Tribunen var i konstant bevegelse av bortesupportere, badeballer og oppblåsbare krokodiller, og det som skjedde på banen speilet festen «sydenturistene» som hadde tatt turen til Grimstad holdt. Man kan trygt si at mye av det som kan lokke menigmann inn i et liv med Vålerenga var på plass, da Vålerenga spilte borte mot Jerv forrige helg. Etter turen til «Syden» er jeg freidig nok til å skrive at Vålerenga endelig minner om det laget vi hadde forhåpninger om at vi skulle få oppleve før Eliteserien startet.
Er vi så heldige nå at vi slipper å måtte referere mer til den horrible vårsesongen resten av sesongen, foruten oppsummeringen på slutten av det hele? Ja takk, sier jeg og håper at gutta motbeviser den velernærte pessimistiske stemmen i hodet, som skriker til meg at jeg ikke må finne på å få smitte meg selv med den psykiske lidelsen «trua». Den lidelsen som ved visse tilfeller kan gi euforiske følelser som kan minne om det man i gamle dager kalte hysteri, men som oftest bare fører med seg lengre perioder med skuffelse og depresjon.
[ «Nå som stjernene er borte, skinner resten av Vålerenga» ]
Men når Vålerenga vinner fire på rad for første gang siden 2016, er det vanskelig å ikke få kraftige innfall med trua. Det finnes lite som kan måle seg med følelsen av en VIF-seier, og det som kan konkurrere passer ikke helt inn på sportssidene til en seriøs avis. Gang denne seiersfølelsen med fire, så har du livet til en med hjertet i blått og rødt akkurat nå. Det gledes.
Nå skal ikke jeg påstå at jeg vanligvis tilhører den gruppen med sportsinteresserte som mener at lag kun fortjener publikum dersom de leverer på banen. Er Vålerenga laget i ditt hjerte burde du ha en ambisjon om å dra på alle Vålerengas kamper, uansett resultater. I tykt og tynt og all slags vær, vinter, vår, sommer og høst. Syng ditt lag og hev din røst. Men vi som mener dette er fortsatt kraftig i undertall, og derfor kan jeg ikke forvente at alle tenker som meg. For å få folk på tribunen, er det en stor fordel at publikum kan forvente tre poeng til Oslos Stolthet.
[ Keeperkampen i Vålerenga: – I mitt hode spiller jeg på søndag ]
Men sånn det ser ut nå er det nettopp det vi kan forvente denne helga, når Aalesund kommer på besøk til Valle. Og det er ikke fordi det er Alesund som kommer, men fordi Vålerenga er i siget. Det gjelder for all del også damene som i morgen tar imot franchiselaget fra Romeriket, også kjent under navnet LSK Kvinner. Damene har i lang tid vist at de fortjener publikum, basert på de sportslige resultatene de siste årene. Nå forventer jeg ikke Wembley tilstander, ala EM-finalen mellom England og Tyskland forrige helg. I norsk målestokk er det fortsatt et stykke dit.
Men å bikke noen tusen tilskuere fast på hjemmekampene er vel ikke for mye å be om. Reelle tilskuere og ikke sånt publikumsjuks de driver med i utkant-Norge. Kanskje det hjelper morgendagens kamp at det er siste dag med Norway Cup, men da er det like stor sjanse for at publikum heier på Vålerengas motstanderne som det er for at de vil holde med det riktige laget. Men la det bli en god start på tidene som bør komme. Damene og klubben fortjener det tross alt.
Og kom igjen på søndag kveld og gi den hjemvendte sønn, Stefan Strandberg, den velkomsten han fortjener, samtidig som du kan nyte konturene av hvordan et topplag faktisk spiller fotball.
[ Vålerengas plan for landslagsprofilen: – Han skal få litt tid ]
Det er nesten skummelt hvor stor tillit jeg har til laget nå. Spesielt når jeg vet så inderlig godt at jeg har brent meg før. Men igjen, så er jeg ikke supporter bare når det går bra. Jeg drar på kamp uansett formkurven. Sånn sett fortjener jeg den sportslige suksessen vi nå nyter. Man skal få sin lønn i himmelen, også kjent som toppen av tabellen. Ok, så er det et lite stykke dit ennå, men vi skal jo dit til slutt.
Det er denne lidelsen med klubben jeg ønsker at du og flere involverer dere i. Lidelsen som gjør at seiere og titler smaker så utrolig mye bedre enn om du velger å følge Real Madrid, Manchester City, Liverpool, PSG, eller Bodø/Glimt. Begynn nå, så slipper du å lide så altfor mye.
Hansken er kastet og utfordringen gitt. Jeg ser deg på kamp i helga, ikke sant?
[ «Overgangsvinduet er åpna, og VIF skal på handletur. Men hvilke spillere bør de hente?» ]
Supporterkollektivet Aperopet skriver i Dagsavisen hver fredag
Hold deg oppdatert. Få Oslosportens nyhetsbrev fra Dagsavisen!
