Mange drept i israelsk angrep mot skole i Gaza
Minst tolv mennesker er drept i et israelsk angrep mot en skole som huser internt fordrevne i Khan Younis sør i Gaza, ifølge det palestinske sivilforsvaret.
– Minst tolv mennesker ble drept, blant dem flere barn og kvinner, i et israelsk droneangrep mot telt med internt fordrevne i dag morges, sier det palestinske sivilforsvarets talsmann Mahmud Bassal.
Øyenvitner til angrepet forteller til BBC at to telt i skolegården ble truffet i angrepet.
Flere hundre palestinere som har flyktet fra al-Amal-nabolaget sentralt i Khan Younis, har søkt tilflukt på skolen etter at den israelske hæren tirsdag slapp løpesedler og varslet nye angrep mot Gazas nest største by.
Israel gjennomførte onsdag omfattende luft- og artilleriangrep mot byen og hevder angrepene er rettet mot Hamas-soldater.
Den israelske hæren har ikke kommentert onsdagens angrep mot skolen.
Over 54.500 palestinere er drept og nærmere 125.000 er såret i israelske angrep siden oktober 2023, og flertallet av de drepte er barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
Det tilsvarer i gjennomsnitt 90 drepte hver eneste dag og inkluderer ikke tusenvis av savnede som antas å ligge begravd i ruinene av bombede bygninger.
Varmeste våren noensinne på Østlandet og i Agder
Vårsesongen ble ekstremt varm i store deler av Sør-Norge. For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen og var den nest varmeste siden 1901.
De to regionene Østlandet og Agder – samt ti fylker (etter gammel inndeling) satte nye varmerekorder for våren, ifølge en ny rapport fra Meteorologisk institutt.
Østlandet endte 2,6 grader over normalen, men Agder var 2,4 grader over. Begge slo sine tidligere rekorder, som ble satt i fjor.
Normalen er gjennomsnittstemperaturen i perioden 1991- 2020.
For landet som helhet endte våren 1,6 grader over normalen. Det gjør den til den nest varmeste som er registrert siden målingene startet i 1901.
– De fem varmeste vårsesongene vi har registrert har alle kommet etter år 2000, sier Ketil Tunheim, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Av de ti fylkene som satte nye varmerekorder for våren, skiller Buskerud seg ut med 2,9 grader over normal. Forrige rekord var 1,8 grader over normal og ble satt i 2014.
– Buskerud har slått rekorden sin med over en grad. Vi regnet på nytt for å være helt sikre, og et så stort sprang har jeg ikke sett før i en sesongrekord, forklarer Tunheim.
De øvrige ni fylkene er: Akershus (2,4 grader over normal), Oslo (2,3), Hedmark (2,6), Oppland (2,4), Vestfold (2,2), Aust-Agder (2,5), Vest-Agder (2,3) og Hordaland (2,3).
I Troms, Finnmark og Nordland nord for Bodø var temperaturen mot normalen.
(NTB)
Trump har doblet tollsatsene på stål og aluminium
President Donald Trump trapper opp handelskrigen med omverdenen og har doblet tollsatsene på importert stål og aluminium til hele 50 prosent.
De nye tollsatsene trådte i kraft klokka 6 onsdag morgen og øker spenningen mellom USA og sentrale handelspartnere.
Tollsatsene på stål og aluminium heves fra 25 til 50 prosent, noe som ifølge Trump vil beskytte amerikansk stål- og aluminiumproduksjon.
Stål og aluminium fra Storbritannia er unntatt og vil fortsatt ha en toll på 25 prosent, takket være en handelsavtale som nylig ble inngått, opplyser Det hvite hus.
USA var i fjor verdens største importør av stål fra EU og importerte også store mengder var Canada, Brasil og Mexico.
Tyskland er en av de ti største eksportørene til USA, som er det viktigste salgsmarkedet for den europeiske stålindustrien.
Mesteparten av aluminiumen USA importerer kommer fra Canada, De forente arabiske emirater, Kina og Sør-Korea.
Det er lite sannsynlig at amerikanske produsenter over natten vil være i stand til å dekke den hjemlige industriens etterspørsel, og høyere toll vil derfor gjøre det mer kostbart å produsere en rekke produkter i USA.
Det er fortsatt uklart hvordan EU vil reagere på det siste tiltaket, som ble annonsert av Trump i helgen.
EU-kommisjonen har alt kommet med skarp kritikk og varslet mottiltak, men det er ikke kjent hvordan disse blir.
EUs handelskommissær Maros Sefcovic og USAs handelsrepresentant Jamieson Greer skal etter planen møtes i Paris onsdag.
