Vold mot barn, for ubehagelig?

Visste du at særlig belastende barndomserfaringer øker risiko for diabetes i voksenalder? Ikke det? Det er mye kunnskap vi nå har hatt i årtier, som aldri ser ut til å nå allmenheten eller politikere.

Når folk og politikere snakker om fattigdom, gremmes de over hverdager med lite mat på bordet, og barn som opplever utenforskap når foreldre ikke har råd til bursdager og fritidsutstyr. Men vi tåspissdanser forskremt rundt temaer som er langt vanskeligere. Samtalen bør handle om hva fattigdom gjør med familier, med omsorgskapasitet og med barnekropper.

For å komme dit, må mange av oss igjennom skamfølelser og redsler for hva vi mennesker er i stand til. Et ubehag vi vegrer oss for nesten alle mann.

La meg gi et eksempel fra eget liv.

Jeg husker fortsatt hendelsen med ubehag i magen. Jeg var på den tiden psykologstudent i praksis ved et familievernkontor, med hodet fullt av kunnskap om barn. Det hadde vært noen dager med lite søvn og mye bekymringer, jeg var strekt og tappet for krefter.

Da ettåringen min ikke ville som jeg ville gjentatte ganger, og jeg måtte ta ham med, var taket mitt rundt armen hans plutselig hardt. Hardere enn det trenger være for å ta ham med.

Jeg slapp taket, så på ungen min, og han så på meg med store spørrende øyne. De fleste foreldre har kjent den skamfølelsen, øyeblikket de innser at de gjør sitt barn vondt. Nå har det gått ti år siden jeg tok det grepet om armen til sønnen min.

Jeg sier jevnlig til de familier som jeg møter, at også jeg har opplevd den skammen, den gangen jeg holdt litt hardere, sa noe som jeg vet er ugreit for barnet mitt, eller overså barnet mitt da det virkelig trengte meg.

Men disse historiene fortelles ikke åpent, og dermed får vi heller ikke hjulpet de som trenger det, før det går for langt. Vi forstår fortsatt så altfor lite. Om dagens politikere hadde forstått, ville ikke dagens statsbudsjett sett ut som det gjør.

Belastende barndomserfaringer, som psykisk og fysisk vold, dødsfall i nærmeste familie og ulike former for omsorgssvikt – predikerer både psykiske og fysiske lidelser i voksenlivet. Jo flere slike Adversive Childhood Experiences (ACE) du har opplevd, jo høyere risiko har du for alvorlige sykdommer, inkludert diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer.

For å si det brutalt: Om ikke vold og omsorgssvikt i oppveksten dreper et barn, har dette uansett økt risikoen for at barnet blir sykt og dør i voksenlivet. De såkalte ACE-studiene har vist dette i stort omfang siden 1998, så hvorfor har ikke forebygging av belastende hendelser i barndommen høyere prioritet?

Forfatter og sosionom Kari Killén snakker i podcasten «Barndommen varer i generasjoner» om hvorfor vi ikke klarer se barna som lider under vold, overgrep og omsorgssvikt. Hun trekker frem at voksne har et forsvar mot å se det som skjer, som handler om å benekte, bagatellisere eller identifisere seg med utøver.

Jeg skalv på hendene da jeg skrev om det harde taket rundt armen på ungen min, tenkte: «Kan jeg skrive noe slikt?». Jeg tror noe av det som gjør det vanskelig for oss å se, også handler om den skammen det berører ved.

Erkjennelsen av at vi alle kan skade våre nærmeste, også barna våre.

Vi trives bedre med å tenke at de som utøver vold eller på andre måter skader barna sine, kun er grupper mennesker vi ikke kan vedkjenne oss. De er onde, eller så forstyrret at de ikke skjønner hva de gjør. Myter om vold, overgrep og omsorgssvikt tilslører blikket vårt fra å se gråsonene. Blikket til regjeringen synes også tilslørt, fra å erkjenne at vold og omsorgssvikt øker i omfang i disse dager, på deres vakt.

Ja, det er høy sannsynlighet for at flere barn utsettes for vold og overgrep i disse dager og tiden fremover. Hvorfor?

Fordi det er nå tydelig over hele landet at folks stress over økonomi og usikre tider øker i omfang. For å forstå sammenhengen, må vi både se på statistikken og forskningen, og våge legge fra oss et ensidig bilde av folk som skader barna sine.

For vold og overgrep skjer ikke uavhengig av erfaring, situasjon og belastning. Forskningen har for eksempel i lange tider vist sammenhenger mellom fattigdom og utrygg tilknytning i barndommen. ACE studier har også vist at i familier med økonomiske vanskeligheter skjer det mer vold, overgrep og omsorgssvikt. For ekstra stress og belastninger kan være avgjørende for om noen trår over en terskel og skader sine barn. Særlig gjelder dette for alle de som selv har slike erfaringer i bagasjen.

Hvordan regjeringen velger å ta tak i fattigdomskrisen fremover, kan utgjøre forskjellen for store deler av fremtidens populasjon. Det kan avgjøre hvor mange foreldre som i dag blir strekt til sitt ytterste, og hvor mange barn som lider som følge.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen