Civita-leder Kristin Clemet skriver i sitt innlegg i Dagsavisen 31. august at «det er bred enighet om at målet er å tilby befolkningen gode og likeverdige velferdstjenester av høy kvalitet og på en mest mulig kostnadseffektiv måte».
Deretter påstår hun at dette gjøres best ved å slippe til private tjenestetilbydere. Da er det ikke til å unngå å komme på et engelsk ordspill: «Your stand depends on where you sit». Altså: Ditt ståsted bestemmes av hvor du sitter.
For man må sitte særdeles dypt nedsunket i lenestolen på Vestkanten for å påstå at private helsetjenester gir oss likeverdige tilbud til hele befolkingen. Selv Kristin Clemet må ha lagt merke til hvor de private velger å etablere seg. Det er ikke på Østkanten.
Clemet er tydeligvis også klar over at den kritiske faktor i helsetjenesten er nok fagfolk. Nå vil ikke jeg kritisere dem som velger å gå fra turnus og helgevakter til tjenester med mer behagelige arbeidstider. Men det er klart at når det blir færre personer som går i turnus, så øker det belastningen på dem som er tilbake.
Så forteller Clemet at: «Overskudd i en privat virksomhet som får nøyaktig like mye penger som en offentlig virksomhet, kan være en indikasjon på at den private virksomheten jukser og krymper kvaliteten. Men det kan også være en indikasjon på at den er mer innovativ og driver mer effektivt. I Norge tyder alt på at det er det siste som er tilfellet, for eksempel når det gjelder barnehagene, for ellers ville ikke folk ha valgt å ha barna sine der. Norske private barnehager scorer best i Norden».
På detaljnivå er den eneste betydelige forskjellen at det er noe større tilfredshet med maten i de private barnehagene.
Grunnlaget for denne påstanden fra Clemet er muligens en undersøkelse betalt av Private barnehagers landsforening, foretatt av Epsi Rating. Her var utvalget 500 foreldre, 250 fra private barnehager og det samme fra kommunale barnehager.
Disse forteller hvor tilfredse de er med barnehagetilbudet. På en skala fra null til hundre oppnår private barnehager i 2023 et resultat på 81,3 poeng. Kommunale barnehager får 77 poeng.
På detaljnivå er den eneste betydelige forskjellen at det er noe større tilfredshet med maten i de private barnehagene. Noe som kan forklares ved at matpengene er høyere der enn i de kommunale. Undersøkelsen har imidlertid en klar utvalgsfeil: Den skiller ikke mellom ideelle og kommersielle barnehager.
Det er anslagsvis 268.000 barnehagebarn totalt, fordelt med omtrent 50/50 i private og kommunale. Om lag halvparten av de private barnehagene er ideelle, og her er det undersøkelser – blant annet referert til i Viten i Aftenposten – som viser at forskjellen i tilfredshet mellom offentlige og private barnehager i stor grad skyldes at foreldrene i de ideelle familiebarnehagene er spesielt fornøyde.
Utdanningsdirektoratet (Udir) står for mer omfattende undersøkelser. Her blir alle barnehager invitert, men det er frivillig om man vil delta. Der scorer de private marginalt bedre enn de kommunale. Men igjen skiller man ikke mellom ideelle og kommersielle.
Dette høres ikke spesielt innovativt ut, mer som gammeldags privatkapitalistisk utnyttelse av arbeidskraften for å skaffe profitt til eierne.
Samtidig er det færre private barnehager som deltar. Totalt fikk man inn 110.194 foreldresvar, av disse var 59.286 fra kommunale barnehager, fra de private kom det inn 50.895. Hva resultatet hadde vært om like mange private hadde deltatt, kan man bare gjette. Men det var neppe de beste private som unnlot å være med.
Når det gjelder påstanden om at private er mer innovative og driver mer effektivt, sier Udirs utredning «Private barnehager – ikke en og samme ting», (2023): «Utviklingen i den private delen av barnehagesektoren har gitt en stadig tydeligere todeling mellom store konsern og frittstående barnehager».
Store konsern har flere barn per barnehagelærer enn øvrige private barnehager. Det er også en betydelig lavere andel barne- og ungdomsarbeidere i de store konsernenes barnehager enn i øvrige private barnehager.
Derfor har store konsern lavere personalkostnader, men de har høyere husleiekostnader enn øvrige private barnehager, en husleie som ofte betales til konsernet de tilhører.
Dette høres ikke spesielt innovativt ut, mer som gammeldags privatkapitalistisk utnyttelse av arbeidskraften for å skaffe profitt til eierne.
Og det har de klart. Finansavisen skrev (19. desember 2021): «På halvannet år har norske barnehagedrivere solgt barnehageeiendommer for 14,1 milliarder kroner. Eierne henter ut milliarder».
