Sist uke uttalte statsviter Jostein Askim seg til Dagsavisen om blant annet politikernes håndtering av den økonomiske krisetiden vi er inne i, med prisstigning, strømkrise, økte renter og inflasjon. Professoren ved Universitetet i Oslo mente at det har gått inflasjon i bruken av ordet «krise», og at det ikke er slik at «samfunnet nå står og vakler på grunn av 10 prosent inflasjon».
Han ga ros til de to store styringspartiene Ap og Høyre for ikke å hausse opp krisestemningen, og omtalte Frp, SV, Sp og Rødt som «krisepopulistiske» partier som har «en opportunistisk, lemfeldig omgang med krisebegrepet». Ikke uventet tar Frp, SV, Sp og Rødt fullstendig avstand fra «krisepopulisme»-karakteristikken:
– Jeg vil anbefale statsviter Askim å sette seg inn i hvordan vanlige folk har det for tiden. Jeg tror svært få kjenner seg igjen i at det er politikerne som hausser opp eller maksimerer denne krisen, er Frp-leder Sylvi Listhaugs kommentar på e-post til Dagsavisen.
– Tvert om er folk lut lei av tafatte politikere med regjeringen i spissen, som ikke tar krisen på alvor, fortsetter hun.
Av e-posten går det tydelig fram at Listhaug ikke er særlig begeistret for å bli kalt «krisepopulist».
– Et usaklig begrep
Fungerende SV-leder Kirsti Bergstø er for en gangs skyld på linje med partileder-kollega Listhaug, og tar avstand fra Askims «krisepopulisme»-utspill. Hun reagerer spesielt på ordbruken hans:
– «Krisepopulisme» er et usaklig begrep som ikke tar innover seg verken hvordan vi snakker om den situasjonen vi står i, eller de utfordringene som folk har. Det vitner om en ganske mangelfull forståelse for alle de som opplever at strømkrisen har blitt en reell krise i deres liv: De som opplever at levekostnadene ikke lenger står i stil med inntekten, og er dermed i en krevende, økonomisk situasjon, sier Bergstø til Dagsavisen.
– Det vi er redde for, er at forskjellene skal fortsette å øke i samfunnet, når vi både har økte strømpriser i deler av landet, når det er dyrtid der prisen på mat og drivstoff går og der renta øker. Da er det helt nødvendig at det føres en tydelig politikk for en økonomisk omfordeling, nettopp for å forhindre at folk havner i en krevende økonomisk situasjon, sier SV-lederen, og legger til:
– Det er jo ikke viktig om man bruker ordet «krise» eller ikke. Det som er viktig, er å erkjenne hvor alvorlig situasjonen er, og at man tar politiske grep som står i stil med dette alvoret.
[ Hvis Erna var statsminister - ville hun klart å fikse strømkrisen? ]
– Helt reell
I saken i Dagsavisen sier Askim at også deler av Sp opptrer som krisepopulister. I ettertid presiserer han overfor Dagsavisen at ikke mener at Sps regjeringsmedlemmer hausser opp krisen, men at han har sett tegn til en slik opptreden blant stortingsrepresentanter og andre partiprofiler, som ordførere og partinestorer, som målbærer regjeringspartiets «egentlige» politikk. Han nevner spesielt Sps finanspolitiske talsperson Geir Pollestad ved navn.
– En får vel ta de merkelappene som en får, sier Pollestad til Dagsavisen, men legger til:
– Hadde vi vært «populister», så hadde vi holdt oss langt unna regjeringskontorene. Og jeg mener at vi slett ikke hausser opp energipriskrisen. Hvis en i største alvor ikke blir stressa eller syns det er noen grunn til å fyre seg opp når strømmen koster 10 kroner per kilowattime, da har en veldig god råd, sier Pollestad.
– Den krisen vi står i nå, er helt reell. Da er det jo opp til ethvert parti å foreslå løsninger. For oss i Sp er det viktig at vi er tydelig på at vi ønsker nasjonal kontroll over kraften. Det vektlegger vi tydelig i kommunikasjonen vår, og kanskje noen ganger litt tydeligere enn det regjeringsmedlemmene gjør.
[ – Et nederlag for regjeringen ]
Vil ha mer alarmisme
Rødts stortingsrepresentant og energipolitiske talsperson Sofie Marhaug føler seg heller ikke spesielt truffet av «krisepopulisme»-karakteristikk. Hun syns heller ikke at Rødt har ropt «krise» en gang for mye. Tvert imot:
– Skal jeg være helt ærlig, så har jeg tenkt flere ganger at jeg skulle ropt krise og vært enda mer alarmistisk enn jeg har vært hittil, sier Marhaug til Dagsavisen.
– Her syns jeg man slenger om seg med begreper som «populisme» på en veldig lettvint måte. Det blir mer brukt som et skjellsord, enn som et analytisk begrep, mener Marhaug.
– Jeg opplever ikke at det bare er Rødt som er opptatt av at vi lever i kritiske tider, og politikere fra alle partier snakker om krise, både på grunn av krig og priser. Prisene har også steget mye mer enn vi også trodde. Det er mange grunner til det, men jeg tror uansett det er sunt for demokratiet at et parti som Rødt er klart og tydelig og slår alarm. Det er nok av politikere som vil bortforklare og skylde på andre for at folk får dårlig råd i Norge, mener hun.
[ Vedum om uroen i økonomien: – Vi skal komme oss igjennom dette ]
– Direkte fattigdom
Men i en tid der «alle» snakker om krise – hvilke grupper i samfunnet mener de fire «krisepopulist»-partiene er mest sårbare og har størst grunn til å frykte denne kommende vinterens økonomiske situasjon? Hvem kan med rette si at de er i krise?
– Hvis du har høy inntekt og nedbetalt lån, så er det ikke krise. Men hvis du har fått mangedoblet strømregningen din, og den utgjør en stor del av dine totale utgifter, eller om du er ufør eller bare har en lav, helt vanlig inntekt, så er det faktisk krise. Det er mange i Norge som ikke tjener mer enn 300.000 i året. Det er lett for politikere å glemme, sier Marhaug.
– Hvis prisene fortsetter å stige enda mer, og da særlig strømprisene, er det historisk i Norge. En ny analyse viser at prisene kan øke til 20 kroner kilowattimen. Det kan skape enda større forskjeller og direkte fattigdom. Det kan gi katastrofale konsekvenser for ikke bare folk med dårlig råd, men med helt vanlig råd i Norge.
[ Vil ha tilbake støtten Solberg-regjeringen fjernet – kan spare milliarder av kilowattimer ]
De som har minst
Sps finanspolitiske talsperson Geir Pollestad har også eksempler på spesielle grupper i samfunnet som han mener har all grunn til å rope krise:
– De er ikke de som roper høyest, som jeg er mest bekymret for, sier Pollestad til Dagsavisen.
– Det er de som ikke har så høy stemme, det er de som har minst, det er de som ikke har jobb eller har veldig lave inntekter. Det positive den siste tiden er jo at veldig mange har fått ny jobb. Det er gledelig, men det er viktig at denne krisen ikke medfører at disse blir støtt ut igjen. Det tror jeg er det aller viktigste, mener han.
– Jeg tror også det er viktig at vi ser og retter oppmerksomheten mot de som ikke har jobb i det hele tatt, framfor de med høye inntekter, selv om de siste også med rette kan klage over prisutviklingen, sier Pollestad.
– Vår hovedutfordring nå når vi skal styre gjennom denne krisen, er å ikke øke forskjellene mellom folk enda mer.
– Ikke hensiktsmessig
Det samme mener SVs fungerende leder Kirsti Bergstø. Forskjellene må ikke øke, og det er noen grupper som trenger mer oppmerksomhet og hjelp enn andre.
– Der er mange som er bekymra for økonomien nå, og det er ganske store grupper i sum, sier SVs fungerende leder Kirsti Bergstø.
– Det er barnefamilier som sliter med de økte strømprisene, det er minstepensjonister som allerede må spare på varme måltider fordi økonomien ikke strekker til, det er sosialhjelpsmottakere og studenter. Vi har også mange i distriktene som trenger en bedre omfordelingspolitikk for å kunne klare seg økonomisk med økte drivstoffpriser, fordi de må kjøre til og fra jobb hver eneste dag, sier hun til Dagsavisen.
– Derfor er det nødvendig å adressere alvoret i en dyrtid som kan ramme veldig bredt om det ikke tas sterke grep for en økonomisk omfordeling, gjennom skattepolitikk og det å bygge ut velferden. Gratis SFO er et eksempel på at levekostnadene blir redusert for barnefamiliene med flere titalls tusen kroner, sier Bergstø.
– Jeg syns ikke det er hensiktsmessig å ha en debatt om hva som kan kalles krise og hva som ikke kan det. Det viktige er å ha en diskusjon om de politiske realitetene, og hva vi kan gjøre for å endre på dem.
[ Det er ikke Sanna Marin, men alle vi andre, som bør lære noe viktig av dansevideo-saken ]
– Det blir verre
Frp-leder Sylvi Listhaug mener å se «stadig hyppigere eksempler på at den akademiske og politiske eliten forsøker å overbevise folk om at det ikke er krise, eller at krisen er overdrevet».
– Vedum forsøkte før sommeren å regne seg fram til at lønnsmottakere ville få bedre råd og Støre sa i forrige uke at folk ikke hadde fått det verre i år. Sannheten er at alle indikatorer viser at folk sin privatøkonomi er hardt rammet av de ekstreme prisøkningene på særlig strøm, drivstoff og mat, og alt tyder dessverre på at det blir verre fremover, skriver hun i e-posten til Dagsavisen.
– Askim og alle andre som bagatelliserer hvordan prisveksten rammer befolkningen må begynne å forholde seg til fakta, mener hun.
– I juli kom statens egne forbruksforskere i SIFO med en rapport som viste at en av fire husholdninger sliter med å betale regningene. Hele 66 prosent av husholdningene har hatt utfordringer med å betale strømregningene i år, ifølge SIFO. Tall fra inkassobransjen viser også at det er langt flere nå som sliter med å få endene til å møtes. Dette er en alvorlig krise for mange husholdninger og bedrifter som krever handlekraftige politikere, ikke bortforklaringer fra statsvitere som ikke forholder seg til virkeligheten, avslutter Listhaug.
Statsviter Jostein Askim har fått lese politikernes kommentarer og tar dem til etterretning, men har selv ingen flere kommentarer til saken.
[ Lars West Johnsen: Skal vi virkelig putte blodpengene i egne lommer? ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
