Giften som dreper langsomt

I Norge er 96 prosent av all frukten vi spiser importert. Svært mye er produsert i land som bruker store mengder sprøytegifter som er skadelige for oss mennesker og miljøet. Costa Rica er et slikt eksempel. Jeg har selv studert en periode på landbruksuniversitetet der, og med egne øyne sett hvordan større plantasjer med frukt – som blant annet skal til Norge – sprøytes fra fly.

I en sak i NRK denne uken kunne vi lese om bonden Huber Quiros Paniaguas som ble dødssyk av sprøytegiftene som ble brukt i ananasdyrkingen. Han er ikke alene. Over ti år har hele 58 personer i landet dødd av årsaker knyttet til landbrukskjemikalier. 7.000 mennesker sier at de ikke kan drikke vannet sitt på grunn av forurensning fra særlig ananasplantasjene.

På verdensbasis viser en ny studie at så mange som 11.000 (!) dør årlig av eksponering for sprøytegifter. 44 prosent av verdens bønder er blitt forgiftet av kjemikalier. Mange, som i Costa Rica, på banan-, kaffe- og ananasplantasjer.

Hvert år importerer vi så mye som 4.277 tonn ananas til Norge. Ikke bare ananasen, men også annen frukt vi spiser og kaffen vi drikker forgifter miljø og drikkevann. Og dreper altså langsomt jordbruksarbeidere.

Giften gir også skader på planter, dyr og livsviktige insekter som bier.

Samtidig får vi i oss stadig flere av disse sprøytegiftene fra miljøet og maten vi spiser, særlig fra import. Sitrusfrukter er ofte verstingene, og inneholder i snitt rester av 4–5 forskjellige giftstoffer.

En rekke fremtredende eksperter, som professor i toksikologi Ketil Hylland, er bekymret for en økende mengde nyere forskning som indikerer at når giftstoffene kombineres i kroppene våre kan de være helseskadelige, også under de såkalte «trygge» grenseverdiene.

Vi ser også at nye sprøytegifter stadig blir forbudt, eksempelvis nervegiften klorpyrifos, som ble forbudt så seint som i forfjor. Dette viser at den uttestingen som industrien selv gjør ikke holder som grunnlag for å godkjenne sprøytegifter.

Vi nordmenn er allerede på gifttoppen, med mellom 200 og 400 ulike giftrester i kroppene våre til enhver tid. Dessverre viser en ny rapport fra EU at mengden av de farligste sprøytegiftene i mat fra regionen øker kraftig, særlig av nervegifter og hormonforstyrrende stoffer. De gjør fostre og barn spesielt utsatt og det er svært dårlig nytt.

Før sommeren gikk det så langt at Vitenskapskomiteen for mattrygghet måtte advare om kombinasjonen av giftrestene som fantes i Mattilsynets siste stikkprøver av rosiner og druer fra Tyrkia. De var funnet i så store doser at de «kunne medføre helserisiko for barn». Én prøve med tyrkiske rosiner inneholdt rester av hele 15 ulike sprøytegifter, altså en skikkelig giftbombe.

Økologisk Norge ønsker at nordmenn skal spise mer frukt og grønt, uten at vi forgifter miljøet rundt oss, bøndene som dyrker maten vår eller oss selv. Heldigvis finnes løsningene: Vi må legge til rette for at vi kan dyrke og spise mat uten disse sprøytegiftene, altså såkalt økologisk.

Etter at bonden Paniaguas la om til økologisk dyrking ble han frisk. En rekke nyere forskning indikerer at om man også spiser mye økologisk mat, som er uten farlige sprøytegifter, har man mindre risiko for å få kreft, diabetes type 2 og svangerskapsforgiftning.

Skal flere kunne velge økologisk må både myndigheter og markedet legge til rette for at det blir lettere å finne giftfrie alternativer også i importert frukt som vi ikke kan produsere i Norge. I våre naboland Sverige og Danmark får de det til. Der har de satt et mål om at 60 prosent av maten de kjøper inn skal være økologisk. I Sverige dyrkes allerede over 20 prosent økologisk.

Det kan vi klare også i Norge!

Aktører som Bama og Coop bør også ta ansvar ved å forplikte seg til ikke å selge varer der de vet at sprøytegiftene som brukes er særlig skadelige for mennesker og miljø. De kan begynne med sitrusfrukter, inkludert ananas og kiwi, samt rosiner og druer.

Økologisk Norge har også laget «Skitten Nitten» som viser hvilke varer som inneholder mest sprøytegifter i norske butikker, slik at du vet når du helst bør kjøpe økologisk.

Samtidig vil vi gjerne utfordre matministeren til å satse på økologisk mat, slik regjeringen har lovet og landbruket ønsker. I EU har de nå mål om at en fjerdedel av alt dyrket areal skal bli økologisk innen 2030.

Norge bør følge etter.

En rekke studier indikerer at mer bærekraftig matproduksjon kan fø befolkningen, både i Norden og i verden. Vi må bare spise litt mer plantebasert og redusere matsvinn. To ting som jo uansett vil være bra for miljøet og folkehelsa?

Sammen kan vi velge vekk dødelige sprøytegifter, og hjelpe flere bønder både i Norge og utlandet til å dyrke giftfritt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen