Innenriks

– Verre enn verst

– Mer penger til alt, unntatt natur og klima, mener Naturvernforbundet om regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025.

Slik oppsummerer nemlig Truls Gulowsen – leder i Naturvernforbundet – regjeringens ferske budsjettforslag for neste år.

– I fjor gikk vi ut og kalte regjeringens budsjettforslag for tidenes verste, men dette er enda verre. Dette er verre enn verst, sier Gulowsen til Dagsavisen.

– Det virker som om vi har en regjering som ikke forstår naturkrisa og klimakrisa ordentlig, og som ikke har sett på forpliktelsene i den globale naturavtalen og klimaavtalen i det hele tatt, fortsetter Gulowsen.

«Krevende å nå»

Disse avtalene tilsier at svært ambisiøse mål – både når det gjelder vern av natur og utslippskutt, skal være nådd innen 2030. Det er det om lag 1.900 dager til.

Regjeringen skriver selv om klima i forslaget til det femte siste forslaget til statsbudsjett før den tid, at «det blir krevende å nå utslippsbudsjettene fram til 2030 med nasjonale utslippskutt alene».

«Det betyr at regjeringen planlegger for å bruke noe fleksible mekanismer, altså kjøpe kvoter fra andre EU-land eller bruke en viss sum kvoter som er holdt av fra EUs kvotesystem, for å oppfylle forpliktelsen», heter det videre.

– Klimaavtalen skal altså oppfylles ved å kjøpe kvoter. Det er en ansvarsfraskrivelse, mener Gulowsen.

– Og når det gjelder naturavtalen skal de oppfylle den med prat, i stedet for å bruke økonomiske eller juridiske virkemidler, fortsetter han.

Gulowsen er skuffet over dette, men ikke overrasket, i etterkant av regjeringens framleggelse av Norsk handlingsplan for naturmangfold – også omtalt som naturmeldingen, 27. september.

– Statsminister Jonas Gahr Støre varslet i forkant av dette en historisk satsing på natur i statsbudsjettet for 2025, med 100 millioner kroner. Det utgjør ikke engang en fjerdedel av kuttet i bevilgningen til skogvern i forslaget til statsbudsjett. Regjeringen har også kuttet mye i de billige og gode naturordningene klimasats og natursats, uten grunn, sier Gulowsen.

Les også: Statsbudsjettet: – Regjeringen har oversolgt løftene sine

«Reduksjon på 444,2 mill.»

«449 mill. kroner som ble lagt inn til skogvern i Stortingets forlik (med SV, journ. anmrk.) om 2024-budsjettet, er ikke videreført», skriver regjeringen i sitt budsjettforslag.

Samtidig er det også gjort andre mindre endringer når det gjelder penger til skogvernet.

«Samlet endring for skogvern er dermed en reduksjon på 444,2 millioner kroner fra 2024», oppsummerer regjeringen.

Dermed blir det langt mindre penger som kan betales i erstatning til skogeiere som sier seg villig til frivillig vern av egne skogområder.

Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er det mange skogeiere som har sagt seg villige til å gi slipp på egen skog, Samtidig er det fortsatt et godt stykke igjen til målet om vern av 10 prosent av skogen, i tråd med et tidligere stortingsvedtak.

– Naturvernforbundet kom med en lang liste av tiltak som dere forventet at regjeringen skulle levere på, i forkant av framleggelsen av forlaget til statsbudsjett. Er det noe av dette regjeringen har levert på?

– Ingenting, svarer Gulowsen.

– Det er riktignok satt av noe mer penger til vedlikehold av jernbanen og fylkesveiene, men de generelle bevilgningene er ikke inflasjonsjustert, så det er også et nettokutt for jernbane.

– Klimakrisa er en av de største utfordringene verden står overfor, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).

Les også: – Jeg er bekymret for at Norge er blitt Europas gjerrigknark

Dette var ønskelista

Dette er noen av de andre tiltakene som Naturvernforbundet håpet det skulle bli satset på i forslaget til statsbudsjett:

  • Fjerning av merverdiavgiften på reparasjoner for å stimulere til gjenbruk og mindre bruk-og-kast.
  • Kutt i bevilgningene til bygging av store, nye motorveier av hensyn til naturen og klimaet.
  • Mer penger til frivillige klimatiltak i regi av kommunene.
  • Mer penger til frivillige naturtiltak i kommunene og til å gjøre kommuneplanene mer naturvennlige.
  • Mer penger til energisparetiltak for folk flest, slik at flere kan senke strømforbruket og strømregningen.
  • Økt innsats innen miljørelatert bistand, blant annet for å hjelpe flere til å få mer miljøvennlig, lokal energiproduksjon, og økt innsats for å ta vare på regnskogen.
  • Fjerning av miljøskadelige subsidier i tråd med den internasjonale naturavtalens mål.

