Norge herjer med Italia
Norge fikk en kjempestart på VM-kvalifiseringskampen mot Italia og gikk til pause med 3-0 på Ullevaal.
Alexander Sørloth sendte Norge i føringen etter et kvarter, før Antonio Nusa doblet ledelsen med drøyt ti minutter igjen til pause.
Tre minutter før hvilen tegnet også Erling Braut Haaland seg på scoringslisten med sin 41. fulltreffer med flagget på brystet.
Norge leder 3-0 med en omgang igjen.
Ståle Solbakkens mannskap vant sine to første VM-kvalifiseringskamper mot Moldova (5-0) og Israel (4-2). Med seier over Italia vil Norge lede gruppa med ni poeng og full pott etter tre kamper. Det vil gjøre nordmennene til storfavoritt om gruppeseieren og en mulighet til å gå direkte til fotball-VM i USA, Canada og Mexico i 2026.
Da vil det være 26 år siden sist Norges herrelandslag var i et mesterskap.
(NTB)
– Minst 38 palestinere drept
Minst 38 palestinere er drept i israelske angrep så langt fredag, ifølge redningsmannskaper på Gazastripen.
Angrepene fortsatte mens palestinske muslimer i likhet med trosfeller verden over markerte starten på id al-adha, også kjent som den store id eller offerfesten.
Talsperson Mohammed al-Mughayyir i Gazas sivilforsvar opplyser at minst 38 mennesker er drept i ulike israelske angrep siden morgengry. I Jabalia nord i Gaza ble elleve mennesker drept i ett eneste angrep, ifølge Mughayyir.
Forbyr anonyme parti-gaver
Fremskrittspartiet (Frp) er det eneste partiet i kommunalkomiteen på Stortinget som ikke vil forby anonyme pengegaver til politiske partier.
Innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen ble offentliggjort fredag. Med unntak av Frp er partiene i komiteen samlet rundt innstillingen om å forby anonyme pengegaver, slik regjeringen har foreslått.
Dermed tyder alt på at lovendringen snart blir vedtatt av Stortinget. Etter planen skjer voteringen neste uke.
– Folk må ha tillit til demokratiet. Derfor er det så viktig at Stortingets flertall nå går inn for å vedta regjeringens forslag til endringer i partiloven, slik at alle som står bak finansiering av politiske partier, må rapporteres, sier komiteens leder Sverre Myrli (Ap) til Aftenposten.
Frp er ifølge avisa det eneste partiet som tidligere har akseptert å motta anonym pengestøtte. Det dreier seg om støtte fra organisasjonen Aksjon Borgerlig Valgseier (ABV), som ikke vil oppgi hvem som står bak pengegaven de har videreformidlet til Frp.
Ifølge Aftenposten ønsker ikke Frp å svare direkte på om de vil fortsette å motta slik støtte fram til det nye forbudet trer i kraft.
– Frp tar imot alle bidrag som er i tråd med de til enhver tid gjeldende regler. Bidrag rapporteres til partifinansiering.no i tråd med regelverket, skriver partiets assisterende generalsekretær Helge Fossum.
Myrli sier han er overrasket over at Frp går imot den foreslåtte endringen av partiloven.
(NTB)
Trump vil avvikle departement
Trump-administrasjonen ber høyesterett la dem fortsette med Donald Trumps planlagte avvikling av utdanningsdepartementet.
Justisdepartementet ba fredag høyesterett om å oppheve en kjennelse fra en lokal dommer som pålegger administrasjonen å ta inn igjen 1400 ansatte i departementet som er avskjediget.
Justisdepartementet sier at dommer Myong Joun i Boston gikk utover sin myndighet da han i forrige måned reverserte avskjedigelsene og satte planen om avvikling av departementet på pause.
Jouns kjennelser har i praksis blokkert et av Trumps viktigste løfter og dermed stanset ambisjonen om å stenge ned departementet.
Utdanningsdepartement har overoppsyn med USAs 100.000 offentlige og 34.000 private skoler, selv om mesteparten av finansieringen av skolene er delstatenes ansvar. Departementet står blant annet for stipender, tilskudd til spesialundervisning og studielån til millioner av studenter.
(NTB)
Støre om Trump og Musk
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ønsker ikke å si hva han innerst inne tenker om ordstriden mellom Donald Trump og Elon Musk.
– Mine innerste tanker om dette tror jeg at jeg skal la være å dele. At dette er en verdensnyhet, kan man gjøre seg sine tanker om, men jeg tror jeg nøyer meg med å si at folk får konsentrere seg om det viktigste og gjøre opp seg imellom, sier Støre til P4-nyhetene.
Han fastslår likevel at konflikten mellom USAs president og verdens rikeste person vil få følger.
– Dette har selvfølgelig konsekvenser for hva som skjer i USA. Vi er fortsatt i en tid hvor denne nye administrasjonen tar valg og gjør ting som vi kan ha mange meninger om, så får amerikanerne håndtere sitt, sier statsministeren.
(NTB)
Folkehjelpen gir etter for Trump
For å fortsatt motta amerikansk støtte til mineryddingsarbeid avstår Norsk Folkehjelp fra å fremme mangfold, likestilling og inkludering på disse prosjektene. Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp sier til Panorama at det var kontroversielt og vanskelig å akseptere president Donald Trumps vilkår. Det ble gjort for å kunne fortsette å motta omfattende amerikansk støtte til internasjonalt mineryddingsarbeid. USAs andel var i fjor 41 millioner dollar, om lag 460 millioner kroner, og utgjorde 40 prosent av finansieringen av mine- og eksplosivryddingen. Beslutningen om å gå med på Trumps vilkår innebærer konsekvenser for deler av Folkehjelpens rekrutteringspolitikk.
– Nye krav i kontraktene vil helt konkret gå på at rekruttering til amerikanskstøttet arbeid skal være basert på meritter, og at det ikke skal ha mangfold eller positiv særbehandling knyttet til identitetstrekk som mål, sier Johansen.
Ifølge generalsekretæren er kravene avgrenset til det USA-støttede arbeidet.– Vi har sjekket dette grundig og forsikret oss om at vi fortsatt kan drive mangfolds- og likestillingsarbeid – for eksempel kurs – finansiert med egne eller andre bistandsgiveres midler, sier Johansen.
Folkehjelpens ungdomsorganisasjon stemte imot å akseptere USA-kravene da saken var oppe til styrebehandling.
(NTB)
Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Tidligere fastlege Arne Bye er dømt til 21 års fengsel for mange år med grovt misbruk av pasientene på legesenteret i Frosta. Han vurderer å anke dommen.
Arne Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Dommen drøfter inngående hvordan 55-åringen som fastlege i Frosta under mange år grovt har utnyttet sin stilling til å begå seksuelle overgrep mot et hundretall kvinner i kommunen. Rettssaken har dokumentert hvordan legen systematisk over mange år forgrep seg på kvinner under gynekologiske konsultasjoner.
– De fornærmede har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon. Tiltalte har også undergravd tilliten til helsevesenet og til legerollen, leste tingrettsdommer Espen Haug fra dommens begrunnelse for den strenge straffen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent deler av tiltalen om voldtekter og hundrevis av tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå lavere enn lovens strengeste straff.
Da opplesingen var ferdig, erklærte Bye at han ville vente med å svare på spørsmålet om han ville anke dommen.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen, som nå har inntil to uker på å bestemme seg.
– Vi har ikke lest dommen grundig. Vi må se om det er grunnlag for å anke. Vi må ta stilling til grunnlaget for frifinnelsene, før vi kan ta stilling til om det er aktuelt å anke. Det har en betydning for oppreisningserstatningene også, sier statsadvokat Rikhard Haugen Lyng til Adresseavisen.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
– Dette er handlinger som overhodet ikke kan forsvares, sa retten om måten Bye har gått fram på.
Domsavsigelsen startet med å lese opp de punktene i tiltalen Bye ble frifunnet for, før dommer Espen Haug gikk over til de punktene han var kjent skyldig i.
I alt er Bye funnet skyldig på 152 punkter i den svært omfattende tiltalen.
Uten synlige reaksjoner noterte den avsatte fastlegen flittig i domspapirene mens konklusjonen ble lest høyt opp i retten.
Sentralt i saken har vært metodene den tidligere fastlegen gjennom mange år brukte under gynekologiske undersøkelser på pasienter fra 14 til godt over 60 år i Frosta.
Under rettssaken er det avdekket at 55-åringen har brukt egenproduserte verktøy, tomme deodoranter og sexleketøy for å undersøke kvinners underliv, eller at han utsatte kvinnene for massasje på eller rundt klitoris uten at det på noe vis var medisinsk relevant.
– Handlingen overskrider klart grensen for seksuell handling. Tiltaltes handling innebærer utvilsomt et markant avvik fra medisinsk adekvat legebehandling, leste dommeren fra sammendraget.
Retten mente det var straffeskjerpende at Bye filmet mange av overgrepene.
– Dette at overgrepene har vært filmet har utvilsomt vært en stor tilleggsbelastning for mange av de fornærmede, leste Espen Haug fra dommen.
Bistandsadvokatene la ned krav om nesten 40 millioner kroner i oppreisning til de fornærmede kvinnene.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Debatt
Mammapoliti, yoghurt og barnets beste
Hvem har det verst: Ettåringer i barnehager eller mødrene deres?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
«Å ja. Dere gjør det sånn, ja.» Et medlidende smil. Ansikt til ansikt er de ganske så milde. På internett kan de være rett og slett slemme. Vi kaller dem gjerne mammapolitiet. De finnes i alle kjønn. Men brorparten er mødre som gjerne vil dele av sin visdom til andre kanskje mindre erfarne mødre. «Jeg er så glad for at vi har klart å opprettholde ammingen så lenge. Det er jo så viktig, vet du». «Sover hun på eget rom allerede? Det er bra for barnet med nærhet, vet du». Det er som om premien etter å ha overlevd svangerskap og barseltid er å kunne bevisst eller ubevisst bidra til å rokke litt ved selvtilliten til dem som står midt i kaoset du selv har mestret.
Mammapolitiet er opptatt av de fleste valgene som tas i familien. De er opptatt av hvor tidlig eller sent du henter i barnehagen. De er opptatt av ernæring, hvilken bilstol du bruker, om barnet sover på eget rom eller tett inntil mor. De henter aldri sist i barnehagen. Kun det beste er godt nok for barnet.
Det er lett å le av denne karikaturen. Men det bor en mammapolitibetjent i de fleste av oss.
«Jeg har skulket jobben. Og det må vi snakke litt om», skrev Kamille-redaktør Madeleine Strand i en kronikk i VG 27. juni. Hun skrev om stresset med å lykkes med hverdagslivet som småbarnsmor. Om henting i barnehagen og barnebursdager: «Det er ikke et tulleproblem når du våkner om natta, fordi det slo ned i deg som et lyn at du ikke har kjøpt inn Sprett-yoghurt til matboksene».
Det er lett å avfeie Strands kronikk, og si at hun bare må jenke litt på kravene hun stiller til seg selv. Det hjelper bare så lite. Stresset Strand skildrer handler selvsagt ikke om en yoghurt, men om en helhet som går på helsa løs for mange kvinner. VG har valgt å følge opp med en serie kronikker under emneknaggen Stressa2019. Debattantene har diskutert hvorvidt det er greit om mødre tar seg en skulkedag fra jobb, de har også satt søkelyset på behovet for en omfattende endring i arbeidslivet.
Det gjorde også psykolog og SV-nestor Torild Skard på kronikkplass her i avisen tirsdag. Hun mener den viktigste likestillingskampen i dagens Norge er å kjempe for et arbeidsliv som er tilpasset mødre, slik at ikke barna må ta støyten gjennom for tidlig barnehagestart eller for tidlig ammeslutt. Skard er ikke alene om dette synet. Også forfatter Linn Stalsberg tok til orde for en omdanning av arbeidslivet i en Dagsavisen-sak denne uka.
Det er ikke likestilling hvis barnets beste skal bli ofret for at mødre skal tidligst mulig tilbake i jobb, var hovedargumentasjonen til de som sluttet seg til foreldrepermisjonsopprøret i fjor. For at barna skal få det de trenger, må mors permisjon være lang nok, mener de. Argumentene, som gjerne berikes med personlige eksempler, er vanskelige å parere. For ingen vil noe annet enn det beste for barna.
Problemet er når det beste for barna ender opp med å bli det verste for familien. Det skrev artist Sandra Lyng Haugen om i en kronikk i VG for en uke siden. Mammaskammen ble så ille for henne at hun lot det ta styringen over egne beslutninger: «Jeg presset meg til å amme på grunn av det enorme ammepresset. På grunn av alle kommentarene jeg fikk fra kjente og kjære også – om at det var det beste for barnet. Alt dette gjorde jeg for jeg har hørt så mange ganger at «dette er det beste for barnet ditt!» Men det var ikke det beste for oss», skriver hun.
Faren med debattene vi har om kvinner i arbeidslivet og kvaliteten i barnehagene, er at de blir sauset sammen i et skremmebilde av hvor ille dagens småbarn har det. Selv om intensjonen helt sikkert er å legge ansvaret på arbeidsliv og velferdsstaten for at hverdagen er tøff for småbarnsforeldre, ender vi med en haug av foreldre med dårlig samvittighet. Når personlige valg diskuteres, er tærne ekstra ømme. Vi får poler med mammapolitiaspiranter i hver sine leire. Enten svikter du barnet ditt, eller så svikter du kvinnekampen. Det blir feil uansett. Når det blir hevdet at barn ikke bør inn i barnehager før de er minst et par år gamle, blir det vanskelig å gjøre det som hevdes å være det beste for barna uten å bli borte fra arbeidslivet lenge.
Bekymringen for at barna lider under at begge foreldre er i jobb, at de er for tidlig og for lenge i barnehagen, er god grunn til å ta på alvor. Barnehagene har en helt annen funksjon enn tidligere. De har en større plass i barnas liv, og må innfri flere krav. Men faren med å dyrke denne bekymringen for mye, uten at det er et fnugg av politisk vilje til å satse mer på bedre bemanning i barnehagene, er at hver enkelt forelder blir sittende igjen med en skam over at de jobber og lar barna gå i barnehagen hver dag. Denne følelsen, kombinert med et stramt tidsskjema gjør at kanskje en Sprett-yoghurt er nok til at begeret renner over.
At noe må gjøres for at færre mødre skal kjenne at stress og samvittighetskvaler overskygger alt, er det bred enighet om. Spørsmålet er bare hvor løsningen ligger: På individplan eller gjennom strukturendringer i arbeidslivet. Trolig ligger den begge steder. Du kan ikke minke stresset for kvinner uten å faktisk redusere arbeidsbelastningen. Samtidig blir ikke stresset borte hvis ikke hver enkelt person senker kravene til seg selv. Disse kravene kommer blant annet fra mengden av småbarnsforeldre som har behov for å belære eller vise hvor flinke de er. En ekstra stressbyrde kommer også når man gjentatte ganger får høre at valget om å jobbe og la barnet gå i barnehage er skadelig for det kjæreste du har.
