Brasils nye president lovet kamp mot avskogingen av Amazonas. Nå kommer oppløftende tall for de siste fem månedene: En reduksjon på 31 prosent fra i fjor.

Brasils regjering kom denne uka med følgende gladnyhet: Det var 31 prosent mindre avskoging i den brasilianske delen av regnskogen Amazonas i årets fem første måneder enn i de samme månedene i fjor.

– Dette er en positiv trend, som vi hadde håpet og trodd på, sier Anders Haug Larsen, avdelingsleder for politikk, kommunikasjon og marked i Regnskogfondet, til Dagsavisen.

Å stanse avskogingen var ett av de viktigste valgløftene til den venstreorienterte Lula Da Silva, som tok over som Brasils president 1. januar i år. Årene før hadde vært helsvarte for regnskogen: Under forrige president, Jair Bolsonaro, økte avskogingen med 75 prosent.

– Veldig lovende

– Det er veldig lovende å se disse tallene. Vi må likevel ta et forbehold. I Brasil er det to hovedovervåkingssystemer for avskoging: Ett av dem oppgir nye tall hver måned, og det er dette. Men akkurat hvor stor avskogingen har vært, må vi vente med å se, til de gir ut tall som kommer en gang i året. Tallet som nå er ute er fra systemet som har et noe dårligere presisjonsnivå, men kommer raskere ut. Men først og fremst sier det noe om trenden, og den er positiv, sier Anders Haug Larsen.

Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva og miljøminister Marina Silva la 5. juni fram en plan for hvordan man skal stanse avskoging av Amazonas.

Det brasilianske miljødepartementet omtaler tallene som «ekstremt positive».

– Vi jobbet ut fra avskogingen i økt omfang, og nå klarer vi å snu kurven, sa Joao Paulo Capobianco, som styrer avskogingsarbeidet i departementet, på en pressekonferanse onsdag.

Da Lula ble valgt i oktober i fjor, sa Regnskogfondet at dersom Lula innfrir løftene han har gitt, kan avskogingen i Amazonas reduseres med 90 prosent. Avskogingen, som har pågått over mange år i verdens største regnskog, har stor påvirkning på den globale oppvarmingen. Dermed blir effekten også stor globalt dersom man klarer å stanse avskogingen, påpeker Regnskogfondet.

– Hvis Brasil lykkes med å redusere avskogingen med 90 prosent, vil det være det største klimatiltaket verden kan se for seg på kort sikt, sier Anders Haug Larsen.

– Økning av fornybar energi og reduksjon av kull og olje er også store tiltak, men de tar lengre tid. Det går raskere å få til veldig store utslippskutt ved å redusere avskogingen. Og det er ikke mulig å nå Paris-avtalens mål uten å stanse avskogingen, sier Larsen.

Å redusere avskogingen med 90 prosent kan gå på få år dersom president Lula lykkes, mener han. Da Lula var president forrige gang, mellom 2003 og 2011, ble avskogingen redusert med 68 prosent.

– Det aller meste av dette skjedde i årene 2004–2009 – altså på en femårsperiode. Jeg er overbevist om at en reduksjon på 90 prosent er mulig. Først og fremst fordi Lula har lykkes med avskoging før, sier han.

Flyfoto av Amazonas fra september 2022, viser store områder med avskoging.

Brannsesong

Reduksjonen man har sett til nå, kommer mer av signalene som er sendt ut enn av faktiske tiltak så langt, tror Larsen.

– Det regjeringen gjør og de planene de legger, er viktig i seg selv, for mye av forklaringen til reduksjonene er signalene som sendes om at regjeringen tar dette alvorlig. Det gjør det vanskeligere for ulovlig aktivitet å forekomme, sier han.

Han sier at det har vært storstilte politiaksjoner for å fjerne ulovlige gullgravere i regnskogen, og at det kan ha bidratt til reduksjonen

– Men det vil nok ikke forklare hele nedgangen. Det meste av kvantumet av avskogingen skjer i landbruket, og det er fortsatt for tidlig til at det er satt i gang tiltak der, sier Larsen.

Det er fortsatt mange skjær i sjøen for Lula. I første omgang er det flere faktorer som kan gjøre det vanskelig å fortsette trenden i år.

Ulovlige branner er noe av det som gir avskoging i Amazonas. Her fra en ulovlig brann i 2020 i delstaten Para.

– Det aller meste av avskogingen skjer på sommeren og høsten. Man får gjerne en brannsesong fra juli, da det blir tørrere vær. I år er det dessuten et el Nino-år, som gir et tørrere år enn normalt. Det gjør det lettere å brenne skogen, og det er større sannsynlighet for at branner kommer ut av kontroll, sier Larsen.

Motstand i Kongressen

Lula møter også politiske hindre. I Kongressen er det høyresiden som har flertall. Det gjør det vanskeligere for Lula å få gjennom tiltakene han ønsker. Denne uka led regjeringen flere nederlag i Kongressen, skriver nyhetsbyrået AFP.

Under Bolsonaro mistet miljøinstitusjoner både budsjettene og mandatene, slik at det i praksis er blitt fritt fram å foreta ulovlig avskoging fordi det ikke ble straffet, mener Regnskogfondet.

Samtidig har Brasil lovverket som skal til å for å redusere avskogingen.

– Regjeringen i Brasil har verktøyene som finnes for å redusere avskogingen, men ikke budsjettene til det. Her må også det internasjonale samfunnet bidra mer, mener Larsen.

En ordning er det såkalte Amazonasfondet, som Norge er sterk bidragsyter til, med 90 prosent av midlene. Midler til fondet ble frosset under Bolsnaro, men frigitt igjen etter at Lula ble valgt.

Lula har denne uka varslet sin plan for å redusere avskogingen. Blant annet skal myndighetene ta over halvparten av landjorda som er blitt ulovlig utnyttet for hogst, gruvedrift og andre aktiviteter.

– Planen har tre hovedtiltak: Myndighetene skal motkjempe ulovlig avskoging, blant annet gruvevirksomhet. De skal sikre og utvide urfolksområder i Brasil, noe som har vist seg veldig effektivt. Og så skal de bidra til å bygge opp økonomisk bærekraftige alternativer for Amazonas, slik at de mange millioner som bor der, har et levebrød, sier Larsen.

Det skal blant annet satses på økoturisme og andre «grønne» næringer, som et alternativ til hogst og jordbruk som fører til tap av skog.




Fler artiklar för dig