I flere artikler i Dagsavisen den siste tiden (13.02.23, og 17.02.23), har vi fått høre om foreldres, elevers og interesseorganisasjoners fortvilende beskrivelser av manglende spesialundervisning, og om feil hjelp når barn og unge strever med å mestre skolegangen eller har utfordringer knyttet til en diagnose.
Spesialundervisningen er for tilfeldig, og fortellingene viser at mange som har samme vansker får ulike hjelpetiltak.

Historiene gjør inntrykk på mange av oss som jobber i PP-tjenesten i Oslo, særlig fordi det er vi som er gitt mandatet om å uttale oss om elevrettigheter og veilede om hjelpetiltak til tusenvis av barn og unge som kommer til oss hvert år. Vi gjør ikke dette godt nok, ressursene strekker ikke til.

Likevel foreslås det i en fersk rapport fra Norconsult at PP-tjenesten bør implementere en ny organisasjonsmodell der midlene som i dag brukes til individuelle tiltak for barn og unge, flyttes over til systemtiltak. Dette er absurd når det til enhver tid er for mange barn og elever som venter lengre enn det loven krever før de får en utredning av PP-tjenesten.
Vi opplever at denne begrepsbruken og analysen ikke yter elevene eller de ansatte i PP-tjenesten respekt.



Bakteppet for rapporten fra Norconsult er at byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (OVK) har bedt Utdanningsetaten (UDE) om å gjennomgå spesialundervisningsfeltet i Osloskolen. Norconsult har på vegne av UDE innhentet et kunnskapsgrunnlag, og nylig lanserte de rapporten; En gjennomgang av spesialundervisningen i Osloskolen. Utfordringsbildet beskrives som stort, samtidig som mye også fungerer bra. Manglende ressurser og problematiske styringsforhold pekes på som sentrale årsaker til de utfordringene som er løftet frem.
Vi mener at Norconsult-rapporten kan leses som en blåkopi av Nordahl-utvalgets rapport fra 2018. Nordahl foreslo som kjent at retten til spesialundervisning burde begrenses til å gjelde for noen få elevgrupper, og at PP-tjenesten burde avvikles og erstattes av en generell pedagogisk veiledningstjeneste.
Dersom forslaget om å allokere midler fra elevtiltak til systemtiltak blir en realitet, vil det få enorme konsekvenser for elever med særlige behov i Osloskolen. For det første har PP-tjenesten en lang vei å gå for å sikre at alle som henvises får utredet sine vansker og behov i tide. PP-tjenesten har også et stort arbeid foran seg med å bidra med bedre kvalitet i laget rundt, til de elevene som har spesialpedagogiske behov.
Sistnevnte har knapt vært en prioritert satsing, dette til tross for at millioner av kroner er gitt fra den statlige satsingen Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. Disse midlene er i hovedsak brukt til foredrag om implementeringsteori i Oslos barnehager og skoler, altså systemtiltak langt unna laget til de barna og elevene som satsingen er ment for. For det andre er ikke retten til spesialundervisning foreslått senket i forslaget til ny opplæringslov som er under behandling på Stortinget. Så hvordan man mener at elevers individuelle rettigheter skal ivaretas bedre fremover, er noe vi bekymrer oss for.
[ PPT-tillitsvalgt i Osloskolen: – Vi forsømmer mange av de sårbare elevene ]
Norconsult foreslår også tiltak for å få ned henvisningsfrekvensen til PP-tjenesten som vi stiller spørsmål ved, blant annet å etablere nære og tette relasjoner mellom skolene og de ansatte i PP-tjenesten. Dette er kritisk. Retten barn har til å få hjelp av PPT skal skje uavhengig av relasjonen mellom PPT og skolene.
Videre hevdes det i rapporten at PP-tjenesten fokuserer for mye på «individet» og at systemet dermed «taper på tid». Dette kalles i Norconsult-rapporten for «stiavhengighet». Og jobben pedagoger og psykologer gjør omtales som «arbeidsatferd». Stiavhengigheten og arbeidsatferden beskrives som hindringer for at det blir iverksatt systemtiltak. Barn og unges rett til å få en utredning av sine vansker, kalles for «skrivearbeid».
Vi opplever at denne begrepsbruken og analysen ikke yter elevene eller de ansatte i PP-tjenesten respekt. Vi erfarer at det er barna og elevene som strever med å mestre skolegangen og læringen, som taper dersom de ikke får nødvendig individuell hjelp.
[ Spesialpedagog: «Mitt hjerte banker fortsatt for «mine» elever» ]
Som støtte til forslaget om å allokere ressurser fra elevene til systemet, konkluderer Norconsult med at skoleeiers styringssignaler til PP-tjenesten er problematiske siden de fokuserer for mye på enkelteleven. Mange av oss som jobber i PP-tjenesten ser det helt annerledes. Det hadde vært rart dersom ikke styringssignalene fra skoleeier (UDE) prioriterte individuelle rettigheter, all den tid UDE er gitt et ansvar for alle lover, rammer og retningslinjer som nasjonale og kommunale myndigheter fastsetter for opplæringen, gjeldende for hver enkelt elev.
Skolebyråden sier at hun «på vegne av barna i Osloskolen har dårlig tid, at det er mye å ta tak i, men det finnes ingen quick fix». I byrådets føringer for denne gjennomgangen, tydeliggjør skolebyråden viktigheten av at kompetanse, hjelp og støtte skal finnes tilgjengelig der barna og elevene er. Dette er Samfunnsviterne enig i. Forslaget om å flytte midler fra barna og elevene til systemet, står i motstrid til dette.
PP-tjenesten har ikke som mandat å hindre at barn og unge skal få de rettighetene de har til støtte når de trenger mer enn ordinær tilpasset opplæring. PP-tjenesten har en viktig rolle med å hjelpe barnehager og skoler med kompetansen og med organisasjonen, målgruppen er barn og unge med rett til særlige tiltak. Tiltak til det enkelte barn eller ungdom og tiltak i systemet, må foregå som samtidige prosesser, ikke hver for seg.
Divisjonsdirektør for PPT, Marianne Stenberg, sier at et viktig mål fremover, blir å finne retning og prioriterte innsatsområder på det spesialpedagogiske området. Vi mener det haster med kloke prioriteringer.
[ «Jeg vet hvor mye det kan bety med tidlig innsats, så man ikke faller utenfor» ]