Fremtidens værmelding er «villere, varmere og våtere». Verden rammes av flom, tørke og matmangel. Klimakrisen er vår tids største helsetrussel, ifølge generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon (WHO).
Økt temperatur og hetebølger gir flere syke og døde av hjerte- og karsykdommer. Infeksjonssykdommer som tidligere var begrenset til tropene spres – og kan snart være hos oss. Over halvparten av alle infeksjonssykdommer kan forverres av klimaendringer. Hetebølger og skogbranner forverrer luftkvaliteten og øker dødeligheten av luftveislidelser.
Mat- og vannsikkerheten trues både nasjonalt og internasjonalt. Ekstremvær, tvungen migrasjon, økt konfliktnivå og tap av levebrød gir voldsom belastning på psykisk helse, i tillegg til den fysiske.
Denne helsekrisen vil ramme de mest sårbare hardest: Barn, kvinner og de fattige – både her i Norge og globalt.
Som leger er vi moralsk forpliktet til å ivareta våre pasienters helse. Derfor har vi også ansvar for å si ifra når befolkningens helse er i fare. Vi kan ikke stå tause og se på at det gjøres altfor lite, altfor sakte.
Leger og helsepersonell har derfor gått sammen i organisasjonen Legenes klimaaksjon. Drastiske tiltak må iverksettes umiddelbart for å kutte klimagassutslipp og stoppe naturødeleggelsene.
Leger har ansvar for å si ifra når befolkningens helse er i fare. Vi kan ikke stå tause og se på at det gjøres altfor lite, altfor sakte.
Dette innebærer stans i oljeleting, nødvendige økonomiske bidrag fra høyinntektsland til lavinntektsland, og en rettferdig omstilling fra fossil industri. Ikke-spredningsavtalen for fossilt brennstoff FFNPT (Fossil Fuel Non-Prolifration Treaty) er et globalt initiativ for regulering av leting, utvinning og produksjon av fossile energikilder.
WHO, Verdens legeforening (WMA) og nesten 200 andre helseorganisasjoner ga i september 2022 formelt støtte til dette initiativet for å regulere fossil utvinning og infrastruktur.
Verden ser allerede konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer. Krisene er her allerede: Det er oftere ekstremvær som skogbrann, tørke og flom. Havnivået har steget med 20 centimeter. Rundt omkring i hele verden har klimaendringene gitt økt dødelighet og helseproblemer.
I dag lever nesten halvparten av verdens befolkning i en kontekst som gjør dem svært sårbare for klimaendringer. Menneskerettigheter som retten til mat, vann og helse er truet.
Klimaendringene er her allerede. Som leger må vi derfor øke beredskapen for klima- og naturkrisens helsekonsekvenser. Spesielt må vi ivareta de svakeste og mest sårbare blant oss. Å minimere konsekvensene av klimaendringene, i solidaritet med dem som rammes hardest, er derfor en viktig kampsak på 1. mai.
Arbeid mot global oppvarming er arbeid for solidaritet, likhet, menneskerettigheter og fred.
[ I år er Thomas Seltzer hovedtaler på 1. mai. Han frykter Norge blir mer som USA ]
