Regjeringen har bestemt at den nye voldsoffererstatningsloven skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2023. Loven, og den raske ikrafttredelsen, vil svekke rettighetene til mange voldsutsatte – og det vil skje uten at de har rukket å få kunnskap om det.
For å ivareta den grunnleggende rettssikkerheten til ofre for partnervold og voldtekt krever Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) at loven utsettes.
I forrige uke måtte justisminister Emilie Enger Mehl svare på spørsmål i Stortinget om ikrafttredelsen. Regjeringen og flertallet på Stortinget har fremhevet at målet med den nye loven er å «styrke rettssikkerheten til de som er omfattet av ordningen», og justisministeren har uttalt at loven vil skape en rettferdig og forutsigbar ordning.
Det justisministeren velger å la være å si er at svært mange voldsutsatte vil miste retten til voldsoffererstatning med den nye loven.
I lang tid før loven ble vedtatt har JURK, bistandsadvokater og flere interesseorganisasjoner ropt varsku om at den nye loven vil føre til en innskrenkning av voldsutsattes rettigheter. Alvorlige straffbare handlinger som kroppskrenkelser, trusler, hensynsløs adferd og alvorlig personforfølgelse skal ikke lenger gi rett til erstatning, og i tillegg innføres det kortere frister for å fremsette søknad.
De som allerede har overlevd store belastninger fratas en viktig rettighet, og dette vil særlig ramme den delen av vår klientgruppe som er utsatt for vold i nære relasjoner eller som opplever å få volds- eller voldtektssaken sin henlagt hos politiet.
Det er utrolig for oss at denne siden av saken er utelatt fra regjeringens fortelling om den nye loven.
[ – Kina kan nesten ikke tro det de ser ]
Den forhastede ikrafttredelsen er særlig problematisk fordi en vesentlig forskjell mellom den gamle og den nye voldsoffererstatningsloven er at det innføres en frist på ett år fra henleggelse for å søke om erstatning. Derfor vil straffesaker som er henlagt før 1. januar 2022 bli avvist – uavhengig av om vilkårene for å tilkjenne voldsoffererstatning ellers er oppfylt. I realiteten vil altså et betydelig antall voldsutsatte snart havne i en situasjon der deres sak er foreldet etter den nye loven. Saker om mishandling og vold i nære relasjoner, samt voldtekt, blir oftere henlagt enn straffesaker om andre typer voldslovbrudd, og lovendringen vil derfor særlig ramme vold- og overgrepsutsatte kvinner.
At loven skal gjelde tre måneder etter kunngjøringen er for raskt med tanke på alle de tusenvis som vil miste retten til voldsoffererstatning fra staten. Det er helt avgjørende at de berørte gjøres kjent med informasjonen i tide, slik at de får en mulighet til å fremsette en søknad om voldsoffererstatning før 1. januar 2023.
Departementet har utarbeidet en kunngjøring om noen av endringene som den nye loven vil innebære. Kunngjøringen fra departementet er ikke egnet til å nå ut til alle som har behov for informasjonen i tide.
[ Det foregår en revolusjon i Iran ]
I tillegg er kunngjøringen mangelfull. Informasjon om at voldsutøver skal få forvaltningsrettslig partsstatus i enhver søknad om voldsoffererstatning med den nye loven – med medfølgende klagerett og innsynsrett – er utelatt.
Ordningen har frem til nå fungert slik at den voldsutsatte ikke trenger å være i kontakt med voldsutøver i søknadsprosessen. Med den nye loven legges det opp til at de av våre klienter som har klart å bryte med en voldelig partner, og som søker om voldsoffererstatning etter 1. januar 2023, vil kunne få sine saksdokumenter sendt direkte til sin ekspartner.
For mange vil dette være så belastende, konflikteskalerende og risikabelt at de vil la være å søke.
Et stort antall voldsutsatte risikerer at de ikke får informasjon om endringene før det er for sent. Dette gjelder særlig de som ikke allerede er i dialog med advokat eller lignende støtteapparater. Justisministeren ønsker likevel ikke å utsette ikrafttredelsen av loven, og peker på at «aktørene og brukerne har behov for forutsigbarhet».
Et stort antall voldsutsatte risikerer at de ikke får informasjon om endringene før det er for sent.
Å innrette seg og forutberegne sin rettsstilling er umulig for dem som ikke kjenner til sine rettigheter – eller vet at de er i ferd med å miste dem.
Den forhastede ikrafttredelsen er i strid med de hensyn som politikerne ellers har trukket frem i arbeidet med ny lov – nemlig rettssikkerhet, forutberegnelighet og en mer tilgjengelig ordning for voldsoffererstatning.
En sosialdemokratisk regjering – som har kampen mot vold i nære relasjoner som en fanesak – vil bli stående som den regjeringen som gjorde store inngrep i rettighetene til de mest sårbare i samfunnet.
Å utsette ikrafttredelsen med minst ett år vil i det minste gi de berørte tid til å innrette seg.
[ Raymond vil forby fossilbiler i Oslo: – Aps endelige knefall for MDG ]