Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Debatt
En svekket stormakt
Skal Norge støtte amerikanske forsøk på å gjenopprette et tapt hegemoni?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Når støvet legger seg etter koronakrisen, vil verden se annerledes ut. For Norge vil dette innebære nye utfordringer. Ikke minst vil vi stå overfor et veiskille i forholdet til Russland.
Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991, så det ut til at Europa hadde en lys fremtid uten opprivende konflikter og spenning mellom naboer.
Vesten var full av selvtillit.
Les også: Norge anklager Russland for å spre desinformasjon om krigsforbrytelser
Det vestlige kapitalistiske system hadde vist seg ideologisk og materielt overlegent. Vesten syntes inn i et nytt århundre å ha et klart moralsk mål, og ville bruke sin posisjon til å bygge en mer fredelig verden tuftet på liberale prinsipper og internasjonal lov.
Et delt Europa i konflikt
De siste årene har vi opplevd noe som i sterk grad minner om en kald krig. Hvorfor har det gått så galt?
Det «liberale internasjonale systemet» ble bygget på hegemoni. Tanken var at fred avhenger av liberale verdier, og bærekraftige liberale verdier krevde vestlig hegemoni under amerikansk ledelse. All opposisjon ble ansett som revisjonistisk og truende.
En viktig konsekvens var at Russland ble ekskludert fra det nye Europa som ble formet av et ekspanderende NATO og EU. De gamle skillelinjene i Europa ble ikke fjernet, men flyttet østover mot Russland.
Konsekvensene er en rekke paradokser.
Begrepet «europeisk integrasjon» innebærer at land som Serbia, Ukraina og Moldova tar avstand fra Russland, Europas største land. Russiske argumenter for et forent Europa som inkluderer Russland avvist som et forsøk å splitte Vesten. Russiske protester mot å dele opp Europa og endeløse «humanitære intervensjoner» blir fremstilt som russiske ambisjoner om å gjenopprette Sovjetunionen.
Valget mellom hegemoni eller sikkerhet
De siste årene har USAs makt blitt svekket.
Det skyldes ikke minst Kinas økonomiske fremskritt som utfordrer USAs makt. India, land i Sørøst-Asia sammen med et mer selvbevisst Russland og ikke minst EU gjør også krav på å bli behandlet som likeverdige aktører.
Valget for USA står mellom å opprettholde globalt hegemoni med makt, eller å akseptere et multipolært system hvor makt og innflytelse blir mer jevnlig fordelt med andre fremvoksende stormakter.
Over de siste årene har USA trukket seg fra internasjonale avtaler innen handel, klima og nedrustning ettersom det kommer på bekostning av hegemoni.
Både motstandere og allierte blir stadig oftere møtt med sanksjoner. Det amerikanske samfunnet polariseres, og den eneste samstemmighet er at det militære maskineriet må utbygges. Begrepet «liberalt hegemoni» har nå også blitt et paradoks.
Russlands drøm om et Stor-Europa har nå blitt erstattet med et prosjekt for Stor-Eurasia i samarbeid med Kina og andre land i øst.
Dersom vi skal trekke en historisk parallell, står Russland og Kina på mange måter i den samme situasjon som USA gjorde på 1800-tallet. USA var ikke villig til å innordne seg overstyre og begynte å utvikle en uavhengig industri, transportkorridorer, og en selvstendig nasjonalbank.
I dag arbeider Kina sammen med Russland og andre land for å bygge opp høy-teknologi, skape nye transportkorridorer som silkeveiprosjektet og i Arktis. Den viktigste delen av dette arbeidet er kanskje opprettelsen av nye finans- og valutainstitusjoner som gjør landene mer uavhengige av en dominerende dollar og mindre sårbare overfor sanksjoner.
Forsvarssjefen: «Den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er samlet sett mindre god»
Hvor står Norge i dette utfordrende bildet?
Under den kalde krigen klarte Norge å opprettholde balansen mellom å være en god alliert og en god nabo. Dette ble grunnlaget for at Norge kunne fremstille seg selv som en fredsnasjon.
Med de beste intensjoner ble Norge på 1990-tallet en stor støttespiller av liberalt hegemoni.
Norge har fremstått de siste årene mer som en krigerstat. Støtte til bombingen av Jugoslavia, beste bombestat i ødeleggelsen av Libya, det evige Afghanistan-engasjementet, norske elitesoldater i grenseland i Syria-krigen, og hva gjør egentlig norske militære i Mali? Felles for flere av disse engasjementene er at de er blitt til i dølgsmål uten demokratisk debatt.
Det snakkes heller ikke høyt om de norske bidrag til Ukraina der en folkevalgt president som Vesten ikke likte ble avsatt ved et kupp.
Det er også stille om at Iraks folkevalgte nasjonalforsamling stemte for at amerikanske, norske og andre allierte styrker straks måtte forlate Irak. Da Trump truet med å beslaglegge Iraks kontoer i vestlige banker, ble de alliert militære styrker stående som en okkupasjonshær.
Regjeringen underkommuniserer også at Norge det siste tiåret har endret forsvars og sikkerhetspolitikk i nordområdene og lagt til rette for at Norge er blitt en stadig mer integrert del av USAs militære strategi i nord.
Denne uken seilte amerikanske krigsskip i Barentshavet for første gang siden 1980-tallet i en direkte trussel mot det russiske atomforsvaret, med Norge som frontlinjen.
Utad blir det fremstilt som Norge og Russland har det aller beste forhold. Når den russiske ambassadøren protester, blir det utlagt som typisk russisk propaganda som Norge ikke tar alvorlig.
Kommentar: «Presset øker for å stille Kina til veggs i koronakrisen»
Veiskille etter koronakrisen
Vi kan ikke forutse utfallet av koronakrisen, men det er en voksende samstemmighet blant analytikere at USAs dominans vil bli drastisk redusert. Kan USA fremstå med samme autoritet og styrke som før koronakrisen?
Amerikanske politikere og medier indikerer nå at det vil bli behov for mer militære og økonomiske intervensjoner for å opprettholde det de fortsatt omtaler som en liberal verdensorden.
Koronakrisen burde gi oss et nytt perspektiv om europeisk felleskap.
Istedenfor blir Russland anklaget for splitt-og-hersk-propaganda når det på den italienske regjeringens oppfordring sendes russiske leger og utstyr til Italia. Mediene kunne knapt beherske sin entusiasme da koronadødsfallene i Russland økte, og utrykte forhåpningsfullt at det russiske samfunnet kunne kollapse.
USA oppfordrer også sine allierte til å legge all skyld for pandemien på Kina og det hevdes at kineserne må betale en pris.
Norge støttet amerikansk hegemoni, men skal vi nå også støtte amerikanske forsøk på å gjenopprette et tapt hegemoni?
