– Velferdstilbudet i Norge vil det ikke bli særlig dårligere uten oljeleting. Vi vil fortsatt ha det bra i Norge, sier Anne Karin Sæther.
Hun er prosjektleder i Norsk klimastiftelse, som omtaler seg selv som «Norges grønne tankesmie», og som jobber for å fremme et klimavennlig samfunn.
Ni av ti i Frp
Befolkningens store tro på behovet for videre leting eller olje og gass, avdekkes i en spørreundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Norsk klimastiftelse.
2.247 personer i alderen 18 år og eldre, har blitt stilt følgende spørsmål:
«Hvor viktig eller uviktig tror du det er for Norges framtidige velferd å lete etter nye olje- og gassforekomster?»
Dette er noen av hovedfunnene:
- 64 prosent av befolkningen tror leting etter nye olje- og gassforekomster er enten viktig eller veldig viktig for framtidig velferd i Norge.
- 90 prosent av dem som stemmer Frp, mener det samme.
- 82 prosent av Høyres velgere er av samme oppfatning.
- 62 prosent av Arbeiderpartiets velgere svarer det samme.
- Flere menn (71 prosent) enn kvinner (57 prosent) mener det er viktig for velferden med videre leting etter olje og gass.
- Minst tro på at dette er nødvendig, er det blant dem i aldersgruppen 18-34 år, men likevel er det snakk om så mange som 56 prosent her også.
Les også: Tinder for Bygde-Norge: – De orker ikke mer
– 1 prosent mer
Men alle disse tar altså feil, ifølge Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse, som stoler på hva eksperter i Statistisk sentralbyrå (SSB) og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har konkludert med.
På oppdrag fra Norsk klimastiftelse har disse ekspertene undersøkt hvilke effekter leting etter olje og gass har på norsk økonomisk velferd.
I en rapport konkluderer de med at stans i videre olje- og gassleting «vil ha begrenset innvirkning på statens evne til å finansiere offentlig (og privatøkonomisk) velferd.»
– Leting etter mer olje og gass kan trolig gi rundt 1 prosent mer penger til velferd i Norge på permanent basis, enn det vi ville hatt uten leting, utdyper Ådne Cappelen til VG.
– I praksis betyr dette at det velferdsnivået vi kan få i 2049 med leting, er et nivå vi kan få i 2050 uten leting, forklarer Cappelen i en sak på nettsidene til Norsk klimastiftelse.
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
Handlingsregelen bremser
Ådne Cappelen er forsker og økonom i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han har utarbeidet den nevnte rapporten sammen med professor Knut Einar Rosendahl ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og stipendiat Emil Karlsen – som er tilknyttet både SSB og NMBU.
En viktig årsak til at leting etter mer olje og gass vil ha så liten betydning for velferden, ifølge de tre, er at olje- og gassinntektene går inn i Oljefondet, og ikke direkte inn i statsbudsjettet.
– Fondet er allerede veldig stort og vokser i årene som kommer, også uten videre leting. Pengene som går fra fondet til statsbudsjettet påvirkes først på lengre sikt, forklarer Cappelen til VG.
Oljefondet markedsverdi var på drøyt 18.570 milliarder kroner, onsdag 18. september, går det fram av Norges Banks løpende oppdatering av fondets verdi. Men bare maksimalt 3 prosent av Oljefondet kan brukes årlig, på grunn av den såkalte handlingsregelen, som legger begrensninger på hvor mye penger politikerne kan svi av.
Også det at andre deler av økonomien vil vokse mer når det blir mindre aktivitet innen olje og gass, vil bidra til at effekten på velferden blir beskjeden, hvis letingen etter mer olje og gass stopper opp.
Les også: Mener Trump kan ha valgt feil visepresidentkandidat (+)
Rammes av klimaendringer
Samtidig som dette diskuteres i Norge, er store områder lenger sør i Europa satt under vann.
De siste dagene har både Tsjekkia, Østerrike, Romania, Polen, Slovakia og Tyskland blitt rammet av oversvømmelser som følge av store nedbørsmengder, skriver NTB.
Eksperter peker på klimaendringene som en viktig forklaring på at også områder som ikke har vært utsatt før, nå blir ødelagt av enorme vannmasser.
«Bruk av fossile brensler er hovedårsaken til klimaproblemet, og verdens bruk av kull, olje og gass må falle raskt for å hindre global oppvarming utover 1,5-2 grader», konstaterer Ådne Cappelen, Knut Einar Rosendahl og Emil Karlsen i den nevnte rapporten.
Likevel mener oljebransjens interesseorganisasjon Offshore Norge at «fortsatt leting etter olje og gass er avgjørende for å hindre en for bratt nedgang» i aktivitetsnivået på norsk sokkel.
Så sent som i starten av september uttalte dessuten energiminister Terje Aasland (Ap) at «det er svært gledelig at selskapene fortsatt har tro på mulighetene som ligger i videre leting på norsk kontinentalsokkel», i en pressemelding fra regjeringen.
Les også: Anmeldelse: Judas drar i land en mørk og seig «Jesus Christ Superstar» (+)
– Ikke så stor betydning
Olje- og gassnæringen har hatt stor betydning for norsk økonomi, understreker Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse. – Vi anerkjenner den viktige rollen oljebransjen har spilt i oppbyggingen av dagens velferdsstat.
Hun er også innforstått med hva en stans i letingen etter olje og gass, kan føre til. – Det vil naturligvis få konsekvenser på kort sikt i visse områder, om det ikke gjøres funn som kan gi utbyggingsoppdrag for leverandørindustrien. Kanskje politikerne må inn med omstillingstiltak der, sier Sæther. – For oljebransjen er det viktig med nytt leteareal, konstaterer hun også.
– Men for velferdsnivået i samfunnet vårt har det relativt sett ikke så stor betydning.
– Det vi håper den nye rapporten kan bidra til, er en faktabasert debatt om betydningen av videre oljeleting.
Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)
