BERGEN (Dagsavisen): – Det er så trist å lese disse historiene, sier Ida Madslien.
Tobarnsmoren fra Oslo er initiativtaker til aksjonsgruppen «Foreldreopprøret 2024». I sommer oppfordret hun de 21.000 foreldrene på Facebook-gruppen deres om å sende inn deres erfaringer med underbemannede barnehager. Nesten 100 anonyme historier som har kommet inn til nå, forteller om fortvilte og skremte foreldre som med klump i magen må etterlate barna sine i barnehagen.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) karakteriserer historiene som «svært bekymringsfulle».
En forteller om barnet sitt som etter kreftbehandling fikk innvilget et vedtak om daglig hviletid i barnehagen med ekstra ressurser. Det ble det likevel sjelden tid til for de ansatte, ifølge forelderen.
En mor forteller at hun må komme ekstra tidlig i barnehagen, så hun får vugget barnet sitt i søvn i barnevognen. Det har nemlig ikke de ansatte tid til på morgenen, når alle barna ankommer og det bare er én barnehagelærer på jobb. Den samme moren skriver også at hun måtte steppe inn og hjelpe en enslig ansatt på jobb, da et barn begynte å blø neseblod. Moren skal da ha blitt satt til å passe de andre barna.
– En ansatt med 35 barn
Flere beskriver nettopp slike situasjoner, der de føler de må bistå personalet midt i den kaotiske tiden med levering eller henting. Underbemanningen skyldes ofte sykefravær hos personalet og mangel på vikarer, men også en fast ordning med lav bemanning morgen og ettermiddag.
«Før de flyttet en barnehagelærer over på storbarn-avdelingen, var det lenge én barnehagelærer på HELE avdelingen. Det er snakk om 35 barn++. Det går ikke.» konstaterer en forelder.
Også lovpålagte krav om daglig papirarbeid som planlegging og dokumentering, stjeler tid fra barna. For å få kabalen til å gå opp, må personalet belage seg på lengre perioder i løpet av arbeidsdagen der de har færre hender. En mor beskriver hvordan dette skal ha blitt løst i datterens barnehage:
«For å få det til å gå rundt og å få matet alle barna, var det praktisk å ha dem i stolene med belte på. Da kan de snu ryggen til og få tatt seg av et annet barn. Det var ubehagelig å tenke på at det aktive barnet mitt i praksis var fastspent store deler av dagen, og føltes litt sykt.» skriver moren.
Hun tilføyer at babyene også hadde belte på mens de sov i vognene, og reflekterer over praksisen sammenlignet med helsevesenet.
«Har jobbet i helsevesenet og lært om tvang, og syns det hadde vært spennende om man turte å snakke om tvang på småbarnsavdelingene! Og om man gikk inn og tok tiden på hvor lenge en gjennomsnittlig ettåring i er fastspent i løpet av dagen.»
Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet
– Vondt, men jeg skjønner det
– Det er vondt å tenke på at barn blir fastspente, men jeg skjønner også at de må gjøre det. Dette er nok et eksempel på hva som skjer når det ikke er nok ansatte. I stedet for å leke, blir barna sittende i lengre perioder. Alt er symptomer på det samme problemet, at barnehagesektoren er underbemannet, sier Ida Madslien.
Hun har lest seg gjennom de mange historiene om
- smertefulle bleiesår fra bleier som ikke blir byttet
- barn som får i seg mat de er allergiske mot
- barn som daglig blir klort og slått av andre barn, eller stukket med gaffel i øyet
- bleiefrie barn som ingen har tid til å hjelpe på do, og i stedet må begynne med bleie igjen
- flere barn som rømmer fra barnehagen
- ansatte som må velge mellom hjelpetrengende barn
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har fått gjengitt deler av innholdet i det foreldrene forteller.
– Historiene som kommer er svært bekymringsfulle og dette er noe jeg tar på alvor. Det er veldig bra at foreldrene sier ifra, for det er helt soleklart: Slike forhold skal vi ikke ha i norske barnehager, slår hun fast i en e-post til Dagsavisen.
– Det er helt grunnleggende med kompetente og mange nok ansatte på jobb for å kunne ivareta barnas behov for trygghet, omsorg, lek, læring og danning. Jeg har selv barn i barnehage, og kjenner godt til utfordringene rundt bemanning.
– En del av virkeligheten
Barnehageansatte har også bidratt til Foreldreopprørets rapportering, og forteller om høyt stressnivå, så høyt at det for noen fører til uutholdelige arbeidsdager:
«Jeg begynte å gråte en morgen foran en mamma. (...) Jeg sto alene på tidligvakt. Det var totalt ti barn, hvor alle trengte en del av meg. Jeg fikk nesten panikkanfall.»
Slike opplevelser fyller den ansatte med frykt, skriver vedkommende.
«Med en gang jeg får høre at noen er syke fra avdelingen min, begynner panikken å snike seg på.»
Når organisasjonstillitsvalgt Toril Kalsås i Utdanningsforbundet Bergen får gjenfortalt historiene, blir hun ikke overrasket.
– Men samtidig må jeg tilføye at dette ikke er vanlige hendelser i barnehagene, selv om de er en del av virkeligheten. Disse historiene er ekstreme utslag, sier Kalsås.
Men mye er også gjenkjennbart, erkjenner hun.
– Selebruk i vogn og stoler er ikke uvanlig. Det er en faglig uenighet, der man på ene siden viser til barnas sikkerhet, mens på den andre siden viser til at barn må ha fri utfoldelse. I stor grad brukes seler og bøyler for å holde barn i ro fordi det er for få ansatte til å håndtere barn samtidig som de gjør andre oppgaver.
Les også: Boligbobla vi snakker for lite om
På tilliten løs
Kalsås er bekymret for manglende bemanning og økonomiske trange rammer. Derfor heier hun på Foreldreopprøret.
– Det er veldig bra at foreldre tar til ordet, for personalet har jo ropt i årevis om bedre bemanning. Samtidig kjenner jeg at det gjør vondt, for jeg skulle jo ønske at foreldre ikke merket problemet. Det er ikke noe godt for verken tilliten eller profesjonaliteten. Det er en ambivalens der vi både har behov for økt bemanning, mens vi også prøver å trygge foreldre.
Etter at bemanningsnormen kom i 2017 endret ting seg til det bedre. Men ikke godt nok, mener hun.
– Faglig sett er det kjempebra at pedagognormen ble bedre, men bemanningsmessig har det ført til mindre tilstedeværelse med barna.
Foreldreopprørsleder Ida Madslien sier det er viktig å understreke at verken hun eller de andre i aksjonsgruppen klandrer de ansatte for alt som går galt.
– De jobber på spreng, og gjør alt de kan for barna våre. Det må de virkelig berømmes for. Men mange foreldre kan gå fra barna sine i barnehagen med en vond følelse i magen, meg inkludert. For det er ikke nok folk på jobb, og det er politikernes skyld, sier Madslien.
Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året
Stiller krav
Denne uken starter en tverrpolitisk forhandling på Stortinget om et nytt barnehageforlik, 20 år etter det forrige forliket. Madslien og de andre i aksjonsgruppen har meislet sammen en liste med krav de ønsker å få gjennomslag for.
De krever blant annet en fullfinansiert bemanningsnorm, der det alltid er minst to ansatte til stede per avdeling. At grunnbemanningen økes til minst to ansatte på fem barn under tre år, og minst én ansatte på fem barn over tre år. Dersom barnehagen eller avdelingen er underbemannet en dag, bør det være lovpålagt at den må stenges ut dagen.
De ønsker også medvirkning i beslutningsorgan, og krever at en representant fra foreldreutvalget (FUB) skal være medlem i kommunens hovedutvalg for oppvekst.
– Mye av forhandlingene vil dreie seg om økonomi og statlige tilskudd, og vi er veldig redde for at bemanningen vil komme i bakgrunnen. Derfor er dette en god anledning for oss å rope litt. Det er på høy tid at vi backer de ansatte, som er i en veldig fortvilende og uholdbar situasjon. De må kunne gi omsorg til barna våre, uten å måtte jobbe seg syke. Stortinget er nødt til å gjøre noe med dette nå, sier Madslien.
Hun forteller at hun fikk nok etter at sønnen var gjennomvåt og stivfrossen en vinterdag hun hentet ham i barnehagen.
– Ingen hadde tid til å sjekke om han hadde tørre bytteklær. Ansvaret for dette legger jeg på politikerne, der det hører hjemme. Flere foreldre i andre byer var kjempeforbanna over bemanningen, og aksjonsgruppen ble dannet. På vegne av alle foreldre roper vi nå ut at dette ikke er forsvarlig. Det er krise for barna.
Utslitte ansatte
Om det er realistisk med gjennomslag for disse kravene i barnehageforliket, er Kalsås usikker på.
– Det kommer an på om SV og Rødt får gehør for at bemanningen skal være en del av det. Bare de færreste kommunene har mulighet til å øke bemanningen uten økninger av statstilskudd. Det står og henger på det, sier Kalsås.
Kunnskapsminister Nessa Nordtun mener regjeringen har styrket bemanningen i barnehagene, og viser til at 14 kommuner i år får 205 millioner kroner ekstra til nettopp det formålet. Neste år vil 250 millioner av kommunens frie inntekter være tiltenkt barnehagene.
Også hun har forventninger til forliket.
– Barnehageforliket er det partiene på Stortinget som nå jobber med, og jeg er overbevist om at man får et resultat som kan gjøre norske barnehager enda bedre fremover.
I fjor rapporterte Sintef at seks av ti barnehagelærere føler seg utslitt i jobben delvis eller hele tiden. Mange oppgir at de ikke orker å stå i jobb til de når ordinær pensjonsalder. Fafo har også dokumentert at flere blir uføre før de når dagens tidligpensjonsgrense på 62 år.
Samtidig har barnehagelærerne i årevis ropt varsku om situasjonen. Lønnen er lav, sammenlignet med andre yrker med tilsvarende lang utdanning.
Ifølge en undersøkelse av Utdanningsforbundet vurderer nesten en av tre barnehagelærere å slutte innen 1–3 år, meldte Utdanningsnytt. Hovedgrunnen er altfor lav bemanning. De neste årsakene er for dårlig lønn, og mangel på faste vikarer.
---
Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager
- Innført i 2017
- Barnehager skal ha minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.
- Barnehager skal også ha minst én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år.
- Videre står det i forskriften at en barnehage kan søke om dispensasjon fra kravet for inntil ett år om gangen.
---
Les også: – Russere glemmer ikke
Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere
Les også: John Bolton om Trump: – Han likte å være den store fyren i rommet (+)
