Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Debatt
Jo, du må kanskje lære deg begrepet urfolk
Motstander av «politisk korrekthet» om begrepsbruk? Det handler heller om medmenneskelighet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Da SNL fjernet oppslagsordet «indianer» denne uka, uttalte språkprofessor Finn-Erik Vinje at dette er «trist for oss gamle indianerbok-lesere». Jeg må si at en større del av sympatien min ligger hos den amerikanske urbefolkningen. Folkemord, massakre, tvangsflytting, assimileringspolitikk, rasisme og usynliggjøring har vært og er en del av deres virkelighet. Symbolsk sett begynte dette med at en fyr fra et annet kontinent som tilfeldigvis stakk innom ga en misvisende merkelapp på en mangfoldig gruppe mennesker. Begrepet er derfor problematisk for mange. Andre har også valgt å fylle det med stolthet. Uansett har SNL et poeng i at det er upresist. At Lars Kirkhusmo Pharo sier til Dag og Tid at det også handler om å rydde opp i språkbruk med rasistiske undertoner, er derfor treffende. Som underviser i samfunnsfag på lærerutdanning, kjenner jeg på et stort ansvar for å synliggjøre Norges urbefolkning i utdanninga. Jeg har opplevd å trå veldig feil. Jeg deler derfor gjerne tre enkle poeng.
Andre kan ha erfaringer som du ikke forstår. En gang for omtrent fem år siden satt jeg for første gang foran et kamera og holdt forelesning på nett. Studentene satt over hele landet, og var anonyme for meg. Temaet var assimileringspolitikk mot samene i Norge. Ivrig etter å ha lest meg opp på detaljer om frenologi, rasebiologi og skallemålinger ville jeg dele denne fortiede siden ved historien. Jeg var lidenskapelig interessert, men på ingen måte emosjonelt investert. Jeg er ikke samisk, men tilhører den noe tvilsomme kategorien etnisk norsk. Nord i landet satt en student og gråt under forelesningen. I etterkant sendte han meg en epost. Tøft av ham, og relativt skuffende for meg. Jeg oppnådde jo det helt motsatte av hva jeg ønsket. Senere fortalte han meg hvordan det var vondt at rasismen ble skildret så eksplisitt. Faren hans hadde som barn blitt plassert i internatskole langt hjemmefra. Han fikk ikke bruke sitt samiske morsmål, og lærte ikke å lese og skrive skikkelig. Min student kjente det intuitivt som et stikk i magen da han var i Oslo og faren ringte, slik at han måtte slå over til samisk. For meg var det en ny virkelighet. Samene, som har oppnådd utstrakte rettigheter gjennom FNs ILO-konvensjon og grunnlovstillegget? For meg er det stort sett samsvar mellom formelle rettigheter og levde erfaringer. Slik er det ikke for alle. Møtet har mest av alt fått meg til å innse at det er sider ved andre folks liv jeg ikke helt kan sette meg inn i. Men jeg kan tro på hans fortelling, og forsøke å forstå. Det er ikke det samme å være same i Norge som å tilhøre en amerikansk urbefolkning. Men det å identifisere seg som urfolk har fellestrekk som gjør det til en relevant kategori. En del er knyttet til en vond historie med overgrep, undertrykkelse og diskriminering. Derfor kan ord bli vanskelige. Mange uttaler motstand mot «politisk korrekthet» om begrepsbruk. Det handler heller om medmenneskelighet. Det å anerkjenne folks perspektiver, og akseptere at de finnes, selv om de ikke er dine.
Det er ikke slik at «ingenting er lov». Retorikken i diskusjonene, som først oppstod etter «kostymegate», har særlig dreid seg om at «nå er ingenting lov mer». Ikke minst har flere vist et behov for å forsvare barns angivelig utstrakte indianer- og cowboy-lek. Jeg har tre barn i alderen 3–10, og kan avsløre at jeg aldri har ferska dem i det. Skulle jeg gjøre det, betyr det ikke at de er skyld i noe som helst. I så fall er det en avspeiling av samfunnet, slik barns lek ofte er. Kanskje er det også en mulig innfallsvinkel til en interessant samtale. Jeg tar gjerne med studenter til tiden da Pippis pappa var negerkonge og Egners klattiklatt havnet i frikasse-gryta i negerland. De er glimrende som utgangspunkt for refleksjon. Hvordan kunne dette være regnet som adekvat innhold i en barnebok? Hvor er vi i dag, og hvor vil vi være? Så dere nostalgikere med indianerlitteratur på loftet (kanskje finner du slikt også hos meg), dere trenger ikke å skamme dere. Legg tegneseriene på hyttas utedo, og vent på reaksjoner fra neste generasjon. Bruk dem som en påminnelse om at ikke alt var bedre før, eller en god samtale.
Det kan oppleves som rasisme selv om det ikke er ment sånn. Mange av reaksjonene på fjerningen av indianer-begrepet er formulert som en kritikk av at «alt» er rasisme. I dagens Norge, med høy formell likestilling, har det ofte mer for seg å snakke om mikroaggresjoner. Mikroaggresjoner handler om å uttrykke stereotype oppfatninger om for eksempel etnisitet, rase eller kjønn, uten at det er ment som en krenkelse. Det skjer i små, hverdagslige ytringer, og det er gjerne både velment og ubevisst. For å forstå virkningen de kan ha, må en se dem i en større, strukturell sammenheng. Det handler for eksempel om å alltid bli spurt om hvor du egentlig kommer fra, fordi du har melaninrik hud. Eller at en nyansatt kvinne stadig får høre kommentarer om at «det var bra vi fikk noe fint å se på». Noen slike prosesser er mer alvorlige og dyptgående enn andre. For urbefolkningen kan det for eksempel handle om at hele skolens nasjonale historieformidling skjer helt uten å nevne dem. Leter du i arkivet, finner du sannsynligvis et bilde av meg på karneval en gang på tidlig 2000-tall, iført et slags Pocahontas- kostyme. Bildet er fra karneval i Latin-Amerika, der jeg angivelig var for å studere sosialantropologi. Feil på mange måter, men det går an å lære. Utfordringen er at slik læring er ubehagelig. Egentlig handler det om avlæring av det en tok for gitt som sant eller greit. Det er kanskje ikke overraskende at mange nordmenn ikke vet så mye om urfolks historie, for den var lenge fraværende i skolen. Men det er håp for fremtida. Ny overordnet del av læreplanen for grunnskolen fastslår at urfolksperspektiv skal være del av skolens demokratiopplæring. Da jeg forskningsintervjuet en gruppe 7. klassinger om hva de ville lære mer om, svarte de: «Om samene. Og Sametingsvalget. Vi hørte masse om Stortingsvalget, men ikke noe om Sametingsvalget. Det er ganske urettferdig!». Så lær deg like gjerne begrepet urfolk, for mye tyder på at dine barnebarn allerede kan det.
