Grønt industriløft uten oppdrift

Omstillingen til et mer bærekraftig samfunn preger næringslivets vekstambisjoner og konkurranseevne både i Norge og internasjonalt. Det handler om å vinne frem i to kappløp: Når nullutslippssamfunnet i tide og skape bærekraftig vekst som skalerer grønne løsninger og verdikjeder. Vi må både kutte utslipp og skape jobber.

Norske bedrifter skal lede an i det grønne kappløpet. For Norge som energinasjon er dette særlig viktig, fordi klimaomstillingen også er en omfattende energiomstilling fra fossilt til fornybar. Vi er godt posisjonert på mange områder med kompetanse og fortrinn, men står i fare for å sakke akterut på sentrale områder.

Så langt har Norges utslippskutt vært beskjedne, og vi ligger godt bak klimamålene for 2030.

Verden er vesentlig endret det siste året. EU er en formidabel drivkraft i energi- og klimaomstillingen. EU møter Russlands krig i Ukraina med en kraftpakke på energiområdet som skal omstille europeisk økonomi raskere i fornybar retning.

Samtidig har USA for alvor meldt seg på i det grønne kappløpet med gigantpakken Inflation Reduction Act (IRA). Vi merker at investeringer vris fra grønne verdikjeder i Norge til fordel for USA.

Dette understøttes også av en analyse fra Menon Economics, som har sett på effektene innenfor verdikjedene batteri, hydrogen og havvind, der særlig de to første er utsatt.

Det er derfor bra at Regjeringen har lagt fram tiltak for et Grønt industriløft 2.0, og ønsker å justere sin innsats. Men selv om retningen er riktig, er tiltakene som presenteres langt unna regjeringens egne ambisjoner.

Og sammenlignet med det som skjer i EU, er det små justeringer som varsles. Det bekymrer mange av våre medlemsbedrifter.

Mange grønne verdikjeder er fortsatt umodne og preget av merkostnader. Staten kan risikoavlaste og bidra til at flere ønskede prosjekter blir realisert og verdikjeder modnes. Samtidig må ordninger innrettes slik at det ikke gir unødig belastningen på statsbudsjettet.

Vi må finne rom til dette samtidig som det blir økte utgifter til å møte demografiutviklingen og for å styrke norsk forsvars- og beredskapsevne. I tillegg trenger næringslivet et konkurransedyktige skatte- og avgiftsnivå.

Det er en krevende oppgave å balansere behovet for klima- og industriomstilling mot andre hensyn, men kostnadene ved å ikke mestre den grønne omstillingen, blir sannsynligvis langt høyere enn alternativet.

Bedriftene etterspør en forsterket og tydelig innretning på regjeringens virkemiddelinnsats, forutsigbarhet i rammevilkår og bedre arenaer for samarbeid med myndighetene for å skalere løsningene som Norge, Europa og verden trenger.

Som følge av tempo i landene rundt oss, ser NHO en betydelig økt risiko for forsinkelser i det grønne skiftet i Norge. USAs tiltak og EUs respons forsterker behovet for et taktskifte.

«Grønt industriløft» angir gode ambisjoner og retning for arbeidet med grønn omstilling i Norge, men det kreves nå en hurtigere og tydeligere tilnærming.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen