
Debatt
Vanskelige sykefravær må følges opp over lang tid
Hver dag mister vi mennesker som norsk arbeidsliv kunne ha beholdt. Arbeidsgivernes, og spesielt ledernes, kompetanse må styrkes.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Etter at vi la bak oss vinteren, la vi også bak oss en intens debatt om den norske sykefraværsordningen. Debatten holdt på å rive i filler partssamarbeidet og rystet grunnvollene i norsk arbeidsliv. Heldigvis viste partssamarbeidet seg å være robust.
Nå har debatten stilnet og er tilsynelatende «water under the bridge». Men folk slutter ikke å rammes av kreft, utsettes for trafikkulykker, miste noen de har kjær, eller av andre årsaker bli sykmeldt – selv om det ikke lenger står øverst på den politiske dagsordenen.
Livet inntreffer like sterkt, selv om den politiske dagsordenen skifter.
Å styrke arbeidsgivers kompetanse i å håndtere komplekse og langvarige sykdomsforløp er derfor et arbeid som ikke må glemmes, selv om debatten nå ligger brakk fram til høstens valg eller neste IA-forhandling.
Mange ledere, uansett om de har formell lederutdanning eller ikke, er dårlig forberedt på det som kanskje er den mest krevende lederoppgaven av dem alle: Å følge opp en kollega som rammes av alvorlig sykdom eller livskrise.
Dette er en del av arbeidslivet man sjelden snakker om i lederutviklingsprogrammer – og som knapt nok er berørt i lærebøkene om ledelse.
Det finnes lite støtte i ledelsesteorier om hvordan ledere kan håndtere situasjoner der en ansatt får en alvorlig diagnose, opplever stor personlig sorg eller gradvis forsvinner ut av arbeidslivet på grunn av en usynlig sykdom.
I slike situasjoner hjelper det ikke alltid med lang utdanning og gode intensjoner – hvis man ikke har riktig verktøy. Og selv ledere med helsefaglig bakgrunn møter en ny utfordring når egne ansatte blir sykmeldte, og de skal følge dem opp i lederrollen – og ikke som behandlere.
Det finnes få andre situasjoner der det er så viktig å stå støtt som leder, som når en ansatt blir alvorlig syk eller skadet.
Når slike situasjoner oppstår, må mange ledere improvisere. Noen gjør sitt beste uten opplæring eller støtte. Andre trekker seg unna og håper helsevesenet tar over. Noen ganger fungerer det, andre ganger ikke.
Jeg har gjennom flere år forsket på hvordan ledere kan støtte ansatte når liv og helse står på spill. Det som overrasket meg mest, var hvor lite dette temaet er løftet frem i ledelsesfaget. Det er et betydelig kunnskapshull.
For mange ledere er dette en reell og tilbakevendende del av jobben, og det finnes få andre situasjoner der det er så viktig å stå støtt som leder, som når en ansatt blir alvorlig syk eller skadet.
For å bidra til å fylle dette tomrommet har jeg skrevet en bok om temaet. Den bygger på både forskning og praksiserfaring, og har som mål å gi ledere en stødigere plattform i møte med krevende og langvarige sykefraværssituasjoner.
Når skjebnen treffer, venter den ikke på utfallet av politiske utredninger.
Den lover ingen raske løsninger, men håpet er å gjøre ledere litt tryggere når livet rammer hardt og veien tilbake til jobb for den ansatte virker lang og uoversiktlig.
I debatten som raste i vinter, tok jeg til orde for at det – både fra partenes og politisk hold – måtte settes inn ressurser for å styrke arbeidsgiveres kompetanse på dette feltet.
Ikke i morgen. Ikke ved neste valg. Ikke ved neste IA-forhandling – men for mange måneder siden.
Flere politikere uttrykte støtte, men så langt har det vært stille på handlingssiden. Jeg utfordret også politikerne til å tenke nytt rundt sykelønnsordningen.
For grupper som trenger mer tid, foreslo jeg å utvide ordningen til to år. Noen lyttet og var enige, andre uenige – men også den debatten har stilnet.
Men fortsatt mister vi hver dag mennesker som norsk arbeidsliv kunne beholdt. Når skjebnen treffer, venter den ikke på utfallet av politiske utredninger.
Å ruste ledere bedre til å møte komplekst og sammensatt sykefravær – og å bedre systemet for dem som rammes av langvarig sykdom – er ikke en oppgave som løses med retorikk alene eller gjennom politiske skippertak.
Det krever evne til å sette seg inn i ny kunnskap, vilje til langvarig samarbeid og kraft til å handle. Det er slik vi beveger oss fra festtaler til faktisk praksis, viderefører det beste i den norske modellen og bevarer verdens beste arbeidsliv.
Det skal bli spennende å se hvilke partier som går inn i valget med dette som valgflesk på grillen – og hvilke partier som går inn med reell vilje og intensjoner om å følge opp med handling på dette området.