Regjeringen åpner for at ny E6 fra Roterud til Storhove skal gå gjennom Lågendeltaet naturreservat. Det har skapt debatt.
Planleggingen av veien har pågått i samråd med miljøforvaltningen over mange år, og trasévalget nå samsvarer med Statsforvalters løsning. Andre krysningspunkt for E6 over Lågen har blitt vurdert som lite egnet. Utvidelse i dagens trasé ville også vært svært skadelig, og er en løsning blant annet Birdlife har advart sterkt mot.
Reservatet strekker seg rundt en mil nordover Lågen ved Lillehammer. Skulle vi lagt veien helt rundt reservatet, måtte den gått tett på og parallelt med reservatet i flere kilometer, noe som også hadde vært negativt for naturen.
Lillehammer får en bedre løsning for lokal- og tungtrafikk, og et område som er viktig for fugl får redusert belastning. I dag går all trafikk på E6 inn mot Lillehammer sørfra i bro gjennom naturreservatet. Vi flytter nå store deler av denne trafikken til en tunnel langs Lågen og forbi dette området. Vegen skal i stedet krysse Lågen ved et område lenger nord der det er mindre fugl.
Utbyggingen vil sikre at en helhetlig utbygging av E6 og en tryggere mer framkommelig vei. Dette vil bety mye for utvikling av regionen, for folk og næring og langtransporten mellom Oslo og Trondheim og mellom Oslo og Nord-Vestlandet.
Flere sier at regjeringen har overprøvd Miljødirektoratet. Det stemmer ikke.
Naturreservatet dekker i dag 7.230 dekar. Arealbeslaget av ny E6 i naturreservatet blir om lag tolv dekar. Naturreservatet vil i all hovedsak beholdes og fortsatt være viktig for fugl og fisk.
En del av naturreservatet som er viktig for fugl er allerede sterkt påvirket av eksisterende E6 med bro over reservatet. Nå flytter vi store deler av denne trafikken, og vi skal også finne andre miljøforbedrende tiltak her, som nedskalering av selve veien, restaurering av naturen, og lys- og støyskjerming og andre tiltak for å redusere belastningen fra tung- og gjennomfartstrafikk.
Kraftledninger over Lågen innebærer i dag stor kollisjonsfare for fugl. Vi skal vurdere om disse kan erstattes med kabelføring i den nye broen. I tillegg ser vi på egnede erstatningsarealer, som kan bidra til at det samlede vernet øker.
Flere sier at regjeringen har overprøvd Miljødirektoratet. Det stemmer ikke. Miljødirektoratet har ikke vurdert ulike alternativer eller en nedskalert utbygging. Direktoratet har vurdert om naturmangfoldlovens vilkår for å gi dispensasjon var oppfylt. Svaret var nei.
Miljødirektoratet pekte selv på at hvis regjeringen skal tillate veien gjennom Lågendeltaet, bør det skje ved endring av verneforskriften. Det har regjeringen igangsatt prosess for nå. Vi tar også helhetlige grep for at naturen samlet sett kommer bedre ut enn det som lå i den opprinnelige planen.
Dette er i tråd med den nye naturavtalen. Den sier ikke at ingen ting skal bygges lengre, men peker på at man må gjøre det så skånsomt som mulig og eventuelt restaurere annen natur. Det er nettopp det vi gjør nå.
[ Natur og Ungdom og Naturvernforbundet: «Regjeringa setter asfalt foran natur» ]
Vi kan lære av denne prosessen. Det er uheldig at saken må avklares politisk på nasjonalt nivå mange år etter avgjørende beslutninger om trasévalg.
Vi vil se på om det er behov for å avklare forholdet til vernet tidligere. Det kan også være vi finner kunnskapshull om metoder og planlegging vi bør tette. Men selv med slik kunnskap og bedre prosesser, er det ikke gitt at resultatet hadde blitt annerledes for Lågendeltaet.
Vi har over 3.200 verneområder i Norge, og flere kommer til hvert år. Vi har et lovverk som beskytter mot nedbygging og andre inngrep i disse verneområdene. Saker som Lågendeltaet har vi heldigvis sjelden.
Selv om vi blir bedre på planlegging, kan vi ikke garantere for at alt vern vil bestå. Det kan i fremtiden komme samfunnsmessige behov man ikke så da vernet ble vedtatt, og som gjør det nødvendig å revurdere vernet fordi det er vanskelig å finne annen lokalisering av tiltaket. Det kan være nødnett, kraftlinjer, militære installasjoner, andre sikkerhetsbehov, i tillegg til samferdselsprosjekt av nasjonal betydning. Men dette vil være unntak.
Regjeringen vurderer at det ikke vil være en god løsning å starte planleggingen av E6 på nytt. Det ville ha krevd omfattende nye planprosesser med stor usikkerhet for regionen og store kostnader. En annen trasé ville også vært negativt for naturen.
Det skal være en svært høy terskel for å tillate inngrep i verneområder. Men samlet sett mener vi regjeringens beslutning her vil være den beste for Lågendeltaet, for naturen, folk, regionen og næringsliv.
[ Dagsavisen mener: «Regjeringen velger E6, den strakaste vei, på bekostning av naturhensyn» ]
[ – Vi skal stanse utbygginga med våre egne kropper ]
---
Dagsavisen beklager
En rutinesvikt førte til at vi uten tillatelse brukte et bilde av Lågendeltaet til debattinnlegget «Vi skal ta vare på naturen i Lågendeltaet» signert klima- og miljøminister Espen Barth Eide og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. Bildet som er tatt av Bernt Martin Tordhol brukes i forbindelse med underskriftskampanjene «Help us save Lågendeltaet nature reserve!» og «Scientific integrity for wetlands: Protect Lågendeltaet nature reserve!» . Dagsavisen hadde kun fått tillatelse til å bruke bildet som illustrasjon til nyhetssaken «Vil heller ha vei enn vern: – Viktig infrastruktur må ha høy prioritet». Vi beklager feil bruk av bildet.
---
