Tørnquist svarer på kritiker: – Jeg er ikke Store norske leksikon

– Det ble nok veldig vanskelig for ham å si nei, etter det rasende innlegget han skrev, sier komiker, forfatter og programleder i podkasten «198 Land», Einar Tørnquist, til Dagsavisen.

Han har nå hanket inn sosialantropolog Thorgeir Kolshus til å være gjest i en ny versjon av episoden om øystaten Vanuatu. Invitasjonen fikk han etter å ha skrevet et rasende innlegg på Facebook om episoden om Vanuatu, podkasten i sin helhet og boka «198 land», som er basert på podkasten.

Kolshus skriver at Tørnquist feilaktig påstår at kannibalisme ikke er ulovlig i Vanuatu, og beskriver episoden som en «syndflod av tilkortkommenheter og blankpusset nonsens», før han avslutter med at Tørnquist må skjerpe seg. Innlegget ble senere publisert i Dagsavisen, og Tørnquist tok kontakt med Kolshus både på e-post og i Dagsavisens kommentarfelt på Facebook.

Grov faktafeil

I høst ble podkasten hans utgitt som bok på Kagge forlag, men i desember trakk forlaget boka, etter at det ble kjent at den inneholdt en grov faktafeil.

Der sto det at «om lag én million hutuer og noen tutsier ble drept» under folkemordet i Rwanda i 1994. Det riktige er at militante hutu-grupper drepte mellom 800.000 og én million tutsier og moderate hutuer.

Denne feilen var ikke i selve podkast-episoden, og både Tørnquist og forlaget vedkjenner at det er en ekstremt grov feil. De omtaler det som utrolig flaut og svært beklagelig. Tørnquist sa også til VG at det ikke er han selv som har skrevet boka, men en skyggeforfatter, og at han ikke har lest den.

– Det er utrolig å si, men jeg skulle aldri ha gitt den ut. Jeg har egentlig ikke tid til å holde på med det her, men har tenkt at det var under kontroll i og med at boken var gjennom flere runder med korrekturlesninger og faktasjekker, sier han til VG.

[ «Norges beste geografipodcast» – virkelig? ]

– En opplyst offentlighet

Sosialantropolog Thorgeir Kolshus sier til Dagsavisen at han skrev innlegget fordi han genuint er opptatt av at en opplyst offentlighet er et gode.

– Jeg vier mye av min tid til formidling, selv om det ikke er noe vi professorer får uttelling for i timeregnskapet vårt. Det er heller ingen anerkjennelse som følger med, men det er en plikt vi universitetsansatte har, mener jeg. Vi må skjønne at skattebetalerne legger til rette for at vi kan forfølge våre interesser, og da må de få litt tilbake.

– Hvorfor takket du ja til å være gjest i programmet?

– Jeg takket ja av nettopp samme grunn. Jeg er genuint opptatt av å spre riktig informasjon ut til verden, fordi feilinformasjon gjør verden litt verre.

– Einar Tørnquist sier at til Dagsavisen at han synes du skrev et sint innlegg, men at stemningen mellom dere på e-post er fort ble veldig god. Ble du sint da du hørte episoden?

– Jeg blir sjelden sint, men jeg kan bli ganske oppgitt. Hvis dette hadde vært et engangstilfelle så hadde jeg blitt sint. Men jeg blir oppgitt fordi dette føyer seg inn i en lang rekke av dårlig folkeopplysning, sier han og legger til:

– Det er veldig typisk for den informasjonen som spres om Stillehavet. Vi som jobber med feltet er lei av ideen om et primitivt, lykkelig folk, som nesten akkurat har glemt hvordan det er å spise menneskekjøtt. Det har vi omtrent hundre utgaver av i norsk sammenheng. Et annet grunnleggende poeng er at når man har fått privilegiet av å være en gjenganger i redaksjoner, så får man en plattform til å formidle hvordan verden ser ut. Det skal man ta på største alvor, både når det gjelder morsom og tungsindig fakta. Det er stor forskjell på å være uhøytidelig, og på å drive med tull.

[ Einar Tørnquist: – Vi er inne i en slags ny fordummelsesperiode ]

Hadde en plan

Einar Tørnquist sier til Dagsavisen at han allerede hadde en plan om å lage nye versjoner av episodene som har fått kritikk.

– Jeg har hatt en liten plan om å lage nye episoder. Episoden om Libanon sto øverst på den lista, for den fikk så utrolig mye negativ respons. I starten så var jo dette et hobbyprosjekt, som ikke helt hadde funnet sin form. Etter hvert så har det utvidet seg til å bli mer ekspertbasert, så nå tenkte jeg å lage nye episoder av dem som fikk litt stemoderlig behandling i begynnelsen. Så da den meget sinte kommentaren fra sosialantropolog Thorgeir Kolshus kom, så tenkte jeg at det var en gyllen anledning til å starte med episoden om Vanuatu med ham som gjest.

Han tror det kan bli morsomt å starte episoden med forløpet til invitasjonen.

– Jeg synes vi må ta opp hvorfor han er invitert, det er jo litt gøy innhold! Kanskje han kan lese opp innlegget sitt i sin helhet? Det får vi bli enige om. Det er synd at han ble så sinna, men det ble veldig fort god stemning mellom oss på e-post. Kanskje han fikk litt dårlig samvittighet? Jeg vil at alt som kommer fram i podkasten skal være helt riktig, men jeg er ikke Store norske leksikon, og jeg har ikke en redaksjon i ryggen. Så lytterne må ha noe lavere forventninger til sannhetsgehalten her enn i et oppslagsverk. Men jeg vil at det skal bli så bra som mulig, sier han.

– Er det viktig at ekspertene er gode til å formidle, og kanskje også morsomme?

– Jeg spør følgerne mine om de vet om noen som kan være aktuelle som gjester, for jeg vil jo at de skal bestemme litt. Noen synes det er stas at gjestene er morsomme, og andre synes det er mer spennende med en gjest som har veldig peiling. Jeg har en god følelse på at podkasten dreier mer mot eksperter, og så får heller jeg være morsom.

For tiden jobber han også med en episode om Frankrike, sammen med Frankrike-ekspert Kjerstin Aukrust som har en egen podkast om landet.

– Så i den episoden jobber vi faktisk sammen om manus. Jeg har også booka Benedikte Lindskog som er antropolog og ekspert på Mongolia – så det går absolutt i retningen av flere eksperter!

[ Her er Mode Steinkjers ti norske favorittalbum fra 2022 (+)  ]

Dårlige grunnkunnskaper

– Sosialantropolog Thorgeir Kolshus skrev blant annet at han irriterer seg over at det er en helt sekvens om kannibalisme som han sier folk i Vanuatu ifølge deg drev med fram til 60-tallet. Er du redd for at du har spredd faktafeil og fordommer?

– Det kan jo dessverre virke sånn. Jeg hadde lest i avisen The Telegraph at de fleste antropologer var enige om at det siste kannibaldrapet ble begått i 1969. Jeg har dårlige grunnkunnskaper, men jeg er ikke den første som sprer det ryktet!

– Er du god på kildekritikk?

– Generelt sett vil jeg si at jeg er relativt god. Men jeg har tatt noen sjanser i forbindelse med denne podkasten, som jeg ikke ville tatt hvis jeg skulle levert eksamen. Dette er en underholdningspodkast, så jeg får ikke sjekka absolutt alt. Jeg er en enmannsredaksjon, og jeg skal lære alt om et land på en uke, ved siden av andre jobber og to barn hjemme.

[ «Julestorm» med varme og hjerte (+)  ]

– Er det viktig at kjente fjes er gjester i podkasten?

– Nei, det er feil. Det var nok litt viktig i starten, før podkasten fant sin form. Jeg inviterte venner av meg til å snakke om land de likte, og de er stort sett kjendiser. Nå har det blitt mer profesjonelt, med lyttere og annonsører. Russland fikk for eksempel en fantastisk trippelepisode i høst. Jeg tror du skal være veldig sint for å synes at den er dårlig.

Til slutt vil han advare lyttere mot å bruke podkasten hans som et oppslagsverk:

– Selv om jeg har en ambisjon om at dette skal bli en så faktabasert podkast som mulig, så må man huske at «198 Land» ikke er et alternativ til Store Norske Leksikon. Jeg får ikke statsstøtte og har heller ingen redaksjon i ryggen. Dette er en podkast av en blid fyr med bart som har lyst til å prate geografi, fortrinnsvis med en ekspert, på en underholdende måte, sier han.

[ Kampen om Narvik: – Veldig mange har ikke hørt om denne historien fra krigen (+) ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen