Riktig å gjennomføre eksamen

Våren 2020 ble samtlige sentralgitte eksamener i videregående skole avlyst. Et helt «koronakull» har fått tilgang til høyere utdanning uten å ha vært oppe til skriftlige eksamener på Vg3.

Da det i vår ble klart at årets eksamener ble avlyst, var elever fra 2019-kullet tidlig ute i media og fortvilte over at de måtte konkurrere med årets koronakull om studieplassene. Skriftlig eksamen trekker ned karaktersnittet for de fleste elever. For kullet 2019 var eksempelvis snittet på eksamen i norsk hovedmål 3,6 og i sidemål 3,4. Dette var 0,4 lavere enn det nasjonale snittet på de standpunktkarakterene som ble gitt.

Nå er tallenes tale klare, og det viser seg at kullet fra 2019 hadde god grunn til å hevde at de avlyste eksamenene bidro til urettferdighet i opptakssystemet til høyere utdanning.

Koronakullet har ikke bare blitt fritatt fra de sentralgitte skriftlige eksamenene. De har også fått betydelig høyere standpunktkarakterer enn alle tidligere kull. Tallene på Skoleporten.no. viser at årets avgangselever eksempelvis har fått 4,2 i karaktersnitt i norsk hovedmål. Til sammenlikning fikk kullet fra 2019 karaktersnittet 4,0. Det samme gjelder i norsk sidemål, der elevene har gått fra 3,8 til 4,0 i karaktersnitt. Det er en svært høy stigning fra et skoleår til et annet, særlig med tanke på at tidligere kull aldri har oppnådd det samme karaktersnittet.

Les også: Rektorer ber Melby avlyse eksamen til våren

Tilsvarende stigning, eller mer, gjelder også for de fleste andre fag.

Karakterene i videregående fungerer som porten inn til høyere utdanning. Elevene som oppnår de høyeste karakterene, kommer inn på de mest populære studiene. Med et slikt system er det viktig å sikre at karakterene er så rettferdig som mulig. Eksamen spiller her en viktig rolle siden de samme prøvene gis til alle elever.

I tillegg legger eksamen en føring for hva som blir gitt av standpunktkarakterer: Når faglærer setter en standpunktkarakter, vil en viktig faktor i vurderingen være hva faglærer vurderer som rimelig at eleven vil kunne oppnå på eksamen. Eksamen fungerer i så måte som en kontrollinstans for faglærer. Og slik er eksamen med på å etablere et nasjonalt tolkningsfellesskap blant lærerne.

Dersom eksamen så blir avlyst, er det dermed ikke mulig å måle samsvar mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter. Lærerne vurderer selvsagt fortsatt så godt de kan ut fra måloppnåelse, men det er uunngåelig at skjønn vil spille en større rolle.

Nå ønsker Elevorganisasjonen og rektorene i Oslo-skolen at eksamen avlyses også neste år. Over 50.000 underskrifter er samlet inn. En begrunnelsene er at vilkårene for læring dette skoleåret er for lite forutsigbare, og at man må få anledning til faglig fordypning framfor å bruke tid på å forberede seg til eksamen.

Dette er en misforståelse siden eksamen skal gjenspeile hva elevene faktisk har lært i fagene. Eksamens funksjon er nettopp å teste ut i hvilken grad elevene har nådd kompetansemålene. Læring og eksamensforberedelser henger slik uløselig sammen. En annen begrunnelse er at karantene og hjemmeskole fører til dårligere læring enn i et «normalår». Men om denne påstanden drøftes opp mot de høye standpunktkarakterene fra i år, blir dette en selvmotsigelse.

Les også: Ungdommer reagerer på mobbekartlegging: – Man må faktiske snakke med barna, ikke ha et skjema (Dagsavisen +)

Årets gode karakterer skulle indikere at elevene med hjemmeskole faktisk i større grad har nådd kompetansemålene.

Et avgangskull uten eksamen oppnår altså dobbelt gevinst: De får både høyere standpunktkarakterer, og de slipper lavere eksamenskarakterer på vitnemålet.

Neste års avgangskull har dessuten en tredje fordel om eksamen igjen blir avlyst, fordi disse elevene heller ikke ble trukket ut til eksamen da de gikk på VG2 skoleåret 2019/2020. Det betyr at de ikke var oppe til noen sentralgitt skriftlig eksamen dette skoleåret, og at standpunktkarakterene ikke ble korrigert ut fra et mulig eksamensuttrekk. Faren med å avlyse eksamen andre året på rad er derfor en karakterinflasjon.

Om årets kull oppnår alle fordelene med at eksamen både 2020 og 2021 blir avlyst, vil det bli nesten umulig for andre elevkull å konkurrere med dem om studieplassene.

Det pågår en nødvendig debatt om formen på nåværende eksamensordning slik at den bedre samsvarer med nye lærerplaner. Men det betyr ikke at prøveformen skal eller bør skrotes. Sentralgitt eksamen har lange tradisjoner i norsk skolesystem. Den sikrer at opplæringen rundt om i landet har det samme siktemålet, og at elevene får mer rettferdig bedømming.

Les også: «Nå er det på tide at skolebyråden rydder opp i eget rot»

I andre land, blant annet i Sverige, har karakterinflasjon bidratt til at opptaksprøver supplerer vitnemål og karakter som inngangsporten til høyere utdanning. Om det er en farbar vei her til lands, må utdanningsmyndighetene vurdere. Men så lenge porten til høyere utdanning er karakterene alene, vil eksamen være en helt nødvendig del av et rettferdig opptakssystem.

Derfor er det også riktig av kunnskapsminister Guri Melby å forberede for en sentralgitt eksamen kommende vår, til tross for at vi lever i usikre og vanskelige tider.