Debatt

Et vitnemål om manglende vitnemål

Det norske samfunnet reproduserer fattigdom med nok en generasjon unge som vokser opp uten de samme mulighetene som andre.

Vi må se på de bakenforliggende faktorene hos de som ikke fullfører videregående, mener generalsekretær i SOS-barnebyer Sissel Aarak,
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Forrige uke kom SSB med nye tall for hvor mange som fullfører videregående skole. Det overordnede budskapet var gledelig: Flere enn før går ut av skolen med det vitnemålet som åpner så mange dører videre i livet. To av tre på normert tid, fire av fem om du tar med dem som trenger noen år ekstra.

Men hva med de som ikke fullfører? Hvem er egentlig de?

For mange er svak økonomi en fellesnevner. Mens fullføringsgraden for alle som begynner på videregående skole altså er 81 prosent, er det 64 prosent blant barn fra lavinntektsfamilier.

Når så mange barn og unge ikke får stille på startstreken med de samme forutsetningene som alle andre, kan ikke ansvaret for å fullføre overlates til skolen alene.

Og de begynner vi i Norge å få mange av. Tross en liten nedgang, lever 111.000 barn i det Bufetat kategoriserer som barnefattigdom. Med en dominoeffekt av manglende skolegang og økt risiko for å havne utenfor arbeidslivet som gjør at fattigdommen går i arv.

Ved juletider advarte vi i SOS-barnebyer mot en velferdsstat på vippepunktet, der de «minste ved bordet» er i ferd med å miste den tryggheten velferdsstaten vår skulle bli målt på. Siden er det kommet rapporter om nye grupper som er blitt avhengige av veldedighet som supplement til offentlige ytelser

SSB-tallene er derfor dessverre ikke overraskende, men bør likevel føre til at alarmen nå virkelig går for hvordan vi ivaretar disse barna og unge på tvers av ulike sektorer. Når så mange barn og unge ikke får stille på startstreken med de samme forutsetningene som alle andre, kan ikke ansvaret for å fullføre overlates til skolen alene.

Dette arbeidet må derfor begynner med en ny og målrettet sosialpolitikk som øker stønaden til de som trenger det mest, utover de tiltakene som kom med tirsdagens enighet om revidert statsbudsjett. I tillegg må den vedtatte oppvekstreformen som pålegger kommunene å jobber mer forebyggende, fylles med faktisk innhold og finansiering.

Ved å se på bakenforliggende faktorer hos de som ikke fullfører, vet vi mer enn nok til å sette inn innsatsen lenge før karakterene deles ut. Et vitnemål alene kan aldri fortelle hele historien om jobben som ligger bak. Ei heller det som aldri ble skrevet ut.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS