasser – og legge ned andre.

Uttalelsene følger i sporene til Fremskrittspartiet, som også vil kutte det de kaller «unødvendige» studieplasser og styre unge bort fra samfunnsfag og humaniora.

Dette er ikke enkeltstående utspill. Det er starten på en politisk linje der høyere utdanning skal styres etter en snever nytteforståelse. Der verdi måles i lønnsomhet, ikke i innsikt. Og der alle som ikke «produserer noe konkret» mistenkes for å være overflødige.

Vi som har bakgrunn fra samfunnsfag og humaniora er ikke luksusvare. Vi er limet. Vi er rådgiverne, byråkratene, journalistene, lærerne og forskerne som får politikk til å virke i virkeligheten.

Hvis dere vil gjennomføre den politikken dere foreslår, da er dere fullstendig avhengige av «de overflødige» som kan utforme, forankre – og få politikken innført.

Vil vi lykkes med grønn omstilling, fritt brukervalg, KI-regulering, offentlig effektivisering eller tillitsbasert velferd? Da trenger vi mer enn teknologi og tall. Vi trenger folk som forstår mennesker, språk, makt og samfunn.

Vi lever i en tid med fallende tillit til politikere og institusjoner. Desinformasjon flommer fritt. Ungdom eksponeres for sosiale medier som skyter ut innhold uten kritiske blikk, eller sunn fornuft.

Regulering av sosiale medier har politikerne ikke klart å gjøre noe med i tide. Og nettopp her kommer «de overflødiges» kompetanse til syne. Ved å undervise. Ved å bygge motstandskraft. Ved å gjenreise tillit.

Vanskelige sykefravær må følges opp over lang tid

Når dere snakker ned utdanningene som gir denne kompetansen, så snakker dere ikke bare ned noen studiepoeng. Dere snakker ned de strukturene som holder demokratiet oppe i turbulente tider.

Ja, utdanning må svare på samfunnets behov. Men vi får ikke færre sykepleiere fordi det finnes ledige studieplasser på filosofi. Kanskje bør vi heller peke på elefanten i rommet, og begynne å snakke om lønns- og arbeidsvilkår.

Har ikke Høyre og Frp fått med seg at det er ytre krefter som prøver å påvirke demokratiet vårt, har dere glemt at det er uro i verden – og har dere allerede glemt at tilliten til politikerne er på fallende kurs?

Det pågår akkurat nå en debatt i våre naboland, der det påpekes at man trenger mer «åndelig opprustning» som del av totalberedskapen.

Vi kan bruke andre begreper i Norge, men bør likevel stille oss spørsmålet: Er målet bare å fylle hull i arbeidsmarkedet, eller vil vi også ha borgere som forstår helheten både i freds- og krisetid, tenker kritisk og deltar aktivt i demokratiet?

Sats på pappa, ikke bare politi

Dette er ikke et forsvarsinnlegg for at vi skal ha flere med samfunnsvitenskapelig eller humaniora-bakgrunn, men en reell invitasjon: Vi har nemlig ikke råd til slike utspill i en urolig tid.

Vi er klare for å diskutere hvordan vi kan styrke relevansen i høyere utdanning. Men den samtalen må ikke starte med å sette verdien av ulike kunnskapsformer opp mot hverandre.

Den må starte med helheten og med hvordan vi kan bygge landet sammen for generasjonene som kommer etter oss - også etter valgkampen.

Keffiyeh, klovnenese og folkerettsbrudd