Er brukte gaver annenrangs?

Hun rekker ham den dyprøde gaven med gullbånd. En originalutgave av hans favorittbok fra et lite, lokalt antikvariat. Han smiler, sier at han har kjøpt noe til henne også. Han har bare glemt hva, og hvor han har lagt den.

Dette er åpningen på «The Holiday», en klissete film, som ringer jula inn for mange av oss. Men i år er det ikke kjærlighetsforholdene vi biter oss merke ved, det er de brukte gavene.

For hva gjør denne gesten å gi hverandre gaver så nær?

Og hvorfor er det sånn at kun 31 prosent av oss nordmenn har gitt bort en brukt gave? Spesielt når 50 prosent av oss kunne tenke oss å gi noe brukt, og hele 70 % av oss er åpne for å motta brukte gaver?

Det er nok mange som allerede her vil legge ballen død. Si at det beste er å la være å gi noe i det hele tatt. Redusere alt forbruk til et minimum. Og det er sant. Samtidig har tiår med forskning på gaver vist at det å gi og motta er viktig for oss mennesker.

Vi gir gaver for å feire livets store og små begivenheter, for å knytte bånd med andre, innlemme barna våre i sosiale normer og regler, og ta del i økonomiske bytterelasjoner. Vi mennesker forplikter oss til å gi, motta og gjengjelde for å bli en akseptert del av gruppa vår. Hvis du gir en gave til en venninne, reflekterer denne hvem du er, hvem du tenker at hun er, og hvordan du ser på forholdet deres.

I eksemplet fra «The Holiday» oppstår det en asymmetri når hovedpersonen har lagt ned mye tid og omtanke som ikke gjengjeldes av den andre. Dette både reflekterer og påvirker relasjonen mellom dem.

Altså, er det ikke bare å slutte og gi hverandre gaver.

Hvis vi godtar premisset om at gaver er viktig fordi de knytter oss mennesker sammen, så blir neste spørsmål hva det egentlig har å si om en gave er ny eller brukt? Her er det mange faktorer som spiller inn: Hvor mye tid, krefter og penger har giveren lagt ned i å få tak i en gave som reflekterer mottakeren og relasjonen dem imellom? Er mottakeren åpen for å få brukte gaver?

I eksemplet fra «The Holiday» gir hovedpersonen en bok fra mottakerens yndlingsforfatter, som reflekterer litteraturinteressen hans, og symboliserer en tid og et sted de begge verdsatte. I dette tilfellet ser også mottakeren på denne gaven som mer verdifull enn en ny bok grunnet konteksten, og fordi det er en unik originalutgave.

I en annen situasjon er det ikke gitt at mottakeren hadde reagert på samme måte. Se for deg at boken var tilfeldig valgt, utslitt, eller mer graverende, gitt til en person som aldri leser. Altså er opplevd verdi kontekstuelt, relasjonelt og kulturelt betinget.

Men hva tenker nordmenn egentlig om verdien av brukte gaver? Svaret er ikke entydig. Vi er mange ulike mennesker i vårt langstrakte land. Likevel sier 70 prosent av de som svarte på Finns spørreundersøkelse at «De ikke bryr seg om gaven er brukt eller ny, så lenge de får noe de liker». Dette er en sterk økning fra tidligere år. Spesielt interessant er det at kun 30 prosent av oss faktisk har mottatt en brukt gave.

Barrierene kan være mange:

1. At vi er redde for å bryte med gjensidighetsprinsippet (menneskers iboende behov for å gjengjelde en tjeneste) dersom man gir noe brukt og får noe nytt tilbake.

2. At vi er engstelig for at den brukte gaven er av dårligere kvalitet eller

3. At den ikke vil falle i smak.

For å unngå barrierene er gjerne den enkleste løsningen å gjøre som vi alltid har gjort i handlingsøyeblikket (status quo bias), også fordi vi ofte lar oss påvirke av andre rundt oss (sosial norm). Så lenge det å å kjøpe nye gaver er normen, så er det vanskelig å bryte denne. Fallhøyden kan derfor synes stor når vi vet hvor viktig gaven er som relasjonsbyggende mekanisme og for mange ikke verdt risikoen.

Hva kan vi gjøre for å kaste oss på bruktbølgen? Først og fremst hjelper det at det nå er så sterkt fokus på temaet, noe som i seg selv kan bidra til at brukte gaver blir den nye normen. Videre må vi kjenne personen vi gir til, fordi kontekst er alt.

Som Kate Murphy understreker i en New York Times-artikkel, «Hvorvidt en gave er en fulltreffer eller helbom handler mindre om pris, design, presentasjon og bruksverdi, og mer om giverens evne til å lytte, observere og leve seg inn i og forstå mottakerens ønsker og behov».

Altså bør du legge bort autosøk på «Topp 50 julegaver til henne», og heller bruke tid på å bli bedre kjent.

Gi noe personlig, noe relevant, noe som snakker til hjertet. Kanskje kan du overraske henne med Ganni-kjolen hun har ønsket seg fra Finn eller Tise, eller, hvis det virker skummelt, gi en opplevelse? Forskning fra Adrian R Camilleri viser nemlig at opplevelsesgaver er de som i størst grad styrker et forhold.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen