Debatt
Teknisk etat får varme dresser, men barnehageansatte må betale selv
Kvinner har de tyngste yrkene og de dårligste arbeidsforholdene, men får ikke yrkesskadeerstatning. Til og med nødvendig arbeidstøy mangler de.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Om en måneds tid leverer det offentlige utvalget om kvinners arbeidshelse sin utredning. Unio er spent på om det her kommer konkrete forslag som kan bedre kvinners helse og rettigheter i arbeidslivet, og ikke minst om de blir fulgt opp.

Vi opplever motvillige arbeidsgivere og et regelverk som i praksis er kvinnediskriminerende. Akkurat nå kjemper Unio to kamper som er eksempler på dette.
Den ene er at kvinner skal få nødvendig arbeidstøy på jobb. Den andre er at de fysiske og psykiske arbeidsmiljøbelastningene i de kvinnedominerte yrkene skal anerkjennes som risikoer på samme måte som i de mannsdominerte yrkene.
Verken arbeidsgiverne eller våre lovgivere tar på alvor at kvinner har de mest fysisk og psykisk belastende yrkene.
I en studie fra OsloMet (2023) fant forskerne at i de aller tyngste yrkene, med både fysiske og psykiske belastninger, er det nesten bare kvinner. Hele åtte av ti er kvinner i de yrkene der de fysiske belastningene er høye, og der det i tillegg er høye jobbkrav og lite kontroll over egne arbeidsoppgaver.
Blant de minst fysisk krevende yrkene med lavest jobbkrav og høyest grad av kontroll over egne arbeidsoppgaver – de som forskerne kaller «kremjobbene» – er ni av ti menn.
Har du høye krav på jobb og liten kontroll over arbeidssituasjonen din, er det store sjanser for at du vil utvikle sykdommer og sykefravær, få en tidlig avgang fra arbeidslivet og i verste fall bli ufør. Det er bekreftet i mange studier.
Verken arbeidsgiverne eller våre lovgivere tar på alvor at kvinner har de mest fysisk og psykisk belastende yrkene. Samtidig anklager vi de samme kvinnene for å ha et for høyt sykefravær.
Visste du at sykepleierne i hjemmetjenesten og barnehagelærerne som leker med ungene dine i vinterkulda fortsatt kjemper harde kamper med arbeidsgiver om å få arbeidstøy som gjør at de ikke fryser på jobb?
De må i de fleste tilfeller selv sørge for varme klær.
Ser du noe lignende når teknisk etat kjører rundt i firehjulstrekkerne sine eller når veier skal utbedres? Neida; både vernesko og varme dresser ser du da. Og det skulle bare mangle!
Det er systematiske forskjeller i arbeidsmiljøet i den mannsdominerte tekniske sektoren og de kvinnedominerte yrkene.
Unio vil gjøre noe med det urimelige i at kvinneyrkene ikke får de samme rettighetene til arbeidstøy som menn. Arbeidsgiveren KS er ikke enig. Derfor endte forhandlingene om dette med brudd i januar, og blir behandlet i en sentral nemnd i april.
I mannsdominerte bransjer er arbeidstøy en selvfølge, mens kvinnedominerte yrker fortsatt opplever manglende tilrettelegging. Dette er ikke bare et spørsmål om komfort, men om helse, sikkerhet og verdsetting av det arbeidet som utføres.
Det er kjønnsdiskriminerende at belastningslidelser fortsatt ikke skal omfattes av yrkessykdomslisten. Ni av ti som får godkjent yrkessykdom er menn. Samtidig vet vi at det er flest kvinner som blir uføretrygdet.

Kvinner liker å jobbe med folk og søker seg gjerne til relasjonelle yrker. Norge trenger i aller høyeste grad denne arbeidskraften. Arbeid med mennesker er meningsfylt, men også sterkt relasjonelt – både følelsesmessig og fysisk, og kan innebære høy risiko for utvikling av helseskader over tid.
De psykososiale belastningene i kvinnedominerte yrker i helse- og omsorgssektoren, skole og barnehage er preget av at de ansatte skal håndtere folk som ofte er i sårbare situasjoner. De skal være profesjonelle i yrkesutøvelsen, og er ofte alene om å håndtere andres følelser.
Vi må lære av gutta – av det systematiske arbeidet som er gjort i industrien.
I den Unio-initierte Fafo-undersøkelsen «Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor» (2022) fant man at det er systematiske forskjeller i arbeidsmiljøet i den mannsdominerte tekniske sektoren på den ene siden, og de kvinnedominerte sektorene helse, omsorg og undervisning på den andre siden.
Det omfatter tilgangen på utstyr og arbeidsklær, graden av heltid versus deltid, lederspenn, faste stillinger versus utstrakt bruk av vikariater og synlige skader (uhell) versus usynlige skader (slitasje).
En av de intervjuede sier det i klartekst: «Han som jobber med dørlåsen kan sette en planke over og gjøre resten ferdig i morgen. Det er en helt annen tilnærming når du jobber med folk. Det blir nok for lite hensyntatt og strikken strekkes lengre enn den burde».
Vi må lære av gutta – av det systematiske arbeidet som er gjort i industrien.
Vi må lære av gutta – av det systematiske arbeidet som er gjort i industrien. Det er forskjell på å jobbe på stillas og å jobbe med pasientbehandling på et sykehus. Både arbeidsmiljøloven og det løpende HMS-arbeidet må fornyes og forbedres.
Arbeidstilsynet har foreslått viktige forbedringer av regelverket om psykososialt arbeidsmiljø, men arbeidsgiverne har over lengre tid vært motstandere av endring. Vi har ikke sett at de er sitt ansvar bevisst og vist vilje til endring. Men det er lys i tunnelen. Regjeringen jobber nå med en løsning som gir håp for kvinnene.
Fortsatt er det slik at det som virker opplagt urettferdig og kvinnediskriminerende, går det tregt å vende.
Les også: Sjefene avviser stadig flere sykmeldinger. Fagforeningsveteran er sjokkert
Les også: Gode arbeidsfolk havner på Nav. Nå slår bransjen alarm
Les også kommentar: Hun har vært brubyggeren i LO-familien
Les også: Stadig flere frykter å falle utenfor arbeidslivet: – En tragedie for Norge (+)