Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
La oss snakke om tillit
Nav må kontinuerlig arbeide for å opptre tillitsskapende.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
I podkasten «På innsiden av Nav» følger NRK Ingrids sak gjennom Nav-systemet. Ingrid har liten tillit til de som avslår hennes søknad på uføretrygd. «For dem er jeg bare et saksnummer», sier Ingrid. Hennes tvil og lave tillit begrunner hun med at de som treffer vedtakene aldri har møtt henne.
De fleste av oss vil en eller annen gang i livet sitt motta støtte fra Nav. Det kan for eksempel være barnetrygd, foreldrepenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller alderspensjon. Trygdesystemet skal bidra til økonomisk trygghet og utjevning av inntekt. Samtidig er det et politisk mål å stimulere til at flest mulig er forsørget gjennom eget arbeid.
Nav legger et grunnlag for befolkningens tillit til velferdsstaten. For at velferdsstaten kan opprettholdes, kreves det tillit.
Derfor er det viktig at Nav opptrer på en måte som skaper tillit.
De fleste går nok ut fra at det er de ansatte på Nav-kontoret som møter søkere og brukere av Navs ytelser og tjenester, som treffer vedtak i sakene deres. Det er rimelig å anta at den ansatte som undersøker saken til den enkelte søkeren, og som følger opp en mottaker av en velferdsordning med mål om arbeidsdeltakelse på kortere eller lengre sikt, er den som kjenner den enkeltes sak best. At en sak er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak, er et sentralt rettssikkerhetskrav i offentlig forvaltning.
Men slik er ikke Nav organisert.
I podkasten hører vi om at veilederen på Nav-kontoret til Ingrid er den som utreder, følger opp og innhenter all dokumentasjon på hennes helsetilstand og arbeidsevne. Når hun mener at saken er ferdig utredet, sendes saken videre.
Det er ansatte i en annen instans i Nav som behandler saken og treffer vedtak. Instansen heter Nav arbeid og ytelser. Den er plassert et annet sted i landet. De ansatte i Nav arbeid og ytelser møter aldri brukerne når de treffer vedtak. Saken anses å være så godt opplyst som mulig, basert på dokumentasjon alene.
Til vanlig treffes avgjørelser av betydning for våre rettigheter og plikter av den forvaltningsinstansen som vi henvender oss til. Muligheten for den enkelte til å delta i sin egen sak, muligheten til å komme med sin oppfatning av saken, er en sentral rettssikkerhetsgaranti i vår rettsstat. Denne rettssikkerhetsgarantien er av stor betydning for den enkeltes tillit til at forvaltningens avgjørelse er riktig.
Selvfølgelig kan den enkeltes oppfatninger om sin sak skrives ned og formidles i dokumenter. Men særlig ved krevende skjønnsvurderinger er det lite tillitsskapende at vurderingen gjøres uten at søkeren personlig kan fremme sitt syn på saken overfor den som treffer avgjørelsen. I Nav er prinsippet at man ikke skal kunne legge fram sin sak for de som avgjør saken. Argumentet er at avgjørelser basert på dokumenter sikrer likebehandling og dermed rettferdig behandling.
Jeg tviler på at Ingrid oppfatter seg rettferdig behandlet.
Likebehandling av Navs brukere krever at like saker behandles likt og ulike saker behandles ulikt. For å kunne vurdere om en sak er lik andre saker, eller om den er ulik, må Nav ha god forståelse av brukerens livssituasjon. Det er lite tillitsskapende når likebehandlingen kun sikres basert på informasjon i dokumenter.
Rettssikker forvaltning fordrer også at den enkelte får avklart sin rettsstilling innen rimelig tid. Å måtte gå i lang tid uten å få vite om utfallet av sin søknad, er krevende. Ingrid måtte akseptere flere runder med arbeidsrettede tiltak enn kan virke rimelig, og måtte derfor vente lenge på å få sin rettsstilling om uføretrygd avklart.
De ansatte som vi møter i podkasten «På innsiden av Nav», viser en høy grad av faglig integritet. Det er tydelig at de ønsker å komme fram til rettsriktige avgjørelser. Men har målet om flest mulig i arbeid og færrest mulig på trygd og stønad, dreid skjønnsvurderingene og saksbehandlingen for ensidig i retning av arbeidslinjen?
I podkasten uttaler de ansatte som skal treffe vedtak i Ingrids sak, at de må være helt sikre på at Ingrid ikke kan øke sin inntekt ved å jobbe mer. Men loven krever ikke sikker viten om vilkårene for uføregrad er oppfylt. Loven krever at vilkårene er sannsynliggjort.
Trygdesystemet skal ikke bare stimulere til at flest mulig er i arbeid. Det skal også sikre inntekt. Arbeidslinjen som et uttalt politisk mål, kan lede til at loven praktiseres strengere enn forutsatt av lovgiveren. Hvor mange runder med arbeidsrettede tiltak skal brukeren måtte gjennomføre for å være sikker på at mer arbeid ikke er mulig? Når det er sannsynlig at vilkårene for ytelsen er oppfylt, skal ytelsen sikre brukeren en inntekt.
Nav er gitt et omfattende samfunnsoppdrag med å forvalte en rekke velferdsordninger. Det er forståelig at denne forvaltningen er krevende. Like fullt må Nav kontinuerlig arbeide for å opptre tillitsskapende.
Det fortjener brukerne og de ansatte i Nav, og det fortjener velferdsstaten vår.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