(NTB)
Stanser nødhjelpsutdeling i Gaza onsdag
Den USA-støttede organisasjonen Gaza Humanitarian Foundation (GHF) vil ikke dele ut nødhjelp onsdag, opplyser en talsperson.
Organisasjonen er i samtaler med det israelske militæret for å styrke sikkerheten rundt sine utdelingssteder.
Beslutningen kommer etter at det israelske militæret tirsdag åpnet ild i nærheten av et av GHFs steder for utdeling av mathjelp. Den internasjonale Røde Kors-komiteen opplyser at 27 mennesker ble drept og over 150 såret i hendelsen.
(NTB)
Storbritannia lover å levere 100.000 droner til Ukraina
Storbritannia kunngjorde onsdag at landet skal levere 100.000 droner til Ukraina innen utgangen av april 2026.
Det er ti ganger så mange som de tidligere hadde lovet å levere, og begrunnes med at droner har endret måten kriger føres på.
Storbritannia er blant Ukrainas mest lojale vestlige støttespillere og ønsker å lære av Kyivs erfaringer fra den over tre år lange kampen mot den russiske invasjonen, der droneteknologi vist seg å være avgjørende.
Dronepakken, verdt 350 millioner pund (rundt 4,8 milliarder kroner), inngår i en større militær støttepakke på totalt 4,5 milliarder pund.
Forsvarsminister John Healey vil offentliggjøre planene på et møte i Ukraina-kontaktgruppen for forsvar i Brussel, som arrangeres i samarbeid med Tyskland og samler representanter fra 50 land.
– Storbritannia øker støtten til Ukraina ved å levere hundretusener av droner i år, og vi har nådd en viktig milepæl med leveringen av kritisk artilleriammunisjon, uttalte Healey før møtet.
I tillegg til droneleveransene melder Storbritannia at landet siden januar har fullført leveransen av 140.000 artillerigranater til Ukraina. Videre skal ytterligere 247 millioner pund brukes på opplæring av ukrainske styrker i år.
(NTB)
Beordrer navneskifte for marinefartøy oppkalt etter skeivt ikon
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har gitt ordre om at et marinefartøy som er oppkalt etter den drepte skeive politikeren Harvey Milk, skal omdøpes.
Ordren fra Hegseth svarer til hans uttrykte ambisjon om å skape en ny «krigerkultur» i USAs væpnede styrker.
CBS News sier at marinen også vurderer å endre navn på to skip som er oppkalt etter USAs første svarte høyesterettsdommer Thurgood Marshall og den liberale kvinnelige høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg.
Demokratenes tidligere leder i Representantenes hus, Nancy Pelosi, kaller ordren en «skammelig, hevngjerrig utvisking av dem som kjempet for å bryte ned barrierer for alle som trodde på den amerikanske drømmen».
Harvey Milk var en av USAs første åpent homofile politikere og ble drept i et attentat sammen med San Franciscos ordfører George Moscone i 1978. Han tjenestegjorde som dykker i marinen i en tid da det var forbudt å være homofil i USAs militære.
USNS Harvey Milk er et 277 meter langt fartøy for bunkring av marinefartøyer. Skipet ble døpt i en seremoni i 2021, der daværende marineminister Carlos Del Toro deltok.
Siden han ble president, har Donald Trump gitt ordre om at transpersoner skal fjernes fra de væpnede styrkene og at programmer for mangfold, rettferdighet og likhet skal avvikles.
(NTB)
Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Naturkollaps er menneskekollaps
Selv om vi gradvis utrydder oss selv ved å ødelegge økosystemene som holder oss i live, fortsetter vi likegyldig å leve som før.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Sommervarme, utflukter i vakker norsk natur og ferietid gir anledning til takknemlighet og refleksjon. Takknemlighet over naturrikdommen, refleksjon over konsekvensene av global oppvarming og artsutryddelse.
Personlig tenker jeg mye på hvordan ulike miljøkriser henger sammen, og fortviler over at vissheten om klima- og naturkollaps ikke leder til adekvat atferdsendring. Selv om vi gradvis utrydder oss selv ved å ødelegge økosystemene som holder oss i live, fortsetter vi tilsynelatende likegyldig å leve som før.
FNs naturpanel la i 2019 frem en rapport som hevdet at menneskelig aktivitet, herunder forurensing av vann, avskoging, bruk av sprøytemidler, overfiske og CO2-utslipp truer eksistensen til 1 million arter.
Panelet inkluderte ikke menneskearten i sin rapport, men når naturen er i trøbbel er naturligvis menneskene også i trøbbel. Mennesker vil fortsette å dø på grunn av den ene eller andre gjensidig forsterkende naturkrisen.
Det er verdt å merke seg at naturen og mennesker ikke er gjensidig avhengige av hverandre. Naturen trenger ikke mennesker for å overleve. Tvert imot: Måten vi opererer på per i dag er en trussel mot planeten og artene som bebor den. For menneskeheten er det motsatt: Vi trenger en levende planet og andre arter for å overleve.
Individuelle anstrengelser er viktige, men miljøeffekten vil bli størst om vi kollektivt kommer sammen for å endre politiske prosesser.
Lærdommen fra biovitenskap og økologi forteller oss at alt henger sammen. Forsvinner én art kan det knekke et helt økosystem vi er avhengig av. ¾ av maten vår truet uten pollinerende insekter. Næringsstoffer forsvinner fra jorda når insekter som vanligvis nedbryter døde organismer forsvinner, og ikke minst er insekter mat for andre dyr.
Et tema som altfor ofte blir neglisjert er vannproblematikk. FNs generalsekretær har tidligere uttalt at vi tapper menneskehetens livsnerve gjennom vampyrisk overforbruk. Produksjon av én plastflaske krever mer vann enn flasken rommer, og for å produsere en t-skjorte av bomull kreves 2700 liter vann. Tørke, flom og andre ekstreme klimaendringer forverrer vannmangel og vannkvalitet, hvilket også rammer naturmangfoldet.
Hver fjerde nordmann bestrider at klimaendringene er menneskeskapte. I tillegg til de som benekter fakta eller tror ekstremvær bare har kortsiktig nyhetsverdi, er flere av oss skyldige i det som i psykologien kalles «implicatory denial». Det vil si at man erkjenner at klimaendringer er faktum, men en velger ikke å forholde seg aktivt til det. Erkjennelsen fører verken til handling eller engasjement.
Forskning viser at klimaangst er relatert til lav «implicatory denial». Derfor bør ikke klimaangst sykeliggjøres. Klima- og miljøangst er en praktisk angst som gjør at folk jobber for nødvendige atferdsendringer hos seg selv, andre og ikke minst makthaverne. Individuelle anstrengelser er viktige, men miljøeffekten vil bli størst om vi kollektivt kommer sammen for å endre politiske prosesser.
«En annen verden er mulig» er et kjent slagord fra den økonomiske rettferdighetsbevegelsen Attac. En annen verden forutsetter imidlertid en annen tankemåte enn dagens, som lar kortsiktige interesser trumfe fremtidens.
Jeg vil foreslå at vi fra og med i dag begynner å tenke nytt langs to plan, og at vi lærer den oppvoksende generasjon det samme: For det første må vi slutte å tenke på oss selv og naturen som atskilte. Naturen representerer ikke «det andre», men systemet som muliggjør vår eksistens. For det andre må vi erstatte et fokus på «økonomisk vekst» med et samfunnsmål om «livskvalitet for alle innen naturens tålegrenser».
Det bør innføres momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg, og staten bør subsidiere løsninger for sirkulær økonomi.
Hva innebærer dette i praksis? Forfatterskapet til Peter Barnes er verdt å gjøre seg kjent med dersom en ønsker ideer til konkrete økonomiske tiltak som kan fremme felleskapets interesser mot vekstøkonomiens rovdrift på mennesker og natur.
Barnes foreslår at befolkningen får økt innflytelse på hvordan felles ressurser som luft og vann forvaltes, inkludert gjennom nye former for eierskap over bedrifter - hvor lokalsamfunn og arbeiderne får aksjer. Når beslutninger om investeringer, forbruk og handel skal tas, må kommende generasjoners interesser være høyt prioritert i overveiningene som gjøres.
Vi har et behov for å redusere bruk og kast. I tillegg til vårt overforbruk, er vi dårligst på sirkulærøkonomi i Europa. Dvs. at vi bruker og kaster i stedet for å gjenbruke og gjenvinne. Kun 2,4 prosent av varene vi bruker går tilbake i kretsløpet igjen.
Som individer kan vi gjøre en del ved å etterspørre mer bærekraftige produkter, men fremfor alt bør vi velge politikere som tilrettelegger for bærekraft gjennom å stille krav til bedrifter om å samle inn, resirkulere, reparere og gjenbruke varer de selger. Videre bør det innføres momsfritak på reparasjoner, utleie og bruktsalg, og staten bør subsidiere løsninger for sirkulær økonomi.
Det er nærliggende å avslutte med ordene til Arne Øgaard fra den etiske miljøbanken Cultura. I siste utgave av tidsskriftet Pengevirke skriver han: «Det er på høy tid at flere innser at vi bygger vår velferd på andres bekostning, og at vi trenger en total omlegging av økonomi og verdisyn hvis vi skal leve i solidaritet med våre medmennesker, naturen og fremtiden».
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
