Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Turismebonanzaen er over?
Bråbrems for bærekraftig turisme.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Bærekraftig reiseliv handler om å skape balanse mellom natur og miljø, økonomi og den sosiale dimensjonen. Nå er det tid for å legge til en fjerde dimensjon; en helsemessig bærekraftig turisme.
Bærekraft er kapitalismens festbrems. Og den globale masseturismen er kapitalismens fremste uttrykk, skriver Erling Dokk Holm i en kronikk i Aftenposten.
Les også:«Pandemien har gjort det hverdagslige synlig for oss»
I så fall er bærekraftig turisme en skikkelig bråbrems, og den har satt bremsespor så det gløder i asfalten.
Denne bråbremsen kom som et virus som brått fikk hele verden til å bli et bærekraftig sted, miljømessig sett. Pandemien covid-19 klarte det vi ikke trodde var mulig, og er en øyeåpner for oss som er i stand til å elske både reiseliv og bærekraft.
Vi har jo aldri klart å skape en enhetlig størrelse ut av disse motsetningsfylte begrepene.
Reiseliv og bærekraft står jo i motsetning til hverandre. Å reise er ikke bærekraftig. Det er i i seg selv skadelig for natur og klima, og er ikke miljømessig bærekraftig. Paradoksalt nok er et bærekraftig reiseliv ikke å reise. Altså finnes ikke et «bærekraftig reiseliv».
Dette dystopiske resonnementet er i og for seg sant, men bare langs den ene dimensjonen, når man tenker på bærekraft som bevaring av miljø og klima.
Bærekraft er balanse
Mange synes bærekraft er et ullent begrep. For meg er bærekraft det samme som balanse.
Balanse er det jeg forsøker å oppnå i livet. Balanse mellom trangen til å være alene og trangen til sosial kontakt, balanse mellom ro og aktivitet, mellom sofaligging og løping i skogen. Mellom å ha nok penger og å ha et godt liv uten stress.
Den ene dimensjonen kan kalles sosial, den andre natur og miljø (miljømessig), og den tredje økonomisk. Og vips, så har vi det tredimensjonale begrepet bærekraft.
Mitt bærekraftige liv handler om balanse innenfor hver enkelt av dem, og mellom disse tre områdene av livet.
Noen ganger har jeg følelsen av å være der, i balanse, i likevekt, i ekvilibrium. Det er en god følelse, en tilstand av flyt, av tilfredshet, av å være i nuet og i evigheten på samme tid. Det er vel den følelsen jeg lever for.
Økonomisk bærekraft
Overført på reiselivet blir det atskillig mer komplekst, og tilstanden av balanse kan neppe oppnås både innenfor og mellom disse tre dimensjonene på samme tid.
Men når vi tenker i form av et økonomisk bærekraftig reiseliv, så finnes det i aller høyeste grad.
Reiselivsbedrifter som SAS og Dyreparken i Kristiansand har levd godt på folks reisetrang og opplevelseslyst. Den økonomiske bærekraften har vært god, og jo mer folk reiser og opplever, jo bedre bærekraft for bedriftene.
Også lokalbefolkninger rundt omkring i verden har nytt godt av den internasjonale turismen, når vi har reist rundt i Thailand og Cuba og kjøpt lokal mat og drikke og kapret lokale sykkeltaxier.
Disse transaksjonene er en økonomisk bærekraft vi ikke skal glemme. Men covid-19 satte en stopper for dette. Resultatet er at mange små familiedrevne bedrifter verden rundt mistet inntektsgrunnlaget, fordi vi turister er inntekstgrunnlaget. Nå er i stedet reiselivet endelig blitt miljømessig bærekraftig.
De to formene for bærekraft ser ikke ut til å kunne eksistere samtidig.
Les også:Oslo-barn mister populært sommertilbud: – Dette handler bare om politisk vilje
Slunken i pungen
Nå er folk blitt tvunget til å være i ro. Og den roen det skaper i oss, den er jo faktisk litt god. Kanskje trenger vi ikke å halse etter aktiviteter og opplevelser slik vi har trodd. Kanskje er det godt for både meg og deg, miljøet og samfunnet at nettopp du og jeg er i ro.
Men den økonomiske bærekraften har det ikke godt i alle denne roen.
Både små og enorme reiselivsbedrifter blør kraftig og er slunken i pungen. Landets gladeste hotellkonge Petter Stordalen viste et sjeldent sorgfullt ansikt på NRK. Det gjorde inntrykk. Han er ansiktet til mange reiselivsbedrifter i dag. Kapitalismens ånd har fått en slagside, og det gir rom for ettertanke.
Den sosiale bærekraften lider
Samtidig lider den sosiale bærekraften, fordi mennesker som er glad i hverandre ikke får møtes, og nye relasjoner har liten mulighet for å gro frem. Altså er det to av tre dimensjoner innen bærekraftig reiseliv og turisme som ikke oppfylles under koronaen. Er miljøet verdt å lide for?
Svaret er vel ubetinget ja, miljøet er grunnlaget for vår eksistens. Men total og helhetlig bærekraft for reiselivet kan vi se langt etter. Og vår måte å reise på fremover, er det som skal vies tid og ettertanke når vi skal planlegge for opplevelser i postkoronaens tid.
Helse kan sette en stopper for billige flyturer
Jeg har ofte sagt til reiselivsstudentene mine at de er ekstremt heldige, fordi de har vokst opp i en tid hvor det å kunne reise hvor de vil, nesten når de vil, har vært en selvfølge.
Den tiden vil forsvinne, har jeg spådd.
Klima og miljøhensyn vil føre til restriksjoner. At alle i rike land har kunnet reise har blitt kalt demokratiseringen av turismen. Kanskje er denne «rettigheten til å reise» nå ikke lenger til stede. Reising kan igjen bli en mer eksklusiv aktivitet. Og så ble det ikke klima eller miljø som satte en stopper for billige flyturer, men vår egen helse.
Det er på tide å snakke om en ny dimensjon innen bærekraft – helsemessig bærekraftig turisme, og akkurat nå holder reiselivsbedriftene rundt omkring i verden på med å legge til rette for dette. Det vil bli dyrere og mindre tilgjengelig for alle, og med det kan en turismebonanza være over.
Helhetlig bærekraft kan kanskje oppnås lettere på denne måten, men den som vil lide for det, er ikke miljøet eller økonomien, men din og mins globale reisetrang og opplevelseslyst.
