Nyheter

Skolebyråden innrømmer: – Her er det mye å ta tak i, det finnes ingen quick fix

Spesialundervisningen i Osloskolen er for dårlig og krever omfattende grep for å bli bedre. Det erkjenner skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Bakgrunnen for byrådens erkjennelse er innholdet i en ny rapport fra Norconsult som avdekker en hel smørbrødliste av feil og mangler som gjør at mange elever med store hjelpebehov i Osloskolen ikke får den spesialundervisningen de trenger.

Slik Dagsavisen omtalte mandag, fortviler både elever, foreldre og interesseorganisasjoner som mener elevene sviktes systematisk med alvorlige konsekvenser. Nederst i saken kan du lese ti punkter som forklarer hvorfor elevene ikke får den hjelpen de trenger, basert på Norconsults rapport.

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll, er ikke tilfreds:

– Det mest slående er hvor sammensatte utfordringer vi står overfor. Det gjøres mye bra arbeid i spesialundervisningen ute på skolene hver eneste dag, men det er også mye å ta tak i, det finnes ingen «quick fix».

– Utfordringer som vi særlig må se på er mangel på kompetanse, for små arealer og finansieringsmodellen. I tillegg er det et spørsmål hvordan tilbudet på nærskolene skal vektes opp mot tilbud i spesialskoler og spesialgrupper, sier SV-byråden.

Gjør stort inntrykk

– Foreldre og elever sier de opplever at skolen svikter barna år ut og år inn mens kunnskapshullene blir uopprettelige og barna føler seg som sosiale utskudd. Hva vil du si til dem?

– Dette er historier som gjør stort inntrykk på meg som utdanningsbyråd. Det viser hvordan spesialundervisningen har store og omfattende utfordringer vi er nødt til å ta tak i, og det gjør vi nå. Rapporten ble jo bestilt nettopp fordi vi ville se på hvordan dette kan gjøres bedre, fremholder skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll.

På vegne av barna i Osloskolen har jeg dårlig tid.

—  Sunniva Holmås Eidsvoll, skolebyråd i Oslo.

Hun påpeker at en lite treffsikker spesialundervisning med for dårlig kvalitet ikke bare er et problem i Osloskolen:

– Dette er en utfordring i hele landet, sier skolebyråden.

– Er du enig i at Osloskolen svikter mange barn med store hjelpebehov slik foreldre og organisasjonene beskriver?

– Jeg vil understreke at det gjøres mye godt arbeid av dyktige fagfolk og andre ansatte på dette feltet i Osloskolen. Likevel er ikke tilbudet godt nok. Selv om Norconsults rapport peker på ting vi allerede er godt kjent med, er det en god gjennomgang og situasjonsbeskrivelse. Det er også derfor vi ville ha en grundig gjennomgang av hele spesialundervisningsfeltet, understreker Sunniva Holmås Eidsvoll.

– Dere har hatt makta i hovedstaden i snart åtte år. Tusenvis av elever er presset gjennom både barne- og ungdomstrinnet på deres vakt. Hva konkret har dere gjort for å sikre elever med store hjelpebehov bedre spesialundervisning i løpet av alle disse årene?

– Da vi tiltrådte i 2019 slo vi fast i vår byrådserklæring at vi ville ha en helhetlig gjennomgang av spesialundervisningen i hovedstadsskolen. Det er ingen tvil om at pandemien har forsinket dette arbeidet kraftig. Likevel er det allerede tatt flere grep, påpeker Sunniva Holmås Eidsvoll.

Hun viser til økte bevilgninger til spesialundervisningen i budsjettet, der beløpet skolene får for elever med utvalgte diagnoser er betydelig økt. Økt grunnfinansiering til skoler i Oslo og styrket kapasitet ved spesialskolene og i spesialgruppene, trekkes også fram.

Bedre løsninger

– Det er et halvt år til valget. Hva vil du gjøre og hva er du villig til å legge i potten for å gi Oslo-elever en bedre spesialundervisning?

– Jeg lover å stå på for styrket spesialundervisning. Det er en kjempeviktig sak for meg. Om en del av løsningen vil være å flytte folk fra spesialtilbudene til nærskolene, eller om det handler om å få tak i flere spesialpedagoger, skal jeg ikke konkludere på nå. Det kan handle om begge deler i tillegg til flere andre tiltak, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

Ingen politikere bør slippe unna med enkle løsninger.

—  Oslos skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) om grep for bedre spesialundervisning.

Skolebyråden vil foreløpig ikke love at konkrete tiltak blir lagt fram før sommeren, men sier likevel:

– Utdanningsetaten har fått i oppdrag å levere sine vurderinger og anbefalinger til oss innen 1. mai. Etter det skal vi finne ut hvordan vi vil følge opp videre. Men den tidslinjen er ikke lagt, medgir byråden og legger til:

– På vegne av barna i Osloskolen har jeg dårlig tid. Hva som skal gjøres og hvilke grep som må tas, kommer jeg tilbake til. Jeg kan ikke love at noe kommer før skoleferien starter, sier Sunniva Holmås Eidsvoll.

På spørsmål om hun mener det sittende byrådet har bedre politiske løsninger for elever med store hjelpebehov enn et Høyre-byråd, svarer Oslos skolebyråd:

– Ja. Vi har prioritert skolen mer enn dem. De kuttet flere hundre millioner kroner, vi har styrket skolebudsjettet. Men det gjenstår å se hva Høyre vil gjøre med spesialundervisningen. Kanskje de er enige med oss når jeg legger fram våre forslag. Vi får se. Ingen politikere bør slippe unna med enkle løsninger, for dette er veldig sammensatt. Det finnes virkelig ingen kjappe og enkle løsninger, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo.

TI PUNKTER: Derfor får ikke Oslo-elevene den hjelpen de trenger

  • Sliter med rekrutteringen: Skolene i Oslo sliter med å rekruttere lærere med spesialpedagogikk i fagkretsen. Samtidig viser tall fra Utdanningsetaten at få lærere søker seg til, og får, innvilget videreutdanning i spesialpedagogikk.
  • Føler seg alene: Flere skoler fortviler og etterlyser kompetanseheving, spesielt når det gjelder elever med atferdsvansker. Lærerne på mange skoler savner veiledning og kompetanseheving fra både PP-tjenesten og de såkalte byomfattende opplæringstilbudene (spesialskoler og spesialgrupper).
  • Uklare styringssignaler: PPT skal både gjøre individuell sakkyndig utredning og bistå skolene systematisk for å øke deres bevissthet og kompetanse. Dette skjer i altfor liten grad viser Norconsult-rapporten. Det pekes på tre viktige årsaker: «Uklare styringssignaler» fra ledelsen i Utdanningsetaten, lite involvering av PPT i skolen og manglende avklaring av behov og forventninger mellom skole og PPT.
  • Dårlig samarbeid: Få skriftlige rutiner og standarder for samarbeid preger Utdanningsetatens arbeid på det spesialpedagogiske feltet. Dette gjelder både mellom skoler og mellom ulike hjelpeinstanser, ifølge Norconsult. Overordnede samarbeidsavtaler eller standarder vil «bedre grunnlaget for å lykkes» heter det i rapporten.
  • For liten plass: Flere elever med store vansker opplever at skolen de går på ikke har nok plass til å gi dem et godt, inkluderende tilbud. Av de tre byene Oslo, Bergen og Trondheim er Oslo den byen som har satt av minst plass til klasse- og grupperom Hadde de fysiske forutsetningene vært bedre tilrettelagt i den ordinære skolen, kunne flere elever blitt ivaretatt her, skriver Norconsult.
  • Lite elevmedvirkning: Osloskolen lykkes i liten grad med å involvere elevene i planlegging av egen spesialundervisning. «Elevenes utsagn vitner om liten bevissthet om medvirkning» ifølge Norconsult. Videre skriver de at elevene oftere tas med på råd og planlegging når det gjelder spørsmål om trivsel, men ikke egen læring.
  • Mangler penger: Pengemangel gjør det vanskelig for mange av de ordinære skolene å gi elever med hjelpebehov et likeverdig tilbud. Funnet støttes av Kommunerevisjonens rapport fra 2022: Sju av ti rektorer sa da at den økonomiske kompensasjonen skolene får for elever med store hjelpebehov «ikke dekker merkostnadene».
  • Tappes for spesialpedagoger: En konsentrasjon av spesialpedagogisk kompetanse på spesialskoler, spesialklasser og i PPT, tapper de ordinære skolene for viktig kompetanse ved at det er mer attraktivt å jobbe som spesialpedagog i større fagmiljøer.
  • Favoriseres: Dagens finansieringsmodell ser ut til å favorisere de byomfattende tilbudene. Ifølge Norconsult har spesialskoler og spesialgrupper bedre økonomiske rammer «som gjør det lettere å tilby forsvarlig og inkluderende opplæring».
  • Mindre attraktivt: Få elever med store hjelpebehov på de ordinære skolene, gjør tilbudet på disse skolene mindre attraktivt for både elever og foreldre. Årsaken er at det i spesialskoler og spesialklasser er lettere å møte andre elever med lignende erfaringer og forutsetninger.

Kilde: Norconsult, «Kunnskapsoppsummering spesialundervisning – En gjennomgang av spesialundervisningen i Osloskolen».


Mer fra Dagsavisen