Nyheter

PPT-tillitsvalgt i Osloskolen: – Vi forsømmer mange av de sårbare elevene

Elever med faglige og psykiske utfordringer trenger et tilgjengelig hjelpetilbud ute på skolen der de oppholder seg til daglig. - Det har de ikke i dag. Laget rundt eleven er ikke der, mener Kathe Lundahl, hovedtillitsvalgt for mange av de PPT-ansatte i Osloskolen.

– Vi har gjentatte ganger fremmet forslag om hvordan den pedagogisk-psykologiske tjenesten i Oslo bedre kan følge opp utfordrende elever med særlige behov. Men det virker som disse diskusjonene skjer i en begrenset ledergruppe i etaten istedenfor at det drøftes og forankres i fagmiljøene nedover i organisasjonen, sier Kathe Lundahl, hovedtillitsvalgt for 200 medlemmer i akademikerorganisasjonen Samfunnsviterne i Utdanningsetaten og PPT.

Når elever begynner å slå læreren, sparke og kaste ting veggimellom, har vi ingen rykkehjelp tilgjengelig.

—  Kathe Lundahl, hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne i UDE

I likhet med mange av sine kolleger mener hun alle avvikene og påleggene Utdanningsetaten har fått etter tilsyn fra Arbeidstilsynet og Statsforvalteren de siste 18 månedene er et symptom på at ting ikke er som det skal i Osloskolen. Ikke bare opplever ansatte ute i skolen vold og trusler på arbeidsplassen. Heller ikke elevene har et godt og trygt skolemiljø slik de har krav på.

Skoledirektør Marte Gerhardsen svarer på denne kritikken senere i saken.

– Må ut på skolene

I dag er det rundt 12.000 barn og unge i Osloskolen som får hjelp fra PP-tjenesten, eller pedagogisk-psykologisk tjeneste som det egentlig heter. Årlig møter de ansatte omtrent 5.000 elever som trenger hjelp og støtte i sin utvikling og skolehverdag. Mange har ulike grader av utviklings- og lærevansker, ofte i kombinasjon med psykiske helseutfordringer. Målet er å gi disse elevene hjelp når de trenger det sånn at problemene ikke eskalerer - og i verste fall ender i utagering, vold og trusler.

Gir inntrykk av at ting er mer på stell enn det faktisk er.

—  Kathe Lundahl, hovedtillitsvalgt for Samfunnsviterne i UDE

– For disse elevene er det ekstremt viktig at vi er til stede så tidlig som mulig. Derfor har vi gang på gang sagt at hjelpetilbudet må gjøres mer tilgjengelig for elevene, ute på skolene. Isteden erfarer vi at kapasiteten til oppfølging, og det som skulle være «laget rundt eleven», heller brukes på utprøvingsprosjekter og generelle innsatser rettet mot gjennomsnittselevene. Vi forsømmer mange av de sårbare elevene, sier Kathe Lundahl til Dagsavisen.

– Har sviktet i lang tid

Onsdag denne uken fulgte hun skoledirektør Marte Gerhardsens redegjørelse om situasjonen i Osloskolen. Bakgrunnen var de alvorlige lovbruddene som Statsforvalteren har avdekket i kommunens arbeid med å sikre Oslo-elever et trygt og godt skolemiljø.

Lindahl mener bildet direktøren tegnet for politikerne i Kultur- og utdanningsutvalget i Oslo Bystyre, stemmer dårlig overens med den virkeligheten hennes medlemmer rapporterer om:

– Lærere forteller oss som jobber i støttelinjen at de er trøtte av å få forebyggingsprogrammer tredd ned over hodet, når det de virkelig trenger og ønsker seg er medhjelpere ute på skolen når problemene oppstår. Noen som kan dra lasset sammen med dem og bistå med reell hjelp til elevene. Det er på dette nivået det har sviktet i lang tid, mener Kathe Lundahl, som selv er spesialist i pedagogisk psykologisk rådgivning.

– Har ingen akuttberedskap

Det er spesielt to ting i direktør Marte Gerhardsens redegjørelse hun reagerer på:

– For det første mener jeg hun gir inntrykk av at ting er mer på stell enn det faktisk er. La meg ta et eksempel. Det mangler i dag PP-rådgivere ved mange osloskoler og vi har fått varsler om at flere skal slutte. Dette får store konsekvenser for spesped-elevenes rettigheter og oppfølging av dem. Jeg er i tvil om PPT per i dag oppfyller minstekravet i henhold til å ha et forsvarlig system, fastslår Kathe Lundahl overfor Dagsavisen.

–For det andre mener jeg hun gir inntrykk at vi har akuttberedskap i forhold til vold og trusler når ting skjer. Det har vi ikke. Det finnes i dag ikke et ambulerende team som kan rykke raskt ut og hjelpe lærere eller rektor når de står i vanskelige situasjoner slik vi hadde før. Dette tilbudet forsvant da etaten ble omorganisert, forklarer Lundahl.

Overfor Dagsavisen bekrefter hovedverneombud i Utdanningsetaten, Ellen Elisabeth Brekke, at det høsten 2019 ble bestemt at skolenes behov skulle kartlegges slik at støttesystemene kunne revideres og eventuelt gis en ny organisering.

– Dette arbeidet er fortsatt ikke sluttført. Det er beklagelig at støttesystemer forsvinner og ikke erstattes eller revideres. Vi arbeidstakerrepresentanter i vernetjenesten er svært utålmodige for å se en ende på dette arbeidet, bekrefter Brekke i Utdanningsetatens vernetjeneste.

Ifølge Kathe Lundahl har kommunen derimot i mange år hatt et operativt kriseteam som består av dyktige PP-rådgivere som slipper det de har i hendene og rykker ut når det oppstår alvorlige hendelser ute på en skole. Dette kan for eksempel dreie seg om selvmord, alvorlige ulykker eller knivstikking og skyting, slik tilfelle var på Kuben og Lofsrud nylig.

–Men når elever begynner å slå læreren, sparke og kaste ting veggimellom, har vi ingen tilsvarende rykkehjelp tilgjengelig, sier hovedtillitsvalgt Kathe Lundahl til Dagsavisen.

Uklart

Ifølge Lundahl har omorganiseringen av Utdanningsetaten medført store og uavklarte linjer i styrings- og støttesystemet i etaten. Spørsmålet om hvordan støtte- og styringssystemet skal se ut er snart diskutert i tre år. Konkret handler dette om hvem som har ansvar og skal ta beslutninger, og hvem som skal hjelpe og bistå i hvilke typer saker.

– Marte Gerhardsen snakker om at det nå er «en vei inn» når skoler trenger bistand. Samtidig er det fortsatt uklart hva som er styring og hva som er støtte i Osloskolens administrasjon. Her har man rokket rundt på de samme instansene og fagpersonene i et nytt «system». Men konkret hva slags hjelp som skal gis og av hvem er ennå utydelig og ikke satt i et system slik at det er kjent for alle - heller ikke de som arbeider i støttelinjen, sier Lundahl, og legger til:

– Jeg tror rett og slett rektorer er usikre på hvem de skal ringe når de trenger hjelp til skolemiljøsaker, mobbesaker og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, sier hun.

Marte Gerhardsen

Ønsker ikke å skjønnmale

Dagsavisen har bedt skoledirektør Marte Gerhardsen svare på kritikken fra Lundahl, både når det gjelder hennes framstilling av Osloskolen, og hva hun tenker om at det dagens system framstår utydelig for de ansatte hvor de skal få hjelp.

Gerhardsen svarer dette på e-post:

– Jeg har virkelig ikke et ønske om å skjønnmale tingenes tilstand i Osloskolen. Min jobb som utdanningsdirektør er å gi en balansert og mest mulig riktig beskrivelse av tilstanden. Vi prioriterer arbeidet mot vold og trusler høyt, men vet samtidig at det er mye som gjenstår før alt fungerer som det skal.

Gerhardsen forteller at hun vil lytte til tilbakemeldingene fra skolene om hva som fungerer og ikke.

– Det er de som kan si hva som kjent og hva som er tydelig for dem. Selv om vi har etablert en vei inn når det gjelder elevenes læringsmiljø, må våre rutiner og systemer også gjøres godt kjent og bli tatt i bruk i hele Osloskolen, og det er et arbeid som tar tid, sier Gerhardsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen