Økonomi

Hvorfor er strømmen så dyr? Hva påvirker prisene? Og hva er egentlig nettleie?

Strømregningene denne høsten og vinteren har sjokkert forbrukerne, ført til demonstrasjoner i 12 byer og engasjert nesten 600.000 i en Facebook-gruppe mot høye strømpriser.

Desember-regningen forfaller i disse dager, og staten går inn med et fratrekk av 55 prosent av den gjennomsnittlige spotprisen som overstiger 70 øre kilowattimen. Når januar-regningen forfaller om en måned blir fratrekket på 80 prosent.

Hvordan gikk det slik at vannkraftnasjonen Norge har hatt rekordhøye strømpriser i vinter? Det er ikke én årsak, men mange, understreker Leiv Ingve Ørke, konserndirektør for energi i kraftselskapet Lyse, og Sindre Ims, leder for Lyse Produksjon.

– Vi starter med det jeg tror alle lurer på, nemlig hvorfor strømmen er så dyr nå?

Sindre Ims: – Det er summen av mange ting, men noen ting spiller en større rolle enn andre. Akkurat nå er nok den viktigste årsaken at vi har en situasjon med veldig høye gasspriser i Europa. Her spiller politikk, og særlig Ukraina-konflikten, en sentral rolle. En annen viktig faktor er været vi har hatt det siste året med mye vinterkulde og tørre somre.

Leiv Ingve Ørke: – En betydelig andel av strømproduksjonen i Europa er basert på gass, og fordi det nå er så rekordhøye gasspriser blir også strømprisen i Europa høy. Det nordiske kraftsystemet er knyttet sammen med resten av kontinentet via kabler, og dette påvirker prisene i Norge. Vi følger ikke den europeiske prisen direkte, men den høye prisen på kontinentet får også betydning for prisen i det nordiske kraftsystemet. I Sør-Norge har vi hatt en situasjon over tid hvor vi har hatt mindre vann i magasinene enn normalt, og da øker betydningen av de kontinentale kraftprisene.

– Hva konkret er det som påvirker strømprisene?

Ims: – Det avhenger av hvilken tidsakse vi ser på. Hvis du spør meg hva som påvirker strømmen i morgen klokken 15.00 svarer jeg at det kommer an på hvor mye det blåser. Hvis du spør hva som påvirker snittprisen i 2022, svarer jeg at det kommer an på hvor mye det regner og hva gassprisen blir.

Ørke: – I et markedsbasert og væravhengig kraftsystem vil strømprisen variere. De siste månedene har ekstreme gasspriser, høye CO₂-priser i Europa, lav vindkraftproduksjon på kontinentet og mindre nedbør enn normalt i Sør- Norge ført oss inn en ekstrem situasjon. Er gassprisen høy, i kombinasjon med lite nedbør og vind, da får vi høye kraftpriser. Dersom vi får mye nedbør og gassprisen fortsatt er høy, vil vi få lavere kraftpriser. Dette fordi vi i mindre grad blir påvirket av kontinentale kraftpriser når det regner og blåser mye i Sør-Norge.

– Hvor lenge vil prisene være høye, og hvordan ser 2022 ut?

Ims: – Akkurat nå ser det ut som om 2022 blir et år med godt over normale strømpriser for året som helhet. Men dette kan snu veldig fort fordi været spiller en avgjørende rolle for prisdannelsen, og det er det som gjør det vanskelig siden værvarselet lenger fram enn ti dager ikke er særlig pålitelig.

Ørke: – Likevel er prisen vesentlig lavere nå enn den var i julen. Sannsynligheten er stor for at strømprisen i 2022, til tross for at den blir høyere enn i et normalår, ikke blir like høy som nå i vinter. Men så er det som sagt flere forhold som spiller inn. Hvis det blir ytterligere konflikt mellom Russland og Ukraina vil antakelig Russland sende enda mindre gass til Europa, og da blir gassprisene høyere. Det vil påvirke kraftprisene i Norge. Hvis været tørker opp og vi får to måneder med ti minusgrader og kaldt vær, så vil det være ganske skrint i magasinene våre til våren, noe som igjen vil gi høy pris. Og motsatt; hvis det blir vått, mildt, regn og gråvær vil det trekke prisen ned. Reduseres konflikten i Ukraina og gassforsyningen til Europa normaliseres, så vil det også trekke kraftprisen betydelig ned. I en situasjon med vått og mildt vær med mye vann i de norske kraftmagasinene, påvirker ikke utenlandskablene kraftprisen i særlig grad. Da er kraftprisen dekoblet prisene i Europa fordi det er så stort overskudd i det nordiske kraftsystemet.

