Det er irrasjonelt å gjøre formuesskatten så omstridt

Professor emeritus i økonomi Kalle Moene sier i Dagsavisen 11. mai at å fjerne formuesskatten kan gjøre skattesystemet illegitimt. Norge, ett av virkelig få land med formuesskatt, har 0,07 prosent av verdens befolkning.

Ønsket om et omfordelende skattesystem deler vi med mange, ikke minst nordiske naboer. Deres skattesystemer mangler ikke legitimitet.

Det har vakt oppsikt internasjonalt at vårt skattesystem har gitt skatteflukt og massive protester. Det er et hovedtema ved stortingsvalget.

Spesielt har det utløst harme og svekket systemets legitimitet at utlendinger slipper, mens norske bedriftseiere tas. Ingen økonomisk teori kan forsvare det.

Norge har hatt bred oppslutning om et internasjonalt sett høyt skattenivå. Formuesskatten, inkludert skatt på nødvendig aksjeutbytte for å betale den, utgjør bare to prosent av samlet skatteproveny. Det er irrasjonelt å la en så liten andel gjøre skattesystemet så omstridt.

Enkelte politikere bruker fortsatt det falske begrepet «nullskatteyter». Men få fagpersoner vil som Moene si at «for mange av de rikeste … er formuesskatten den eneste skatten de betaler».

Skatterett dreier seg om realiteter, ikke formaliteter. Moene vet godt at en aksjonærs andel av selskapets skatt inngår i skattesatsene.

Sentralt i Dagsavisens oppslag er at politikerne bør være ærlige og opplyse om sin formue og gevinst ved at formuesskatten oppheves. Avisen refererer professor Jan Frithjof Bernt som sier at dette ikke er et habilitetsproblem.

Men avisen berører ikke den utfordring at en åpenhetslinje lett blir ensidig. Med Trygve Slagsvold Vedum som finansminister fikk landbruket et rekordsjenerøst oppgjør. Vedum er en velstående bonde, men uten at det under forhandlingene fremgikk hvor mye han tjente på resultatet.

Dagsavisens oppslag og Moenes uttalelser kan gi inntrykk av at det er noe illegitimt med folkevalgte med formue.

Det perspektivet kan snus. Norge har en stor oljeformue, men betydelige utfordringer med fremtidig verdiskaping som gir velferd til alle. Da er det bra at enkelte sentrale politikere har et forhold til det å eie, og det å tjene og tape.

For enkelte kan det ha uroet mer da Klassekampen og Finansavisen for et par år siden viste at de fleste på Stortinget ikke kom over grensen for formuesskatt – i år er det 1.760.000 kroner.

Man skal selvfølgelig ikke kreve skattepliktig formue for å stille til valg, men hvor er kunnskapen og legitimiteten til å skape rammene for verdiskaping, hvis man ikke selv har prioritert sparing?

Les også:Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Les også: Nordmenns økonomiske håp stuper. Eksperter: – Forstår det godt

Les også debatt: Er det litt for høy promille der ute på Oslos høyrekant?

Les også debatt: Pengegaver påvirker partienes prioriteringer