Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
En ny «Sultan» for Tyrkia
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan styrer mot enevelde og allmakt. Kritikere advarer mot et nytt sultanat.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Tyrkerne skal 16. april stemme over et forslag om overgang til presidentstyre og en vesentlig svekkelse av parlamentets innflytelse. Valgkampen er nå i full gang. Men selv om valg i Tyrkia fortsatt er relativt frie, så er valgkampen definitivt ikke fri. President Erdogan har full kontroll over det statlige fjernsynet og de aller fleste avisene. Kritikere og opposisjonelle forfølges brutalt. Den som våger å kritisere Erdogan, anklages for terrorisme og risikerer fengsel. Flere tusen er allerede arrestert, blant dem 3.000 medlemmer av det kurdiske partiet HDP, inkludert 80 borgermestere og 11 medlemmer av parlamentet.
Erdogans tilhengere påpeker at også land som USA og Frankrike har direkte valg av president og en sterk presidentmakt. Men det er en vesentlig forskjell: I disse landene er det en solid etablert maktfordeling der parlamentet og domstolene legger sterke begrensninger på presidentens handlefrihet. Slik blir det ikke i Tyrkia dersom det blir et ja ved folkeavstemningen. Parlamentet får ingen innflytelse på utnevnelsen av ministere. Presidenten skal vedta statsbudsjettet. Det kan ikke reises mistillitsforslag eller nedlegges veto mot presidentens lovvedtak. Derimot kan presidenten når som helt oppløse parlamentet dersom han føler at det blir brysomt. I tillegg svekkes domstolenes uavhengighet. Presidenten kan sparke ulydige dommere, og det er han som skal utnevne nye dommere, inkludert 12 av Forfatningsdomstolens 15 dommere.
Tyrkias president har egentlig bare seremonielle oppgaver som formelt statsoverhode. Den utøvende makt ligger hos statsministeren. Slik er det ikke i dag. Siden kuppforsøket 15. juli i fjor er det unntakstilstand i Tyrkia. Det gjør at president Erdogan allerede nå kan opptre som landets enehersker med all makt over statsapparatet, politiet, rettsvesenet og mediene. Som leder av et strengt religiøst, islamistisk-nasjonalistisk parti har han gjennom en årrekke systematisk strammet inn befolkningens frihet med sterke føringer på hvordan man skal opptre i sin hverdag. Opposisjonelle og kritikere overvåkes systematisk.
Tyrkia har også tidligere opplevd overvåking og at demokratiet blir satt til side. Jeg besøkte Tyrkia flere ganger etter militærkuppet i 1982. Under et intervju med pressetalsmannen i utenriksministeriet, dro han plutselig opp en bunke papirer fra skrivebordsskuffen. «Vi vet godt hvem du er», sa han. Det var samtlige artikler jeg hadde skrevet om Tyrkia i Arbeiderbladet. De var oversatt av ambassaden i Oslo og sendt med teleks til Ankara. Oppholdet i Tyrkia ble raskt avsluttet, det var åpenbart at jeg ble overvåket, det var blitt for farlig. Farlig for dem jeg snakket med, de risikerte lange fengselsstraffer, men den gang ikke så farlig for meg som journalist fra et NATO-land. Slik er det ikke lenger. Nå fengsles også journalister som myndighetene misliker.
Hele 118 journalister sitter fengslet i Tyrkia ifølge siste ukes Amnesty-rapport, blant dem er sjefredaktøren for den liberale avisen Cumhuriyet og korrespondenten for den tyske storavisen Die Welt. Myndighetene benekter at dette er et angrep på pressefriheten. De som er fengslet, er anklaget for terrorpropaganda eller medlemskap i en terrororganisasjon. Men rammene for tiltale er særdeles romslige. Enhver kritikk av Erdogan og hans politikk karakteriseres som terror og straffes strengt.
Kuppforsøket i fjor sommer blir utnyttet for alt det er verdt. Det har tjent Erdogan og hans interesser så godt at konspirasjonsteoretikere spekulerer i at han selv kan ha stått bak. Det er lite trolig. Men kuppet kom omtrent som bestilt på en tid da Erdogan slet for å utvide sin egen makt. Siden i fjor sommer er mer enn 100.000 statsansatte sparket, rundt 40.000 er arrestert. Oppsigelsene har langt på vei lammet statsapparatet, undergravd skoler og universiteter og har svekket forsvaret. Svært mange lærere og et stort antall offiserer er blant de avsatte og fengslede. Noen av dem har valgt å flykte og søke asyl i utlandet.
Alt tyder på at Erdogan vil få et ja til utvidet presidentmakt ved folkeavstemningen. Et nei kan likevel ikke utelukkes helt. Erdogans oppslutning har også sammenheng med økonomisk vekst og at folk har fått det bedre. Men nå butter det. Arrestasjonene rammer også næringslivet. Flere hundre næringslivsledere er ifølge Der Spiegel blitt arrestert og er erstattet av mindre kompetente statlige forvaltere. Inflasjonen er meget stor, trass i statlige støttekjøp av den tyrkiske valutaen Lira. Uro, arrestasjoner, terrorangrep og krig i nabolandene skremmer investorer. I tillegg er den meget viktige turistsektoren sterkt svekket. En tredjedel av turistene er blitt borte og striper av tomme turisthoteller er til salgs.
Tyrkia er hardt presset av uroen i nabolandene, den store flyktningstrømmen og terror fra både kurdiske og islamistiske ekstremister. Erdogans viktigste argument er at angivelig bare han alene kan skape nødvendig stabilitet – og bare med sterkt utvidede fullmakter. Men når enhver innsigelse eller kritikk kan stemples som landsforræderi og terror og straffes strengt, er også det en form for terror.
