Debatt

Å tillate aktiv dødshjelp fører til sterkt press på eldre og syke

I Nederland gjør stadig flere grupper krav på retten til å dø.

UTEN TEGN TIL BEDRING: Hensikten med eutanasiloven var opprinnelig at leger skulle få muligheten til å hjelpe sine terminalt syke pasienter med å dø, skriver kronikkforfatteren. FOTO: PASCAL LACHENAUD/NTB SCANPIX
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Loven om aktiv dødshjelp ble laget for å gi leger muligheten til å hjelpe terminalt syke pasienter med å dø. I Nederland er det stadig flere grupper som gjør krav på retten til å dø, samtidig som eldre og syke kan oppleve press om å ta imot slik dødshjelp. Er dette en utvikling vi ønsker i Norge?

Eutanasiloven diskriminerer

I Nederland har eutanasi, der legen avslutter pasientens liv etter pasientens eksplisitte ønske, vært lovlig siden 2001. Belgia, Luxembourg og Sveits er andre europeiske land som tillater aktiv dødshjelp. Hensikten med eutanasiloven var opprinnelig at leger skulle få muligheten til å hjelpe sine terminalt syke pasienter med å dø. For å kunne motta eutanasi måtte en «føle uutholdelig smerte og vise ingen tegn til bedring», men smerte er en subjektiv følelse som en person både kan føle fysisk og psykisk på kroppen. Dette fører til at mange tror de har krav på eutanasi, siden de selv mener de føler «uutholdelig smerte».

I tillegg skal det ikke være tegn til at personen kan bli bedre, og dette skaper vanskeligheter når psykisk syke ønsker eutanasi, da det alltid vil være en mulighet for å bli frisk. Nederlendere tolker loven forskjellig og flere grupper føler seg diskriminert av leger og psykiatere. De mener at deres ønske om å dø bør gå foran legens ønske om å ikke ta liv.

Hva med demente pasienter?

Demens og eutanasi er et betent tema i Nederland. De fleste leger ønsker ikke å utføre eutanasi på demente, da denne sykdommen er veldig vanskelig å forholde seg til. På den andre siden mener aktivistene at demente lever et uverdig liv og derfor bør få lov til å dø.

Legene opplever ikke bare press fra pasienten sin, men også fra pasientens familie. I 2016 ble loven utvidet slik at demente kan få eutanasi, det eneste de trenger å gjøre er å gi legen en skriftlig bekreftelse før de blir for syke, så vil legen bestemme når «tiden er inne». Tidligere i år ble en lege frikjent for å ha utført eutanasi på en eldre dement kvinne, som ble holdt nede av sin familie mens eutanasi ble utført.

Kvinnen hadde et ønske om eutanasi før hun ble for syk, men hadde tydelig glemt dette og forsto derfor ikke hva som skjedde. Eutanasikomiteen i Nederland mener hun opptrådde med gode hensikter.

Hva slags signaler sender dette ut i samfunnet? At det er ikke så farlig om de med demens mister all kontroll, autonomi og verdighet inn i døden?

Det er i tillegg en pågående diskusjon i Nederland om eldre som ikke har noen form for fysisk eller psykisk smerte, men som «bare» er gamle, skal få aktiv dødshjelp. Å være «trøtt av livet» er visstnok god grunn til å få hjelp til å dø.

Ved å legge et ubevisst press på eldre og demente om at deres liv ikke er verdt å leve, vil disse menneskene til slutt føle en plikt til å dø for samfunnets beste. Et sorteringssamfunn vil oppstå.

Dødelig pille skal gi verdig død

Eutanasiaktivister i Nederland har et sterkt ønske om at det skal lages en dødelig pille som skal kunne tas uavhengig av legen. Dette er en måte å oppnå full kontroll over egen død på. På denne måten kan hvem som helst ta sitt eget liv på en verdig måte. Denne pillen er ikke lovlig ennå, men det er flere diskusjoner om den skal bli det. Men hva med de etiske aspektene rundt denne pillen? Hva om noen ønsker å forgifte noen andre? Eller om den blir funnet av feil person? Eller om en suicidal person vurderer å ta den «enkle løsningen»? Lengselen etter denne pillen er så sterk blant aktivitetene at disse spørsmålene ikke blir tatt hensyn til. For dem er det en menneskerett å bestemme selv når en skal dø.

Grenser vil bli flyttet

Ved å åpne døren til aktiv dødshjelp, har ønsket og behovet for å flytte grenser blitt sterkere og sterkere i Nederland. En lov som opprinnelig var ment for de terminalt syke har blitt en lov som gir en rettighet stadig flere mener de har krav på. Legene blir satt i vanskelige situasjoner, der det er dem som til syvende og sist bestemmer hvem som får eutanasi. Ved at flere ønsker eutanasi, men ikke har rett på det, blir ytterlige grenser sprengt og skråplaneffekten er et faktum. Kombinasjonen av en utydelig eutanasilov og et ønske om å forskyve grenser kan resultere i et samfunn vi ikke ønsker. Et samfunn som legger press på de eldre og demente om å dø, et samfunn som ikke ønsker alle i befolkningen velkommen, et samfunn som til syvende og sist vil ende opp med å sortere bort dem som ikke er sterke. Er vi villige til å ta sjansen på at det samme skal skje i Norge?

Powered by Labrador CMS