Oslo

De skiftet karriere midtveis i livet: – Skal du få noe til å skje må du gjøre noe drastisk

Å starte på nytt i yrkeslivet kan være fristende men tøft. Møt tre som har gjort det.

Nytt år betyr nye muligheter. Kanskje går du rundt og drømmer om å skifte karriere? Starte på scratch, gjøre noe helt nytt, eventuelt ta opp gamle studier? Dagsavisen har møtt tre modige kvinner som har våget å gjøre helomvending midtveis i livet.

Måtte rive av plasteret

Oslo  20150930.
Måten barn og enslige mindreårige asylsøkere blir tatt imot på i Norge, er svært bekymringsfull, mener barneombud Anne Lindboe.

Nylig slo nyheten ned: Anne Lindboe (50), profilert administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) hadde sagt opp sin stilling med umiddelbar virkning. Lindboe har bakgrunn både som barnelege, forsker og barneombud. Siden 2018 har hun ledet PBL, en jobb hun elsket. Forundringen var derfor stor da hun fortalte at hun ville gå. Var noe galt?

– Nei da, sier Anne Lindboe.

– Det var helt udramatisk. Men, jeg hadde gått en stund og kjent på et behov for å bruke engasjementet mitt for barn og unge og ideelle formål. Å jobbe med det aller viktigste, nemlig å gjøre livet litt bedre for de som trenger det mest. Det handler kun om at jeg ønsker meg nye utfordringer. Lindboe kan ikke få fullrost sin tidligere arbeidsplass nok og sier hun har stortrivdes i jobben som toppleder, å kunne være med å skape viktige endringer og jobbe med kvinnelige gründere.

– Ja, jeg vil kalle det et stort privilegium. Men en stund har jeg gått rundt kjent på et voksende behov for å gjøre noe annet, og er nå kommet til et punkt der jeg ikke har lyst til å bruke resten av livet mitt til å maksimere profitt for enkeltpersoner. Jeg vil bruke livet på å maksimere profitt for fellesskapet. Rett og slett.

Jeg vil bruke livet på å maksimere profitt for fellesskapet

—  Anne Lindboe

Hva slags jobb ser du for deg at du vil ha nå?

– Jeg tenker noe med ideelle organisasjoner som jobber for utsatte personer, barn og unge, folk med psykiske helseutfordringer. Jobbe ukommersielt med noe som kan bidra til et bedre samfunn.

Anne Lindboe avbildet i 2016 da hun var Barneombud. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Tydelig under pandemien

Under pandemien har behovet for å endre kurs blitt stadig tydeligere for Anne Lindboe. Hun har lyttet til nyhetssendingene og alle helsedebattene og blitt frustrert.

– Mye av det jeg har hørt i debattene omkring helse og omsorg i dette landet har provosert meg dypt.

Som hva da?

– All den kritikken som kunnskapsministeren, både den forrige og nåværende, har måttet tåle til tross for at de har gjort en fantastisk jobb i forhold til å stå på for å holde skoler og barnehager åpne av hensyn til barna. Det snakkes så fint om at barn og unge er de viktigste vi har, men når man skal sette inn ressurser for en gjenoppbygging av samfunnet så glemmes det ofte at det er nettopp denne gruppen som er blitt rammet hardest. Nå, når samfunnet skal bygges opp igjen må vi sørge for at barn og unge får sin del av pakka, ikke bare næringslivet. Det brenner jeg for å få lov til å være med på.

Nå, når samfunnet skal bygges opp igjen må vi sørge for at barn og unge får sin del av pakka, ikke bare næringslivet.

—  Anne Lindboe

Hvordan tror du det blir for deg som tidligere toppleder å ha en sjef?

– Det er jo ikke sikkert jeg får en sjef, da, smiler hun og legger til at det er jo ikke sikkert hun kommer til å ende med å ha en sjef når hun omsider finner sin nye arbeidsoppgave.

– Men om jeg gjør det så ser jeg på det som helt uproblematisk. Om det er noe jeg virkelig har lært i årene som toppleder så er det viktigheten av å jobbe og få til resultater sammen, og at alle rollene i en organisasjon er like viktige. Jeg er også vant til å jobbe i flate strukturer, det var viktig for meg også som toppleder. Målet er det som betyr noe.

Må gjøre noe drastisk

Jobben som administrerende direktør sa hun opp uten å ha noe konkret nytt å gå til.

Er du urolig for fremtiden?

– Nei. Når du kommer til et punkt i livet der du kjenner at du virkelig trenger å gjøre noe nytt så er det like greit å bare rive av plasteret. Det er så lett å bli sittende passivt og være fornøyd med den daglige rutinen til tross for at du kjenner at du har behov for å gjøre noe annet. Skal du få noe til å skje må du gjøre noe drastisk. Da tvinger man seg selv til å gjøre noe.

Mange vegrer seg for å ofre en sikker jobb der man er gått litt trøtt framfor å kaste seg ut i det ukjente. Anne Lindboe mener det kan være nyttig fordi det tvinger deg til å ta tak i din egen situasjon.

– Endring er skummelt. Men endringsprosesser kan ofte medføre noe fint også, det så jeg bare da jeg gikk fra å jobbe som barnelege til å bli barneombud, det var en stor endring men helt fantastisk.

Til nytte

Hun innrømmer at det er litt luksus å kunne gå fra en jobb uten å ha noe annet konkret å gå til.

– Det fordrer jo at man har økonomi som tillater det, og ikke minst en familie og et nettverk rundt seg som er villige til å støtte, sier Lindboe og understreker at hennes situasjon ikke må forveksles med hverdagen til de mange arbeidsledige som blir ufrivillig kastet ut i det uvisse. Jeg har vært en synlig og profilert leder i mange år og folk vet hva jeg står for, så jeg er ikke så veldig bekymret for at jeg ikke skal få en jobb. Og jeg har også fått noen henvendelser.

Så du må ikke gå til NAV?

– Ikke på en stund, i hvert fall. Men akkurat nå ønsker jeg å bruke litt tid før jeg bestemmer meg. Det som er viktig for meg nå, er å finne noe jeg virkelig har lyst til å gjøre. Noe som gjør at jeg føler meg til nytte.

Fra sexinspirator og gründer til sykepleie

Cecilie Kjensli studerer til å bli sykepleier.

For 20 år siden stormet Cecilie Kjensli (50) inn i norsk offentlighet som selverklært riksonanist og frittalende redaktør av det erotiske magasinet Cupido. I dag har hun endret kurs og studerer til å bli sykepleier.

– Jeg bytter på en måte ikke beite helt, for jeg har jo jobba med helse i mange år, seksuell helse, sier Cecilie Kjensli som i tillegg til å være redaktør har drevet egen erotisk nettbutikk fram til hun i fjor fant ut at hun ville legge om kursen og begynne å studere.

– Jeg har aldri vært noen akademiker, ikke planlagt for mye og heller tatt de sjansene som byr seg. Men sjanser kommer jo ikke helt ut av det blå heller da, jeg er ganske streetsmart og flink til å skape sjanser og muligheter selv.

Hva var det som gjorde at du ville studere når du ikke er akademisk anlagt?

– Vel, jeg er en halvstudert røver med en litt spesiell CV, så jeg tenkte det ville være smart å få seg et yrke i livet, smiler hun og legger til at som sykepleier fines det mange muligheter til jobber.

Jeg er en halvstudert røver med en litt spesiell CV, så jeg tenkte det ville være smart å få seg et yrke i livet

—  Cecilie Kjensli

– Ja, i tillegg til at jeg garantert får jobb. Jeg elsker å treffe nye folk, hjelpe til og lage god stemning, men skjønner at dette yrket kan være tungt arbeid. Men det skremmer meg ikke, jeg er ikke glad å sitte på rumpa for lenge av gangen, likevel, smiler hun.

Trykket på knappen

Selv om hun har stortrives i jobben som sexinspirator og nettbutikk-gründer har hun gått rundt og kjent på at hun hadde lyst på nye utfordringer.

– Jeg følte at jeg gikk på tomgang, og tenkte det var på tide å gjøre noe annet, men hva skulle det være? Litt tilfeldig logga jeg meg inn på Samordna opptak for å sjekke ut muligheten om å bli sykepleier for 2 ½ år siden, og der lyste det opp en stor knapp som det sto «søk her» på. Så da gjorde jeg det. To klikk tok det.

Cecilie Kjensli trykka på knappen, og resten er på en måte historie. Det ble en utfordring som var litt større enn hun hadde regnet med.

– Man er jo ikke garantert studieplass. Og det viste seg at jeg måtte ta opp matte fra videregående, både 1. OG 2. klasse matte, for å være med i sjansespillet. Så da var det bare å gå i gang.

Matematikk er ikke noen spøk, hvordan var det å måtte starte med det?

– Jeg tenkte at jeg måtte se på det å lære meg matte som en hobby. Det gikk med et skrik.

Kvinnehelse

Nå er hun sykepleiestudent ved Høgskolen i Fredrikstad, og trives kjempegodt.

– Studiet innebærer mye og variert praksis, så det skal bli moro å se hva jeg ender opp å jobbe med. Jeg synes jo «kvinnehelse» er spennende, og tenker at det er et område jeg har mye å bidra med så vi får se. Det har jeg to og et halvt år på å finne ut av, og som voksen vet man jo hvor fort tida går, sier hun.

Hun forteller at pensumet er stort, mye større enn hun hadde forestilt seg.

– Helt overveldende faktisk. Det dundrer på med nye ting hele tiden. I begynnelsen lo jeg bare. Så kom jeg over i en fase hvor jeg tenkte, er det mulig? Og det er jo det! De som underviser er veldig flinke og rutinerte, så jeg gjør bare som de sier. Jeg er vant til å jobbe selvstendig, og er ikke opptatt av å være så himla flink, men heller forstå hva sykepleie og de ulike fagene handler om. Hva kjernen i det vi holder på med er. Resten hopper jeg over.

– Å få på seg uniformen føles ekstra bra, da er det alvor, sier Cecilie Kjensli

Mye støtte

Bortsett fra å måtte legge seg tidlig og stå opp tidlig for å pendle mellom Oslo og Fredrikstad synes hun ikke at hun har måttet ofre så mye for å begynne å studere igjen. Og at venninner og ikke minst samboeren er støttende og oppmuntrende hjelper.

Samboeren min Espen syns alt jeg gjør er greit han

—  Cecilie Kjensli

– Samboeren min Espen syns alt jeg gjør er greit han, og at det var et smart yrkesvalg. Han bare skjønner ikke helt at jeg orker. Mange har faktisk sagt akkurat det. At du orker! Hva er orket, har jeg tenkt da? Det er selvfølgelig litt pes til tider, men jeg føler i det minste at jeg lever. Jeg er blitt mindre sosial, men det er jo alle nå om dagen, ganske ufrivillig.

Grei kollega

Det er ikke helt utypisk at en gründer går over i fast jobb. Selv om hun hele veien har hatt mange fine samarbeidspartnere, så har Cecilie Kjensli savnet å ha kollegaer.

– Så nå føler jeg meg heldig som har starta livet på nytt, selv om jeg ikke har det, om du skjønner. Denne gangen er jeg også motivert, i motsetning til de åra jeg surra rundt på Blindern fordi jeg følte på presset om at jeg måtte studere, enda jeg ikke var moden for det da.

Hva slags ansatt blir du som er vant til å være din egen sjef tror du?

– Forhåpentligvis en real og grei kollega, som er tydelig uten å lage noe drama.

Fra væranker til sykepleier


Elin Tvedt var en av Norges første kvinnelige værankere. Nå utdanner hun seg til sykepleier

Hun var Norges mest berømte væranker. I dag er Elin Tvedt (48) i ferd med å utdanne seg til sykepleier.

– Det var jo egentlig musikk som var ungdomsdrømmen, sier Elin Tvedt på telefon fra sitt hjemsted Ølen i Rogaland.

Den blide stemmen er velkjent. Lenge var Elin Tvedt et fast innslag i TV-ruta. For 21 år siden ble hun rikskjendis som en av Norges første kvinnelige «værdamer» på TV 2. Så fulgte programlederjobb for realityprogrammet «71 grader nord». Hun har også sunget i band og hatt platekontrakt. I 2009 deltok hun i «Skal vi danse», så fulgte en ny periode som væranker fra 2012 til 2016. Men, så ble det brått stille.

– Ja, jeg sa opp jobben i TV 2 for å kunne være mer hjemme sammen med familien. Fram til i fjor jobbet jeg i et reiseselskap, men så ble jeg «koronaoppsagt» og mistet jobben, sier Elin Tvedt.

Elin Tvedt og Egor Filipenko i aksjon under TV-showet "Skal vi danse" på TV 2.

Tid med familien

Det var da de to barna begynte på skolen at Elin Tvedt valgte å kutte ut TV-jobben. Å pendle mellom Bergen og hjemstedet Ølen betydde for mye tid hjemmefra.

– Jeg skal ikke stikke under stol at jeg savnet den gamle jobben min i TV 2. Men jeg ville ikke sitte som åttiåring og tenke at jeg ikke hadde vært sammen med ungene mine, så derfor valgte jeg å slutte. Men, hvem vet, kanskje jeg kan kombinere den nye utdannelsen med noe innen TV og kommunikasjon på sikt. Ungene blir jo store etter hvert og da åpner det seg nye muligheter, sier hun.

Da pandemien tok knekken på reisebyrået hun jobbet i gikk hun brått fra å ha travle arbeidsdager til dager uten noe å gjøre.

– Det var helt pyton. For meg som er alene med to unger var det også temmelig tøft økonomisk. Så da tenkte jeg, skal jeg bare sitte hjemme og ha det sånn? Det passer meg dårlig å ikke være aktiv.

Var helseinteressert

Da det i fjor dukket en midlertidig ordning opp som ga muligheten til å ta utdanning mens man mottar dagpenger, grep Elin Tvedt sjansen.

– Jeg har alltid vært interessert i helse og hatt lyst til å skrive om det journalistisk, men har følt at jeg ikke kunne fordi jeg ikke har hatt den nødvendige kompetansen. Dessuten hadde jeg det så bra der jeg var at jeg ikke tenkte konkret på store endringer.

Det har vært stort fokus på helsearbeiderne under pandemien, har det hatt noe å si for valget ditt?

– Ja, jeg tenkte at det er så mange muligheter med en sykepleierutdanning. De skriker jo etter folk i helsevesenet, og kanskje kan det kombineres med journalistikk også.

En stund hadde hun hatt et kort vikariat på NAV. Det var der at hun virkelig fikk blod på tann til å ville jobbe med helse.

– Jeg jobbet med langtidssykemeldte, for å hjelpe dem videre i arbeid. Det var en helt fantastisk givende jobb, men jeg fikk bare et vikariat fordi jeg ikke hadde helsebakgrunn. Sånn sett var dette også med på å motivere meg til å begynne på studiet.

Elsker praksisjobbing

Og i fjor gikk hun i gang med å studere ved Høyskolen Vestlandets avdeling Haugesund. Når beslutningen først var tatt, angret hun ikke et sekund.

– Det er et tøft studie med masse teori. Men halve studiet er også praksis, der du er ute og får prøve deg på mange forskjellige arbeidsplasser. Det syns jeg er kjekt. Og så har vi et «lekesykehus» på skolen der vi får gjøre mye forskjellig. Så ingen dag er lik den andre, og det liker jeg, sier Elin Tvedt, som og legger til at det kanskje var bra at hun ikke visste på forhånd hvor mye jobb det skulle bli.

– Det er krevende, både praktisk og økonomisk. Nå er jeg er heldig som har dagpenger og kan ikke klage. Men når du er alenemor og går på dagpenger, så går du godt ned i lønn, du må tenke gjennom hva du bruker penger på. Kanskje vi har litt godt av det også, å bli mer bevisste. Jeg prøver i hvert fall å snu det til noe positivt.

Skrev Facebook-innlegg

Studietiden har ikke vært helt ukomplisert. I fjor fikk hun avslag på å fortsette med dagpenger under utdanning. Grunnen var at det måtte ha vært minst 12 uker mellom å få godkjent søknad om dagpenger, og studiestart, for at man skulle kvalifisere som en del av overgangsløsningen. Hun hadde søkt dagpenger i april og NAV godkjente søknaden i juli. Skolen begynte i august.

Hun syns det var merkelig at siden NAV hadde brukt tre måneder på søknaden, så skulle hun ikke komme inn under overgangsløsningen hun visste at hun hørte til. Hun klaget, og fikk beskjed om at det ville ta 34 uker å få klagen behandlet. Her måtte det da være noe feil, tenkte Elin Tvedt. Og satt seg ned og skrev et innlegg på Facebook:

«I dag tar eg på meg sjukepleieruniformen min for siste gang».

– Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg skrev det innlegget, og fryktet at jeg kom til å få mange stygge kommentarer. For, det er jo mange som ikke har noen form for betaling mens de studerer. Men, jeg skjønte jo at NAV måtte ha gjort en feil, og kunne ikke gi meg.

NAV beklaget

Til slutt kom NAV på banen med en beklagelse, at de hadde gjort feil. I etterkant har mange, både politikere og vanlige folk takket Elin Tvedt for at hun la ut innlegget.

– Det å ha et kjent ansikt kan mest sannsynlig ha vært til hjelp her, og jeg synes det er skremmende at det skal være slik, og jeg var også litt redd for å få en del stygge kommentarer. For det er jo mange som må studere uten dagpenger, så sånn sett så er jeg heldig. Men jeg fikk heldigvis veldig mange positive tilbakemeldinger, tusenvis av gode kommentarer og lignende historier fra andre. Og ikke minst førte det til at vedtaket ble omgjort. Og da funka det jo, smiler hun.

Hva har du lyst til å jobbe med når du er ferdig utdannet?

– Da jeg begynte på studiet tenkte jeg kanskje å videreutdanne meg inne psykiatrien. Eller kombinere med min tidligere utdannelse innen journalistikk og Tv, jobbe med formidling. Men som student har jeg vært så på mange forskjellige arbeidsplasser og oppdaget så mye nytt at jeg tenker at jeg vil være helt åpen. At jeg heller vil tenke på det når studiet nærmer seg slutten.



Mer fra: Oslo