Debatt

Forbud mot oljeleting er farlig

Hadia Tajiks forslag om å begrense norsk oljeleting er en farligere gambling enn å tillate letingen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen 3. oktober tar Arbeiderpartiets Hadia Tajik til orde for å forby oljeselskapers mulighet til å lete etter olje og gass i områder hvor det ikke finnes infrastruktur. Klimautvalget, som la frem sin rapport i oktober i fjor, konkluderte på samme måte.

Tajik fremmer dette som ledd i debatten om Arbeiderpartiets stortingsprogram. I programkomiteen ville alle utenom ett medlem fortsette dagens praksis, uten en slik begrensning.

Hadia Tajik begrunner sitt synspunkt dels med at etterspørselen etter olje og gass skal falle. EU har lansert ambisiøse klimamål, og vil at innbyggere og bedrifter i EUs medlemsland skal bruke svært lite olje og gass allerede i 2040.

Det kan hende EU får rett i dette. I så fall blir markedet for norsk olje og gass mindre. Kanskje det til og med bygges ut noen oljefelter som ikke blir lønnsomme, hvis vi fortsetter med vanlig letepolitikk. Da vil noen oljeselskaper, og dermed staten, ha sløst bort noen investeringer.

Øystein Sjølie, forfatter av «Oljeboka» og høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet

Langs disse linjer sier Tajik at Norge gambler på at internasjonale klimamål står for fall hvis vi fortsetter oljeletingen. Det er én måte å se det på.

En politikk for å begrense oljeleting ytterligere i Norge vil imidlertid også være en gambling. For det kan hende at EU ikke får rett. Konsekvensen av å bomme med denne gamblingen vil være mye mer alvorlig.

En politikk for å begrense oljeleting ytterligere i Norge vil være en gambling. For det kan hende at EU ikke får rett.

Hensikten med et forbud mot oljeleting utenfor dagens infrastruktur er at Norge skal ha mindre olje og gass å tilby om noen år. Hvis EUs innbyggere og bedrifter likevel trenger olje og gass, må de i tilfelle kjøpe dette fra noen andre enn Norge.

EU har allerede hatt en ganske tøff klimapolitikk, som blant annet har ført til at mye av europeisk tungindustri er lagt ned. Klimapolitikken til EU har de siste par årene møtt betydelig motstand i mange EU-land.

Samtidig ser det ut til at det er vanskeligere og dyrere å oppfylle klimamålene nå enn det gjorde for noen år siden. Mange prosjekter og selskaper innen fornybar energi har fått store økonomiske problemer i det siste.

Det virker absolutt fornuftig å forberede seg på en mulighet for at EU-land vil trenge mye olje og gass i fremtiden også.

Det er, i alle fall foreløpig, umulig å komme seg ut av nøden i fattige land uten å bruke ganske mye fossil energi – særlig olje.

Tajik viser videre til at energibyrået IEA har sagt at det ikke er behov for investeringer i petroleumsprosjekter med lang levetid hvis verden skal være netto null, altså fri for klimagassutslipp, i 2050.

Det stemmer. I 2021 laget IEA en rapport som skulle vise en mulig utvikling til netto null i 2050. Ifølge rapporten skulle verdens forbruk av olje i tilfelle falle med 28 prosent fra 2019 til 2030, et enormt kraftig fall. Foreløpig har forbruket økt med 3 prosent siden 2019.

Grunnen til denne økningen er at forbruket i mange fattige land øker, når disse landene også øker sin velstand. Som jeg skriver om i min bok «Oljeboka» er oljen drivstoffet for maskiner i landbruk, transport og bygg og anlegg – det som gjør livet tryggere og mer komfortabelt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Oljeproduktet propan gjør at mennesker i land med dårlig strømforsyning slipper å lage mat over åpne bål. Det er, i alle fall foreløpig, umulig å komme seg ut av nøden uten å bruke ganske mye fossil energi, særlig olje.

At verden trenger mye olje og gass i 2050 virker dermed som svært sannsynlig. Også Norge vil antagelig gjøre det. Mange av maskinene – traktorene, båtene og bilene – som skal drive Norge i 2050, er her allerede.

Svært få, om noen, vil forby bruk av olje og gass i Norge, selv om 30 år. Det er dermed veldig spesielt å gå inn for å forby leting etter denne ressursen.

De to klart største eksportørene i verden er Saudi-Arabia og Russland. Disse landene vil dermed tjene stort på en innstramming av letemulighetene i Norge.

Leteforbud er derfor også en veldig farlig politikk.

Les også: – Et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder (+)

Les også: Ingen penger til oljepionerene (+)

Les også: Frykter for velferden uten mer olje og gass (+)

Les også: Syke oljearbeidere: Sitter på bevisbyrden selv

Les også: – Disse menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet

Mer fra: Debatt