Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Debatt
Hverdagen er blitt synlig
Om hverdagsliv og surdeigsbrød i lys av koronakrisen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Våren 2020 er store deler av samfunnsfunksjonene satt på vent. Hverdagslivet slik vi kjente det er snudd på hodet.
Noen få kan oppleve stengingen som noe tilnærmet ferie mens man deler bilder av sine første surdeigsbrød, slik Aftenposten skriver i artikkelen «Tror på økt status for hverdagslivet, hjemmedyrking og lokalmiljøer» 28. april.
Alt mens man holder seg innendørs uten å dra kortet på de restaurantene, reisebyråene eller butikkene som andre i samfunnsmaskineriet hadde som sitt levebrød.
Det finnes ikke mulighet for hjemmekontor hos den siste gruppen.
Les også: Trolig skoleåpning for alle trinn neste uke
At vi vender oss mot et hverdagsliv, er blitt klar over at et hverdagsliv faktisk eksisterer, er produktivt. Men, hva er dette hverdagslivet det stadig snakkes om og hvilket potensial har det?
Hverdagslivet er et tilsynelatende selvinnlysende fenomen. Det handler om «små ting», om rutinene og vanene vi har organisert livene våre etter. Men, det er langt fra opplagt hva hverdagslivet egentlig er. Er det hele den sosiale verden? Bestemte gjøremål og vaner?
En bestemt holdning eller et forhold til ens omgivelser?
Historisk er hverdagslivet blitt assosiert med det repetitive ved de grå og kjedelige dagene. Men, det har også vært en kilde til kollektivt engasjement og revolusjon artikulert blant annet av 1900-tallets avantgarde-bevegelser.
Slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet, da den vestlige verden bygde seg opp etter andre verdenskrig, er en særlig produktiv periode i forhold til å forstå hverdagslivets potensial. På kun få år forandret ny teknologi, byutvikling og boligbygging livet til folk flest.
Vi fikk det moderne forbrukersamfunnet.
Blant dem som ga den nye hverdagen mye oppmerksomhet var den internasjonale bevegelsen Situasjonistisk Internasjonale. Med det nye forbrukersamfunnet handler ikke hverdagslivet lenger om å leve, men om å ha, hevdet den sagnomsuste teoretikeren, filmskaperen og med-stifteren av Situasjonistisk Internasjonale Guy Debord i boka «Skuespillsamfunnet» (1967).
Hverdagslivet hadde blitt fremmedgjort og «kolonialisert» til den grad at vi ikke lenger selv kontrollerer det. Det handler om en dyptgripende sosial endring der enhver forestilling om det autentiske er blitt umulig. Livskvaliteten i skuespillsamfunnet er bedrøvelig, bemerket Debord, med en tilhørende degradering av kunnskap og kritisk tenkning.
«Å studere hverdagslivet ville være et helt absurd foretak, ute av stand til selv å forstå noe av sitt objekt, hvis denne studien ikke ble utført uttrykkelig i den hensikt å transformere hverdagslivet», hevdet Debord i 1961 og bød i ledtog med sine meningsfeller på et reservoar av praksiser og aktivistiske strategier med hensikt å endre skuespillet selv.
En av de mest kjente strategiene var dérive, som betyr «å drive» eller vandre omkring i byen for å erfare hvordan de ulike miljøene vi passerer uforvarende kan påvirke humøret og psykologien. Dette handler om å slippe den målstyrte vandringen og heller åpne for et lekende og konstruktivt tokt.
Les også:Ungdommene som er overlatt til seg selv: – Ingen lærere jeg har snakket med er fornøyd
Jeg lar det stå som et godt tips i disse tider.
Mange har hevdet at Debords kritiske analyse av det moderne samfunnet er blitt stadig mer aktuell. For i vår tid fortsetter vi å ha et hverdagsliv styrt av krefter som er større enn hverdagslivet selv, enten disse er økonomiske, statlige eller miljømessige.
Så, hvorfor skal vi bry oss om hverdagslivet i lys av koronakrisen? Hvordan skal vi bry oss om det?
Mye kan knyttes til det vi identifiserer som hverdagsliv, men hverdagslivet er ikke en egenskap ved disse tingene eller summen av dem.
Hverdagslivet er heller den veven som holder tingene vi gjør dag etter dag sammen og som gjør dem til del av mangfoldet av våre levde erfaringer.
Å gå til jobben, spise middag eller dra på trening er alle objektive fenomener – men hverdagslivet påkaller noe som holder disse tingene sammen, deres kontinuitet og rytme, eller mangel på dette.
Det har å gjøre med den individuelle og kollektive «kunsten å leve».
En vesentlig idé i mye av litteraturen om hverdagsliv er at på samme tid som hverdagslivet er styrt av krefter som er større enn det selv, kan det også være en positiv ressurs, en kilde til endring og større eierskap til eget liv. Nøkkelen er å gi det oppmerksomhet, som en felles opplevelse som blir formet på nytt og på nytt i menneskers gjøremål og møter.
Hverdagslivet handler om å ta hånd om seg selv, men det impliserer felleskapet.
Hverdagen er hverdag fordi den ikke er koplet til noe mirakuløst, magisk eller hellig. Hverdagslivet er en demokratisk ressurs og det er kollektivt fordi det anerkjenner at vi alle deler en verdslig og materiell forankring i verden. Ingen, fra de mest kjente til de minst synlige, slipper unna hverdagslivet.
Hverdagslivet er en erfaring vi deler. Hverdagslivet blir kun synlig gjennom praksis, gjennom det vi gjør, i tid så vel som i rom, i samfunnet så vel som alene. Hverdagens utfordring har å gjøre med vår mulighet til å appropriere den.
I arbeidet som skal gjøres med å re-orientere samfunnet etter den globale økonomiske og medisinske krisen vi nå gjennomlever er poenget at hverdagslivet kan hentes fram som en ressurs til å tenke annerledes.
Det handler om mer enn muligheten noen få av oss har til å bake brød eller dyrke hjemme. I hverdagslivet finnes det potensial til å reforhandle subjektets maktposisjoner opp mot et bredere politisk bilde; til å påvirke gjennom å ta tilbake eierskapet til hverdagslivets egne taktikker eller praksisformer og til (etter hvert) å sette nærhet foran distanse, langsomhet foran effektivitet, intuisjon foran målbarhet og kvalitet foran kvantitet. «Hverdagslivet», skriver Debord, «er alle tings målestokk». Paradoksalt nok, har koronaepidemien kastet lys over også dette, nettopp ved å gjøre det hverdagslige synlig for oss.