– Hvordan påvirkes strømprisene her av det som skjer i Europa?

Ims: – Du kan sammenligne det med å kjøpe gulrøtter på Torget. La oss si at folk i Stavanger vil ha 100 kilo gulrøtter, men bøndene på Jæren har 1000 kilo de vil få solgt. Da betyr det ingenting om det er gulrøtter til salgs i Spania eller ikke, for vi har mer enn nok her. Men hvis bøndene på Jæren produserer færre gulrøtter enn folk i Stavanger etterspør, så må vi se oss rundt i verden og se hvem andre som har gulrøtter til salgs, og da blir jo prisene i andre land plutselig relevante.

– Hvorfor må dette være så komplisert? Hvorfor kan det ikke bare være så enkelt som å produsere strøm, selge strøm og bruke strøm?

Ims: – Dette er politikk. Den moderne verden har innsett at det er veldig mye å hente for oss ved å samarbeide på tvers av regioner og landegrenser. En har valgt en markedsøkonomi med samarbeid fordi det gir større verdi til fellesskapet totalt sett.

Ørke: – I gamle dager var det slik at en bygde kraftverk lokalt, og så gikk strømmen til innbyggerne lokalt. Det vi da måtte betale for strømmen var det det kostet å bygge ut ny kraftproduksjon lokalt. Etter hvert så en at en hadde bygget ut kraftproduksjonen lokalt, uten å vurdere om prosjekter i andre områder kunne løst kraftetterspørselen på en rimeligere måte. Dereguleringen av kraftmarkedet hadde som en grunntanke at økt etterspørsel etter kraft skulle dekkes ved at de rimeligste kraftutbyggingene ble realisert uavhengig av geografi. Tanken var jo å sørge for at ny kraftproduksjon ble bygget til lavest mulig pris til fellesskapets beste. Derfor fikk en også kraftkabler til Sverige på 60-tallet og til Danmark på 70-tallet. Det knyttet kraftsystemene tettere sammen, og det ble gjort for å skape mer robuste systemer som kan flytte kraften dit den trengs. Tanken var, og er, at vi i tørrår kan importere kraft, mens vi kan eksportere kraft når vi har en overskuddssituasjon, for eksempel som i 2020. Nå er vi i en situasjon hvor det er en energikrise med ekstremt høye priser på kontinentet, og da påvirkes kraftprisene i Sør-Norge av dette.

– Hadde det skjedd hvis vi bare hadde sørget for oss selv?

Ørke: – Ikke på samme måte, men vi måtte ha bygd ut mer kraftproduksjon i Norge. Hvor mye det ville kostet er usikkert, men ifølge Norges Vassdrags- og Energidirektorat kan mindre integrasjon mot utlandet føre til høyere kraftpriser enn i et marked med forbindelser til Europa. Debatten nå er preget av den vanskelige situasjonen vi er i her og nå med urovekkende høye kraftpriser de siste månedene. Tanken bak nordisk utveksling av kraft og kraftkabler mot kontinentet er at en skal utnytte fleksibiliteten i kraftsystemer slik en utnytter kraftproduksjonen til det felles beste når produksjonen er der, og på den måten hjelpe hverandre. Det regner i Norge og det blåser i Skottland og Tyskland – men ikke samtidig. Effektiv utnyttelse av kraftproduksjonen er både samfunnsøkonomisk fornuftig og bra for miljøet. Men så kan man jo spørre om ikke vi har nok kraft her og om vi ikke kunne fikset oss selv? Jo, de fleste årene kunne vi det. Men så finnes det tørrår, de årene med lite nedbør. Og de årene hadde vi risikert rasjonering fordi det ikke er nok. Hvis man tenker på samfunnsnivå, ikke forbrukernivå, så er dette en løsning som er gunstig både for Norge og for klimaet.

Ims: – Jeg tror alt hadde vært annerledes i en verden hvor vi bare hadde sørget for oss selv. Vi hadde fått et dyrere kraftsystem å drifte, for vi hadde ikke kunnet utnytte fleksibiliteten ved å være del av et større system. Det er dessuten mange stordriftsfordeler innenfor kraft. Det norske samfunnet har fått tilført store verdier over lang tid på grunn av kraften vår. Nå er vi i en situasjon der prisene er belastende for personer, bedrifter og hele samfunnet, og det liker verken vi eller andre. Vi ønsker ikke å ha en sånn situasjon, men samfunnet må vurdere dette som en totalitet over en lang periode, og da er det ikke tvil om at dagens markedsmodell har tilført Norge store verdier.

– Hvordan klarer dere å forutse strømprisen?

Ørke: – Vi klarer ikke å forutse alt, men vi lager oss prognoser over hva vi vurderer som sannsynlige utfall. Hos Sindre jobber det en meteorolog som ser på været på sikt, andre prøver å forstå gassprisene og hva som påvirker det og noen forsøker å forstå hvordan gasslagrene i Europa ser ut og vil utvikle seg. Men nå for tiden er det veldig vanskelig, blant annet fordi kraftprisene er så avhengige av den politiske situasjonen.

– Hvorfor er prisene så ulike i ulike deler av landet? Akkurat nå hadde det vel lønnet seg å bo i Nord-Norge?

Ims: – Endelig noe med et enkelt svar! Det er rett og slett ikke nok kraftledninger til å få kraften ned dit den trengs.

Ørke: – Det betyr: Akkurat nå, i Sør-Norge, har vi underskudd på kraft. I Nord-Norge har de overskudd. Hadde det vært tilstrekkelig overføringskapasitet i kraftnettet kunne det overskuddet blitt transportert ned til sør for å dekke etterspørselen her.

– Kraftselskapene tjener jo en del penger nå. Er det mulig at noe av det kan gå tilbake til forbrukerne?

Ørke: – Det vi i Lyse har gjort i denne situasjonen er at vi har redusert våre marginer vesentlig. Så har vi en prisgaranti som har gitt en betydelig prisreduksjon for de kundene som har dette produktet. Samtidig er dette et eierspørsmål. I og med at vi er et aksjeselskap og skal drive forretning, så er det til syvende og sist kommunene som eier oss som må ta stilling til hvordan de skal bruke et eventuelt utbytte fra denne virksomheten. Det er ikke en beslutning vi tar, men for oss er det viktig at de kundene som trenger hjelp og støtte får det. Derfor er det også godt at staten har etablert en støtteordning i denne spesielle situasjonen.

– Hva gjør dere for de kundene som ikke har råd til å betale?

Ørke: – Hos oss er vi opptatt av og forstår at kunden har det vanskelig nå, og derfor har vi gode avbetalingsordninger. Vi har stor forståelse for at folk sliter i denne situasjonen og gjør så godt vi kan for å hjelpe de kundene som trenger det.

– Har kraftselskapene forståelse for at folk synes det er vanskelig for tiden?

Ørke: – Ja, det er vanskelig, og dette er en uønsket situasjon for alle. Det er en situasjon som krever at vi tar kundens problemer på alvor og sørger for at de blir behandlet godt. Problemet for husholdningene er at mange ikke har en økonomi som kan takle så store svingninger i strømprisen. Strøm er et basisprodukt, og vi mener at det må legges til rette for at husholdningene kan velge større forutsigbarhet ved å inngå mer langsiktige prisavtaler.

Ims: – Det er ingen kraftselskap som liker disse høye prisene, selv om vi tjener penger på det. Det er verken bra for samfunnet eller bransjen over tid, og vi ønsker ikke å være der vi er nå. Både vi og de aller fleste andre kraftselskapene er offentlig eiet og skal tjene fellesskapet.

– Når strømregningen kommer, hva består den av?

Ørke: – Den består av flere elementer, men det er to hovedkomponenter; prisen på kraften du har brukt, og prisen på transport av kraften. I tillegg betaler du elavgift og moms.

– Og denne nettleien, hva er egentlig det?

Ims: – En summerer opp alt det koster å bygge og drifte strømnettet i Norge, og fordeler det på alle som bruker strømnettet, slik at du betaler din andel av hva det koster.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen