Debatt

En skole for alle

Manglende universell utforming i skolen går utover funksjonshemmede elever.

Utenforskap og diskriminering er ugunstig både for den enkelte og for samfunnet, skriver Maren Fuglesang.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Norge har alle barn og unge rett til utdanning. Likevel er ikke dette realiteten for alle.

Mange med funksjonsnedsettelser får ikke den skolegangen de har krav på. Elever med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom har ikke mulighet til å gå på sin nærskole. Flere blir ekskludert fra fellesundervisning eller faller ut. En av årsakene til at dette skjer er manglende universell utforming av skolene.

Unge funksjonshemmede sin rapport om universell utforming av grunnskolen viser at hele 65 prosent av skolene som deltok i undersøkelsen mener at de ikke er universelt utformet.

Det fører til at mange barn og unge ikke får oppfylt rettighetene sine.

Med universell utforming menes utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor grad som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det.

Maren Hagen Fuglesang, prosjektleder for Unge funksjonshemmede.

Skolen er ikke bare et sted for kunnskap og læring, men også en arena for å få seg venner og føle tilhørighet. Deltakelse på skolen påvirker i tillegg deltakelse på andre arenaer som fritidsaktiviteter. Nærskolen er også en viktig sosial møteplass utenfor skoletiden. Skolebygg skal kunne brukes av alle på en likestilt måte uansett funksjonsevne.

Dessverre peker våre funn på en annen virkelighet hvor manglende tilgjengelighet fører til diskriminering og gjør det vanskelig å opprettholde et selvstendig liv og en sosial deltakelse. At skolegården ikke reflekterer samfunnets mangfold sender et signal til befolkningen, både med og uten funksjonsnedsettelser, om at det er greit å ikke inkludere alle.

Flere av skolene som har deltatt i undersøkelsen som er en del av rapporten oppgir at de opplever utfordringer med undervisning eller aktiviteter på grunn av manglende tilgjengelighet eller mangel på hjelpemidler og tilgjengelige læremidler.

Dette fører til at noen elever får et dårligere tilbud enn andre.

Fokuset på tilgjengelighet er generelt reaktivt og ikke proaktivt. Mange skoler setter først i gang tiltak og prosesser når en elev med tilpasningsbehov skal begynne på skolen. Dette er problematisk fordi det da ofte er mye som ikke er på plass til skolestart. Fokuset ligger på enkeltindividet og individuelle tilpasninger, ikke på universelle løsninger som forebygger og dekker alle behov fra starten.

Barn og unge med funksjonsnedsettelser har samme behov som alle andre. Det er ikke et spesielt behov å ville gå på skolen med jevnaldrende og ha behov for tilrettelegging og et samfunn uten diskriminering. Nok en gang blir funksjonshemmede oversett og ekskludert. I undersøkelsen er det mange av skolene som mener at et mer tilgjengelig fysisk miljø vil kunne heve kvaliteten på tilbudet som gis på skolen.

Dette viser at det er behov for å prioritere universell utforming av skolene.

Gjennom undersøkelsen kommer det frem at det er mangel på kompetanse og kunnskap om universell utforming i kommunene og blant ansatte på skolen, og dette gjenspeiler seg i hvilke holdninger man har til universell utforming. Forståelsen av universell utforming er tradisjonell ved at det er fokus på fysiske barrierer, og usynlige funksjonsnedsettelser eller diagnoser blir ofte glemt da det kan være vanskeligere å se og forstå hva en har behov for.

Universell utforming handler om at omgivelsene er tilpasset ulike mennesker i ulike livsfaser. Det handler ikke kun om å tilrettelegge for mennesker med medfødte, varige funksjonsnedsettelser. Alle vil ha nytte av at omgivelsene er universelt utformet. Enten det er trinnfri inngang til bygg eller god belysning og skilting. Det er heller ikke slik at man ikke kan få en funksjonsnedsettelse senere i livet, selv om man ikke har det nå. Det kan være strevsomt med trapper hvis man brekker beinet og må bruke krykker, og de aller fleste vil få dårligere syn, styrke og hørsel med økende alder. Foreldre med barnevogn vil også dra nytte av eksempelvis trinnfrie innganger til bygninger.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget et veikart for universelt utformet nærskole, som beskriver en prosess som vil bidra til at alle norske grunnskoler blir universelt utformet i stor grad innen 2030. En samfunnsøkonomisk analyse av dette veikartet viser at universell utforming av grunnskoler er lønnsomt ved at det bidrar til likestilling, deltakelse, brukskvalitet for alle, sosial integrasjon og mangfold i samfunnet, som er samfunnsøkonomisk nyttig. Til tross for at funksjonshemmedes organisasjoner har satt mye press på dette området, har veikartet ikke fått politisk gjennomslag.

Det er på tide at politikerne setter dette på sin agenda.

Barrierene som følger av manglende universell utforming ligger i samfunnet, ikke hos enkeltpersoner. Funksjonshemmet er noe man blir i møte med et samfunn som ikke tilrettelegger for og tar hensyn til at alle kan delta. Mangel på tilgjengelige skoler sender signal om at det er greit å ekskludere noen, og at det ikke er så viktig om alle mennesker får oppfylt sine rettigheter.

Utenforskap og diskriminering er ugunstig både for den enkelte og for samfunnet. Hvis man har samme mulighet til å delta vil det ikke bare øke livskvaliteten til den enkelte, det vil også bidra til at samfunnet får tilgang til flere ressurser. Derfor er det viktig å sikre universell utforming av grunnskolen slik at alle elever føler seg inkludert og likestilt, uansett funksjonsevne.