Kina må lytte til verden

Presset øker for å få sannheten på bordet om Kinas rolle i koronapandemien. Kina svarer med motangrep, men bør heller åpne dørene.

«Vi kinesere får skylden for alt. Vi stjeler andres jobber, sprer sykdommer og bryter internasjonale lover og regler», skrev en kinesisk student i USA forleden. 

Det har aldri vært lett å være kineser i USA. De første som kom på 1800-tallet, ble latterliggjort og diskriminert. For de snakket så rart og luktet så vondt.

Den uglesette «John Chinaman» ble framstilt som en ynkelig figur med gul hud, skjeve øyne og svart flette. At han jobbet like hardt som alle andre, ble sjelden nevnt.

De talløse kineserne som ofret livet sitt for å bygge den trans-amerikanske jernbanen, fikk heller ingen heltestatuer. «Historien om vårt forhold til de kinesiske innvandrerne består av mange mørke kapitler», skriver forfatteren John Pomfret i sin bok «The Beautiful Country and the Middle Kingdom».

Lest denne?: Pandemiforsker mener vi bare ser toppen av isfjellet i koronapandemien (+)

Nå rammes de på ny. I skrift og tale blir de utpekt som syndebukker. Mange av de rundt 400.000 kinesiske studentene i USA har reagert med å reise hjem, andre står reiseklare.

«Jeg kan ikke gå et skritt uten at noen begynner å forhøre meg om dette fordømte viruset», sier en av dem. Selv barn av kinesisk avstamning kommer gråtende hjem fordi de føler seg mobbet.

Nettopp i en slik tid er det viktig å holde tungen rett i munnen. At Abraham Lincolns hjemland ikke klarer å leve opp til sine idealer, er bare trist. Kinesere har samme verdi som alle andre.

Skal USA eller andre kritisere Kina, må kritikken rettes mot de ansvarlige, i praksis det selvutnevnte lederskapet i Beijing.

Da kommunistene grep makten i Kina i 1949, videreførte de to usunne tradisjoner. Den ene var den eldgamle forestillingen om at Kina, som «Midtens rike», sto i en særstilling blant alle verdens land. Den andre var vrangforestillingen om at kommunister per definisjon ikke kan ta feil. De hadde jo sett lyset, så hvorfor lytte til andre?  

Les også denne: Trygler Kina om hjelp i koronapandemien

Denne våren stikker lederne i Beijing på ny fingrene i ørene – dessverre. For det er ikke urimelig å ta til orde for en internasjonal granskning av koronavirusets opprinnelse og spredningsforløp. Australias statsminister har gjort nettopp det. «Han har løftet en stein for bare å slippe den på sine egne føtter», lød svaret fra Beijing.

Sjefredaktøren i partiavisen Global Times var ikke mindre nådig og tilføyde at Australia var som «en tyggegummi klistret til Kinas skosåle». Fortsatte australierne å yppe til strid, risikerte de å bli rammet av kinesiske økonomiske sanksjoner: «Mange vanlige mennesker vil si: ’Hvorfor skal vi drikke australsk vin eller spise australsk kjøtt?»

Truslene har – for å si det mildt – slått dårlig an i Australia. Når Verdens helseforsamling, det øverste organet i Verdens helseorganisasjon, holder sitt årlige møte 18. mai, vil australierne be om «en seriøs granskning» av både Kinas og WHOs rolle. Landets statsminister, Scott Morrison, påpeker at vel 3,5 millioner mennesker er blitt smittet, og at nesten 250.000 har dødd: «Hele verden befinner seg i knestående. Slikt tar man ikke lett på.» 

Viktige europeiske land støtter Australia et stykke på vei. Spørsmålet er bare hvilken form granskningen skal få. Mange kvier seg for å bli for nærgående overfor Kina. Kravet om at granskerne må få adgang til det mye omtalte Wuhan virologiske institutt er særlig kinkig. Kinesiske myndigheter betrakter det som hellig grunn.

Lest denne? Hvordan reagerer vi på koronakrisen? Forskere deler oss i tre typer (+)

President Trump hevdet i forrige uke at han hadde sett bevis for at viruset oppsto der. Men ville han ikke røpe. «Jeg har ikke lov til å si det», tilføyde han. Timer i forveien fastslo amerikansk etterretning at viruset ikke var menneskeskapt. Forskere i mange land er kommet til samme konklusjon. Det gjør det vanskelig for USA å stille Kina til veggs, men Trump er ikke kjent for å gå tilbake på sine ord.

Dermed ligger det an til et heftig møte om to uker. Mye tyder imidlertid på at Kina vil slippe unna med bare mindre sår. De fleste av WHOs medlemmer synes å mene at det i denne fasen er viktigst å kjempe mot viruset, og ikke mot hverandre.

De har heller ingen forståelse for Trumps trussel om å holde tilbake USAs bidrag til WHO. USA har i mange år vært den viktigste bidragsyteren til organisasjonen. I fjor bidro USA med 400 millioner amerikanske dollar, eller rundt 15 prosent, av budsjettet.

For abonnenter: Våre beste artikler om korona

Trump har også truet med å heve tollen på kinesiske varer til nye høyder. Utspillet utløste i forrige uke et brått fall på New York-børsen. Hoderystende eksperter sto fram i amerikansk fjernsyn og fordømte utspillet som uansvarlig. Det USA nå trenger, er tiltak for å få fart på økonomien, ikke det motsatte, lød omkvedet.

Amerikanske og kinesiske forhandlere signerte i januar den første av tre avtaler som skal gjøre slutt på den to år lange handelskrigen. Nye forhandlinger var planlagt i vår.

Nå er alt i det blå, og forholdet mellom verdens to viktigste land synes å gå fra vondt til verre. Demokratenes presidentkandidat Joe Biden er heller ikke ubeskjeden når han rykker ut mot Kina og alt dets vesen. Trolig vet han hva han gjør, for sjelden har amerikansk opinion vært mer negativ overfor Kina enn i dag.

I en situasjon som denne bærer begge parter et tungt ansvar. Både Trump og Biden må besinne seg. Men det samme må Kina. Hvis landet ønsker å få den anerkjennelse det mener å ha krav på, må det vise seg fra en annen side. I stedet for å gyve løs på Australia og andre som vil ha sannheten på bordet, gjør det klokt i å åpne dørene, helst også dørene til Wuhans virologiske institutt. Slik lederne i Beijing nå opptrer, gir de inntrykk av å ha noe å skjule.

Kinas mangel på åpenhet er en systemfeil. Derfor ble virusutbruddet i Wuhan gjenstand for sensur fra første øyeblikk, og tenk, ennå arbeider sensorene på spreng.

Et ukjent antall varslere er blitt arrestert, og kvinnen Fang Fang, som var modig nok til å legge ut sin «Wuhan-dagbok» på nettet, er blitt trakassert og truet på livet. «Dette viruset er hele menneskehetens fiende. Derfor må vi være åpne om det», skriver hun.

Inntil videre er det liten tvil om at koronaviruset oppsto i Kina. Det kan komme nye virus fra giganten i øst. De smittefarlige markedene for mat og ville dyr som landet er så kjent for, ble gjenåpnet 22. mars. De kinesiske lederne bør ikke få fred før de har stengt dem for godt.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen