Dagsavisen mener

Det viktigste vi har

Enigheten om naturavtalen som skal beskytte verdens land og hav er historisk – og desperat nødvendig.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

«Dette er en god julegave til klodens barn», sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) da den historiske naturavtalen ble banket gjennom på FN-konferansen COP15 i Canada i helga. Det har han helt rett i.

Naturavtalen skal beskytte verdens land og hav de neste tiårene. En av de viktigste målsettingene er at 30 prosent av landmasser og hav skal vernes innen 2030. Avtalen skal også sikre økonomisk støtte til å redde biologisk mangfold i utviklingsland.

Vi har ikke tid til å kaste bort den historiske muligheten til å redde naturen og artsmangfoldet.

Veien fram til det som omtales som en «parisavtale for naturen» har vært lang. Forhandlingene har pågått i fire år. Under konferansen i Montreal som nådde den historiske enigheten, forhandlet 196 land i to uker.

Forhandlingene har vært preget av steile fronter og forsøk på å vanne ut ambisjonene. Spesielt har spørsmålet om økonomisk støtte til utviklingsland og et nytt fond for naturmangfold har vært stridstemaer. Derfor er det ekstra gledelig at forhandlingene faktisk endte med en forpliktende avtale.

Naturtapet på kloden som følge av klimaendringer, forurensing og tap av leveområder de siste tiårene, er dramatisk. Det har vært omtalt som «den sjette masseutryddelsen». Vi mister artsmangfold og uberørt natur i en skummel fart. Naturavtalen må bidra til å bremse utviklingen.

Avtalen er ikke perfekt, men vi stiller oss bak Barth Eide når han kaller den «et stort skritt» i riktig retning. Nå har verdens nasjoner blitt enige om tallfestede, globale mål for naturens tilstand i 2030 og 2050. Det er også langt på vei enighet om fordeling av byrdene. Rike land skal bidra med 20 milliarder dollar årlig til vern av natur i utviklingsland innen 2025. Beløpet skal så økes med ytterligere 10 milliarder dollar innen 2030.

Hvor god julegaven til klodens barn faktisk er, vet vi ikke ennå. Også i 2010 vedtok verdens land målsettinger for vern av natur og biologisk mangfold. Ingen av målene ble nådd.

Det må ikke skje denne gangen. Vi har ikke tid til å kaste bort den historiske muligheten til å redde naturen og artsmangfoldet. Det er det viktigste vi har.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener