Debatt

Kontroll til besvær?

Hva hvis det offentlige brukte sin innkjøpsmakt til å stimulere til mer bærekraft?

MONOTONI: Vi spiser de samme karbonade- eller briesmørbrødene. Dag ut og dag inn. Levert av samme leverandør, med minimalt av variasjon. FOTO: MATPRAT.NO
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Har du noen gang irritert deg over at det er de samme bagettene som serveres på møte, etter møte, seminar etter seminar? Når vi lar kontrollfrykten råde gir det ugunstige utslag – både for gane, mage og miljø.

Dersom du er en av Norges 814.000 ansatte i offentlig sektor, er det sannsynlig at møtematen din styres av en rammeavtale for innkjøp. En avtale som igjen voktes over av Riksrevisjonen.

Før vi går løs på matkritikken, la oss ta en liten gjennomgang av Riksrevisjonens rolle, for de som ikke forholder seg til denne daglig. Riksrevisjonen er Stortingets forlengede arm. Organisasjonen skal sikre at offentlige midler brukes riktig, på en mest mulig effektiv måte, for å oppnå gode resultater. I utgangspunktet høres det bra ut.

Riksrevisjonen kontrollerer at regelverk etterleves. Den er opptatt av økonomistyring, rammeavtaler og anskaffelsesreglementet og at praksis i offentlige virksomheter er i tråd med regelverket.

Dette forholder virksomhetene seg til. Ved tvilstilfeller om hvordan regelverket skal fortolkes vises det ofte til Riksrevisjonen som begrunnelse for en streng fortolkning.

Regelrytteri med karbonade

Hvis dette systemet etterleves strengt så kan det få enkelte odde utslag. Når alle de offentlige virksomhetene er kjempeflinke til å etterleve regelverket så blir den samme kjedelige maten servert på alle interne og eksterne seminarer. Vi spiser de samme karbonade- eller briesmørbrødene. Dag ut og dag inn. Levert av samme leverandør, med minimalt av variasjon. Som forsker på både offentlig organisering og styring og på grønt skifte, kjenner jeg imidlertid igjen møtematen som symbol for noe mer. Den er industrielt produsert, fra en stor markedsaktør og er alt annet enn kortreist og økologisk.

Politikk og bærekraft

Det nye byrådet har ambisiøse planer for Oslo. De grønne, som deler makten med SV og Arbeiderpartiet, ønsker å stimulere til lokal matproduksjon og sikre bærekraft. Den økte oppslutningen om partier som MDG og Senterpartiet gir uttrykk for en trend i flere land, med økende ulikhet og fremmedgjøring som følge av globalisering og store virksomheters markedsmakt.

I en situasjon med økende ulikhet må det offentlige redefinere sin rolle for å opprettholde sin legitimitet. I EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer etterlyses forskning og tiltak som kan demme opp for utviklingen der befolkningen føler seg fremmedgjort og overkjørt.

Et fenomen som bidrar til fremmedgjøring blant lokalbefolkningen er såkalte gentrifiseringsprosesser der store nasjonale og globale kjeder priser ut beboere og mindre butikker og tjenesteytere. Gradvis standardiseres tilbudene, variasjonen forsvinner og prisene for leiligheter og næringslokaler øker. Små virksomheter har ikke lenger råd til å leie lokalene. De må legge ned eller flytte.

Monopoliserende praksis

Det er et paradoks at offentlige virksomheter som departementer, direktorater og høyskoler bidrar til å styrke disse prosessene. Gjennom rammeavtaler inngås kontrakter med store kjeder som binder de offentlige virksomhetenes ansatte til kun å bruke et knippe leverandører innenfor leveranser av hotelltjenester, mat, blomster og liknende.

Den offentlige innkjøpsmakten bidrar slik til å redusere konkurransen i markedet og dermed til å heve prisene. Det lokale hotellet som drives av ansatte på attføring og som serverer lokal og økologisk mat får du, som offentlig ansatt, ikke lov til å støtte innenfor dette systemet. Det blir presset ut av det store markedet offentlig sektor representerer.

Ønsker å bidra

Kun store kjeder kan tilfredsstille rammeavtaledyret. Rammeavtaledyret vil bare ha standardiserte løsninger med få valgmuligheter. Det er dette dyret de ansatte i offentlig sektor har fått i oppgave å mate.

Dette er trist med tanke på alle ansatte med interesse for og kompetanse på mat som egentlig kunne ønsket seg å kjøpe fra lokale, økologiske oppstartsbedrifter. Det er også trist med tanke på mindre bedrifter eller enmannsbedrifter som i praksis integrerer innvandrere. Offentlige virksomheter bruker i stedet skattefinansierte kroner til å subsidiere store kjeder.

Mange ansatte har et genuint ønske om å handle sosialt ansvarlig. men frykt for refs fra Riksrevisjonen sørger for at bagettene bestilles også til neste møte.

Strategi for grønne valg

Virksomheter som er fullfinansiert av skattebetalernes penger bør, selvsagt, inngå økonomiske avtaler som bidrar til å holde kostnaden til virksomheten nede. Men samtidig har offentlige virksomheter et samfunnsansvar. De bør ta mer helhetlige hensyn enn privat virksomheter.

Offentlige virksomheter disponerer enorme budsjetter og ansetter en tredjedel av arbeidsstokken i landet. Hva hvis det offentlige brukte sin innkjøpsmakt til å stimulere til en mer bærekraftig by? Det ville bidra til et bedre miljø. Det ville også bidra til innovasjon og entreprenørskap ved å holde små matprodusenter og butikker i live.

Offentlige virksomheter bør utarbeide overordnede strategier for å ivareta grønne verdier og ta lokalt samfunnsansvar. Følg opp med en intern anskaffelses-strategi, som prioriterer små grønne oppstartsbedrifter, lokale butikker og uavhengige hoteller. Det ville stimulert til variasjon i tilbudet, favorisert kortreist og økologisk mat, åpnet markedet for lokale gründere og dermed stimulert til integrering og sysselsetting.

Da kan Riksrevisjonen, hvis den også viser samfunnsansvar, holde offentlige virksomheter til ansvar hvis de IKKE kjøper lokalt, hvis de IKKE kjøper økologisk og hvis de IKKE tar et større ansvar for å bidra til det grønne skiftet.

Men da må offentlige innkjøpere også tørre å kreve kortreiste og økologiske produkter. Still LAVE krav til leverandørene som ønsker å være med i konkurransen. Velg MANGE leverandører. Eller velg bort rammeavtale og innhent i stedet pris fra tre lokale leverandører.

Offentlig ansatte må også måles på andre aktiviteter enn i dag. Ikke bare etter om protokollen er fulgt. Derfor til Riksrevisjonen: ikke bare vurdere protokoll og prosedyre.

Powered by Labrador CMS