Navlebeskuende strømpolitikk

Etter en vinter med høye strømpriser, har utveksling av kraft og overføringskabler til Europa nærmest blitt skjellsord. Det spres myter, mistenksomhet og uvilje mot internasjonalt energi- og klimasamarbeid.

Prisene denne vinteren har vært helt ekstraordinære, og MDG ønsker en rettferdig og solidarisk politikk for dem med minst i Norge. Staten tjener mye på de høye prisene, i form av økte skatteinntekter fra strømselskapene. Vi mener at dette skal deles ut igjen til alle i Norge når prisene blir høye.

I år ville det gitt 5.600 kroner i måneden for en kjernefamilie.

Vi vil også at flere av dem med minst økonomi skal få strømhjelp gjennom bostøtteordningen, vi var tidlig ute med å foreslå at studentene skulle få et eget strømstipend, og vi vil at staten skal dekke opptil halve kostnaden for populære strømsparingstiltak som varmepumper og etterisolering. Det vil få folks strømregning ned på permanent basis.

Men til forskjell fra en del andre partier, så begrenser ikke MDGs empati seg til nordmenn. Vi er et parti tuftet på solidaritet på tvers av generasjoner, landegrenser og arter. Å stanse klimakrisen og tap av natur er en del av dette.

Klimaendringene er globale og knytter hele menneskeheten sammen i et skjebnefellesskap. De rammer de mest sårbare i verden hardest. De utrydder arter verden over. Derfor er klimapolitikk som virker, solidaritet i praksis.

Å kutte krafteksporten fra Norge er det motsatte.

Det vil svekke europeiske lands mulighet til å fase ut forurensende kullkraftverk og gasskraftverk og erstatte dem med vind og sol. Disse landene trenger å vite at Norge kan stille opp med strøm den dagen det ikke blåser og solen ikke skinner. Norsk krafteksport er derfor viktig for klimaet og dermed for oss alle.

Å strupe kraftutvekslingen vil også gå hardt ut over norsk natur og artene som lever i den. Dersom vi nekter å sende vår strøm til Europa, kan vi ikke regne med at de vil sende sin kraft til oss når vi har kraftunderskudd. Samtidig vil Norge mangle strøm om få år. Hvis vi ikke skal utveksle strøm med andre land, må vi derfor bygge ut mer kraft her i Norge.

Regjeringen har allerede begynt å lefle med tanken om å bygge ut flere av de vernede vassdragene våre, selv om villlaks og 194 andre arter i ferskvann er på rødlista og nær truet med utrydding. Hvis vi ikke tar vassdragene, kan det godt bli fjellene våre det går ut over, når vi blir nødt til å bygge enda flere vindmøller.

Alternativet til å rasere norske vassdrag og fjell, kan være å bygge opp en industri for havvind i Norge, med langt lavere naturkostnader. Det har MDG kjempet for siden 2015, forutsatt grundig naturkartlegging. Men regjeringens havvindplan som ble presentert i forrige uke, vil ikke dekke kraftunderskuddet.

I tillegg er regjeringens havvindsatsing ulønnsom – nettopp fordi blant andre Senterpartiet ikke vil at noe av strømmen skal selges til Europa. Innfører vi i tillegg en Rødt-villet lav makspris på 35 øre/kWh, så legger vi opp til strømsløsing, enda flere vindmøller og kraftverk i naturen. I tillegg til at havvind i Norge vil kreve massivt med subsidier, som vi alle må betale for over skatteseddelen.

Det er også stor fare for at det hele blir for usikkert for selskapene som ønsker å satse på havvind.

Det er i så fall synd, for havvind er Norges største industrimulighet i overskuelig fremtid. Ifølge en fersk rapport kan havvind gi 36.000 arbeidsplasser i Norge, og jobbene trengs. For om åtte år kan mange av oljearbeidsplassene i Norge være borte, ifølge Perspektivmeldingen (2021). Avhengig av oljeprisen kan mellom 50.000 og 90.000 jobber forsvinne.

Å satse på havvind kan gi mange av disse arbeidstakerne nye jobber å gå til. Norske verft som i dag lager understell til oljeplattformer, kan for eksempel produsere fundamenter til vindturbiner. Det vil gi store ringvirkninger i norske kommuner langs kysten vår. Men da trenger vi en lønnsom havvindsatsing, og muligheten til å selge deler av kraftoverskuddet til Europa gjennom kabler.

Saken fortsetter under videoen

De som prøver å få oss til å tro at statlig fastsatte lave strømpriser, nei til kraftutveksling og nei til omtrent all kraftutbygging inkludert havvind er mulig samtidig, prøver å lure oss. Vi kan spare på strømmen, men det er ikke nok. Vi trenger mer strøm framover og alle disse tiltakene vil føre til mindre strøm og høyere forbruk. Da står vi igjen med et ustabilt strømsystem og strømmangel for industrien og folk flest.

Å være navlebeskuende og proteksjonistisk i strømdebatten har store kostnader, for norske arbeidstakere, norsk natur og for internasjonal solidaritet. Norsk strømdebatt handler ikke om frihandelsideologi eller markedskrefter som løper løpsk. Den handler om hvorvidt nasjonalistiske interesser skal vinne over solidaritet på tvers av generasjoner, landegrenser og arter.

Der skiller MDG seg akkurat nå fra store deler av venstresiden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen