Politikk

Volden i Osloskolen: Ber lærere kurse hverandre

Utdanningsetatens løsning på Arbeidstilsynets pålegg om å sikre at lærere vet hvordan de skal håndtere og avverge vold og trusler i Osloskolen, vekker sterke reaksjoner blant ansatte.

– Arbeidstilsynet har bedt oss om å svare på hvordan vi sikrer at alle ansatte jevnlig har praktisk øvelse i forebygging og håndtering av vold og trusler. Det skal vi sørge for innen utgangen av 2023, skriver utdanningsdirektør Marte Gerhardsen i en e-post til Dagsavisen.

Arbeidstilsynet har vært på nakken til Osloskolen helt siden de i 2019 gjennomførte flere tilsyn for å undersøke om gjeldende krav om forebygging og håndtering av vold og trusler om vold på arbeidsplassen oppfylles i Osloskolen.

Resultatet var nedslående. Tilsynene avdekket blant annet for lite konkrete kartlegginger og risikovurderinger når det gjelder vold og trusler, mangler i rutiner for å sikre opplæring og øvelse når det gjelder vold og trusler, og at flere verneombud fungerer lenge i rollen uten at de har fått lovpålagt opplæring.

Som Dagsavisen har omtalt i en serie saker siden høsten 2021, har antall rapporterte volds- og trusselhendelser i Osloskolen økt. Ansatte i skolen har vært urolige over at de ikke har fått opplæring i hvordan de skal håndtere voldshendelser med elever, og ifølge tillitsvalgte har lærere vært redde for å gå på jobb.

Skolenes ansvar

Arbeidstilsynet har gang på gang bedt Utdanningsetaten svare på hva de gjør for å oppfylle tilsynets krav, og fristene har blitt utsatt flere ganger. Seinest i fjor høst ble etaten truet med bøter på 120.000 kroner i uka om de ikke klarte å oppfylle Arbeidstilsynets konkrete krav innen 15. mars i år.

Arbeidstilsynet var delvis fornøyde med svaret de fikk 15. mars, men kom igjen med nye pålegg. De mente at Utdanningsetatens plan ikke faktisk sørget for at alle ansatte i Osloskolen som risikerer å møte vold og trusler på jobb ville få den opplæringen de har krav på. Etaten fikk en ny frist til 1. september i år for å komme opp med en ny plan som enten sikrer at alle de 17.000 ansatte i Osloskolen får opplæring i å håndtere vold og trusler, eller dokumentere at etaten på en god måte klarer å plukke ut hvilke ansatte som faktisk har behov for slik opplæring, og sørge for at de får det.

Og 1. september kom svaret. Utdanningsetatens forslag til løsning er slik:

– Alle ansatte på skolene skal jevnlig ha enkle praktiske øvelser i å forebygge og håndtere vold og trusler. Dette gjør vi ved at alle skoler skal ha en gruppe ressurspersoner som kurses i å veilede grupper i enkle praktisk øvelser. I tillegg har vi styrket vårt støttesystem til skolene med åtte personer, sier Gerhardsen.

Det betyr at på alle skoler skal en gruppe utvalgte ansatte få opplæring i å håndtere vold og trusler. Planen er at disse skal få et 3-dagers kurs + 2 halvdags kurs. Disse ressurspersonene (hvor mange vil variere fra skole til skole avhengig av størrelsen) skal så kurse de andre ansatte på skolen i håndtering av vold og trusler.

Det er altså skolene selv som får ansvaret for å sørge for at deres ansatte er tilstrekkelig kurset i håndtering av vold og trusler. I tillegg ansetter etaten 8 personer som skal fungere som kontaktpunkter og veiledere inn mot skolene. Akkurat hva disse 8 skal gjøre, hva slags kompetanse de skal ha og hvilket mandat de skal følge er ikke avklart.

– Vi mener at det er et riktig grep at hver skole har en gruppe ansatte som kan dette feltet ekstra godt. Vi som skoleeier har fremdeles overordnet ansvar, og skal sørge for at alle får den støtten og verktøyene de trenger. Men dette utviklingsarbeidet bør ikke alene skje gjennom eksterne kurs eller av ansatte i Utdanningsadministrasjonen, sier Gerhardsen.

Frykter varierende kvalitet

De ansattes organisasjoner i Osloskolen reagerer sterkt på Utdanningsetatens løsninger. Hovedverneombudet, Dag Martin Vikheim, har i samarbeid med representanter fra Utdanningsforbundet Oslo og Fagforbundet Oslo, sendt et skriftlig innspill til Utdanningsetatens svarbrev, som ligger vedlagt i etatens svar til Arbeidstilsynet.

De mener blant annet at:

  • Det følger ikke med ressurser, tid og penger til opplæring av ressurspersoner. Dette medfører i realiteten et økonomisk tap for skolene, som må dekke inn opplæring av ansatte til å bli ressurspersoner med innleide vikarer. Og dette kommer på toppen av alle andre lovpålagte oppgaver ved skolene, der både ledelse og de ansatte fra før er overarbeidet.
  • Ressurspersonene skal opparbeide seg kompetanse innen vold og trusler, som er et svært komplekst tema og som legger et stort ansvar på noen få personers skuldre. Hovedverneombudet mener etaten i stedet burde bruke eksterne, for eksempel en egen ressursgruppe i etaten, til å gi opplæring til alle ansatte på skolene.
  • Etableringen av ressursgrupper kan føre til svært ulik kvalitet på opplæringen til å håndtere vold og trusler på skolene.
  • De ansatte har ikke fått medvirke til eller fått innsikt i hvilken kompetanse de 8 ekstra årsverkene i etaten skal ha.

– Grunnen til dette pålegget fra Arbeidstilsynet er at undervisningsbransjen er en bransje som har utfordringer med at ansatte blir utsatt for vold og trusler om vold. Dette gir de ansatte et utrygt arbeidsmiljø, og vi tenker at det er nødvendig med en ekstra satsing, altså noe mer enn det vi har i dag. Etableringen av ressursgrupper vil bare føre til at skolene blir tvunget til å bruke sine ressurser på en annen måte, og ender opp med å måtte løse problemet selv, sier hovedverneombud i Osloskolen Dag Martin Vikheim til Dagsavisen.

Hovedverneombudet, Utdanningsforbundet og Fagforbundet mener den beste modellen er at det ikke er skolene selv, men enten interne krefter fra Utdanningsetaten eller ekstern privat kompetanse kommer inn på skolene og kurser alle ansatte i håndtering av vold og trusler. På den måten vil man sørge for god kvalitet, og ikke minst lik kvalitet, til alle ansatte i Osloskolen.

Men svaret fra etaten har vært at en slik modell blir for dyrt.

Stort og komplekst felt

Fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Oslo, Anette Sandvær, som det siste året har ledet sentralt AMU (arbeidsmiljøutvalg), har også jobbet mye med denne problematikken inn mot etaten. Hun er heller ikke imponert over løsningen Gerhardsen og etaten har landet på.

– Vi har helt siden før jul sagt fra at vi ikke ønsker oss løsningen med ressurspersoner når rammene ikke er på pass, men de velger nå altså å gå ut med den løsningen uansett. Løsningen med ressurspersoner sånn den foreligger nå medfører ikke noen ekstra ressurser til skolene, verken tid, penger eller et klart mandat. Bare et pålegg om at skolene skal gjøre mer, sier Sandvær.

Anette Sandvær og Dag Martin Vikheim

Hun mener at hele modellen med ressurspersoner er en dårlig modell slik den nå foreligger. Det mest problematiske ligger i at opplæring av fysiske øvelser skal gjøres av egne ansatte på skolene, og man skal veilede og kurse andre ansatte i vold og trusler etter tre dagers kurs.

– At et så komplekst område som fysiske øvelser for å håndtere vold og trusler skal gjøres av de ansatte på skolene er faktisk helt krise. Skal jeg som lærer undervise mine kolleger i håndtering av vold og trusler etter tre dagers opplæring? Og gjøre det på en trygg og god måte? Dette er et stort og komplekst felt, og det er et minefelt å bevege seg inn i uten kompetent personell, sier Sandvær.

– Det er rett og slett provoserende at etaten setter i gang med en plan som ikke vil løse oppdraget fra Arbeidstilsynet på en god måte. Dette er bare et pålegg om at skolene skal gjøre mer og som de til syvende og sist står igjen alene med å løse. Jeg tror ikke dette vil bli tatt godt imot av de ansatte der ute på skolene, legger hun til.

Ingen av de to tror at de ansatte i Osloskolen er sikret god nok opplæring og øvelse til å kunne håndtere vold og trusler med løsningen som foreligger nå.

– Og det har vi klart uttrykk for til Utdanningsetaten, sier Vikheim og Sandvær.

Gerhardsen sier hun er kjent med uenighetene fra de ansatte.

– Vi har et tett samarbeid med tillitsvalgte og verneombudene i arbeidet, og er enige om det meste. Men vi har ikke klart å bli enige om alle detaljene. Slik vi forstår uenigheten, dreier den seg om ressurspersonenes rolle og myndighet, og hvilke oppgaver skolen skal løse og hva som bør løses sentralt, sier hun.

Nå blir det opp til Arbeidstilsynet å si hva de mener om modellen Gerhardsen og Utdanningsetaten har foreslått.

– Nå venter vi på hva Arbeidstilsynet svarer, før vi går videre med å planlegge detaljene i opplæringen og ressurspersonenes rolle, sier Gerhardsen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Mer fra Dagsavisen