Michael Madsen (1957 – 2025): Den poetiske villmannen

Michael Madsen er død, 67 år gammel. Hollywoods evige «bad guy», mannen som i rollen som Mr. Blonde danset til sangen «Stuck In The Middle With You» mens han torturerte et gissel bare for å slå i hjel tiden og endte opp med å kutte av ham øret. Det er en av de mest ubehagelige scenene noensinne, helt sentral i filmen «Reservoir Dogs» og en av grunnene til at Quentin Tarantino ble Hollywoods mest fryktede, men også ettertraktede regissører.

Metodeskuespilleren Michael Søren Madsen ble født i Chicago av danskættede foreldre. Moren var poet, dramatiker og regissør, faren jobbet i brannvesenet og var ifølge Madsen selv en «brutal fyr». Skuespilleren Virginia Madsen er Michaels søster. Også privat har han vært noe av den villmannen han ofte har framstilt på film. Søsteren hyller broren på karakteristisk vis etter at det ble kjent at han er død, av hjertestans hjemme i Malibu, California: «Han var torden og fløyel. Ugagn pakket i ømhet. En poet forkledd som en lovløs».

Han droppa ut av skolen som 14-åring, hadde noen år inn og ut av institusjoner og fengsler, og fant samtidig diktere som Kerouac og Burroughs. Etter å ha sett Robert Mitchum på lerretet ville han spontant bli skuespiller. Å brenne lyset i begge ender fortsatte han med også store deler av sitt voksne liv, et liv fylt av store kontraster mellom det poetiske og ømme, og det tilsynelatende brutale og impulsive. Verst gikk det nok ut over han selv. I fjor ble han arrestert etter at en krangel med kona skal ha endt voldelig. 

Når han langt ute i karrieren klagde over roller han ikke hadde fått,
og at ikke bransjen hadde fanget han opp når han hadde det som verst,
hadde det ofte noe med hvor han var, eller hvor langt nede han var,
da de aktuelle rollene ikke kom hans vei.

Uansett var han en formidabel skuespiller, med en elektrisitet lik en ung Marlon Brando, og et blikk som gjorde selv den minste scene til en fest. Skuespillerkarrieren startet han i et av USAs mest myteomspunne teaterkompanier, Steppenwolf, som lærling under John Malkovich. De første filmrollene fikk han på begynnelsen av 1980-tallet, men det var med «Reservoir Dogs» (1992) og Mr. Blonde-rollen at han ble et navn mange la merke til. Han ble også en av Tarantinos nærmeste, både som skuespiller og menneske.

Den store mannen med det uberegnelige, såre hundeblikket, den framoverlente holdningen og en aura av den amerikanske lovløsheten fra de tidene man gjerne romantiserer, var også poet, med en rekke diktsamlinger bak seg.

Da han døde hadde han planer for publiseringen av en ny diktsamling, «Tears for My Father: Outlaw Thoughts and Poems». Boken «Burning in Paradise» ble gjendiktet til norsk i 1998, og Madsen herjet selv rundt i Oslo mens han lanserte boken, stilte på Cinemateket og leste dikt som var like røffe som han selv etter en lang natt på byen. 

Han var gift tre ganger, siden 1996 med DeAnna Morgan. Han var far til sju barn, hvorav seks er i live i dag. Sønnen Hudson Lee, Afghanistan-veteran, døde bare 26 år gammel i 2022. Christian Madsen, Michaels sønn fra et tidligere ekteskap, har gått i farens fotspor som skuespiller, og er blant annet kjent fra filmen «Divergent».

Michael Madsen ble en av USAs mest hardtarbeidende skuespillere, i filmbasen IMDB listet opp med over 300 roller, inkludert stemmeroller. Han skulle spille, eller rakk å spille inn, hele 18 filmer som ennå ikke har hatt premiere. Madsen likte å fortelle at han var evig blakk og at han spilte i så mange «drittfilmer» kun fordi han trengte pengene. Det ble mange av disse rollene, den ene ofte den andre lik, slik det gjerne blir når skuespillere blir «typecastet» som det heter ut fra sine mest suksessrike roller.

I et intervju med Dagsavisen for mange år siden fortalte han at: «jeg trenger den ene filmen som vil forandre alt, som Nicolas Cage opplevde etter «Leaving Las Vegas», og min søster Virginia nå opplever etter «Sideways».

Men ofte ble det ikke mange minuttene han var med i filmene han fikk roller i.For en type som Madsen, med et utseende som ikke akkurat ga han rollene som kontorknekt eller førsteelsker, var det ikke lett å bryte ut av skurkeprofilen.

Men innenfor den sjangeren skapte han også mange roller som står igjen i filmhistorien som glitrende øyeblikk av stor kunst. «Reservoir Dogs» ikke minst.

Men vi husker også drapsmannen Budd i «Kill Bill»-filmene, Sonny i «Donnie Brasco» mot Johnny Depp og Al Pacino og igjen hos Tarantino i «The Hateful Eight». Han hadde en fin liten rolle i «Thelma and Louise», som Louises kjæreste, men av de mannlige skuespillerne i den filmen er det gjerne kun gjennombruddsrollen til Brad Pitt som blir husket. Skuespilleren som fikk hovedrollen i Tarantinos «Ingloriuos Basterds» mens Michael Madsens påtenkte rolle ble skrevet ut.

Slike ting ble noe Michael Madsen skulle erfare mange ganger opp gjennom en vinglete karriere. Han var påtenkt rollen i «Pulp Fiction» som gikk til John Travolta. Han spilte inn «Kill Bill»-filmene uten honorar fordi de store stjernene hadde fått alt budsjettet. Han ble også lovet hovedroller i «LA Confidential» og «Natural Born Killers». 

Han drømte om den ene rollen som skulle gjøre han til en like stor stjerne som de han alltid strakte seg etter.
Snarere er det summen av alt det Madsen var og ikke ble som skaper storheten.
Alt det som gjør at han nå hylles som en av Hollywoods og USAs aller fremste skuespillere og filmpersonligheter.