Les også: Eksperter: Statsbudsjettet kunne ha vært strammere

Billigere til Paris

Fagsjef Holger Schlaupitz i Naturvernforbundet, har blant annet merket seg forslaget om å redusere flypassasjeravgiften med nesten 30 prosent.

– Arbeidet for å gjøre transportsektoren mer bærekraftig styrkes ikke av at regjeringen vil redusere flypassasjeravgiften for reiser i Europa. Tvert imot. Å gjøre det billigere å dra på shoppingferie til Paris eller andre storbyer, er ikke veien å gå, sier Schlaupitz.

– Slike flyreiser bør av miljøhensyn bli dyrere, ikke billigere. Om regjeringen er redd for billettprisene for distriktsflyrutene, bør det heller brukes mer penger på å subsidiere disse.

Totalt sett er forslaget til statsbudsjett for 2025 økt med om lag 50 milliarder kroner, sammenlignet med budsjettforslaget for 2024. Bruken av penger fra Oljefondet, har økt til 460,1 milliarder kroner.

– Det er et stort paradoks at regjeringen pøser på med oljemilliarder, men knapt finner penger til å gjøre noe med den krisa som norsk olje er med på å skape, sier Truls Gulowsen.

– Nå er situasjonen med tap av natur og pågående klimaendringer så alvorlig at det haster med kraftfulle tiltak.

Gulowsen påpeker at vi fortsatt er langt unna å nå både natur- og klimamålene. Blant annet er det slik at utslippene av klimagasser skal kuttes med 55 prosent innen 2030. Så langt er de kuttet med 9,1 prosent.

Les også: Midtøsten-ekspert: – Israel har ikke mange venner (+)

«Forsterker klimapolitikken»

Regjeringen selv mener derimot at den «forsterker klimapolitikken» med forslaget til statsbudsjett.

– Det går riktig vei. Norske utslipp gikk ned med 4,7 prosent i fjor. Politikken vår virker, sa klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap), da han mandag ettermiddag la fram regjeringens klimastatus og -plan, også kjent som Grønn bok.

Som et eksempel på at det går riktig vei, nevnte Sandvik at elbiler nå utgjør om lag en fjerdedel av bilparken.

Dette er noen av grepene regjeringen nå tar for å nå utslippsmålene i Parisavtalen:

  • Øke CO2-avgiften opp mot 2.000 kroner i 2030.
  • Varsle matkastelovgivning.
  • Virkemidler for å få flere el-lastebiler på veiene.
  • Utrede klimakrav i offentlige anskaffelser for bygge- og anleggsplasser.
  • Innføre nullutslippskrav for alle nye ferjeanbud fra 1. januar 2025.
  • Øremerke 200 millioner kroner til lav- og nullutslippshurtigbåter.

Samtidig erkjente Sandvik at tiltak som allerede har blitt iverksatt har fått mindre effekt enn det regjeringen regnet med, under framleggelsen av Grønn bok. Han påpekte også at anslagene for videre utslippskutt er usikre. Han understreket videre betydningen av å kunne samarbeide med EU for å komme i mål.

Les også: Gåsehuden kommer i «Jewels». Men det er noe som mangler (+)

Forske på jerv

Når det gjelder tiltak for naturen, har regjeringen følgende liste av tiltak å vise til i forslaget til statsbudsjett for 2025:

  • 50 millioner kroner til naturdata som grunnlag for utarbeidelse av naturregnskap.
  • 30 millioner kroner til naturrestaurering rundt omkring i landet.
  • 15 millioner kroner til natursats.
  • 50 millioner kroner til villaks ved å fjerne gyro-smitte fra Drammensregionen og til å bekjempe pukkellaks i Troms og Finnmark.
  • 10 millioner kroner til å beskytte villrein i oppfølging av villreinmeldingen.
  • 10 millioner kroner til kunnskap om rovvilt og tamrein.
  • 5 millioner kroner til jerv – forskningsprosjekt om tapsårsaker på sau og lam.

Les også: Ber folk våkne opp om adopsjon: – Fælt å si det

Mer fra Dagsavisen