Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Vold er mer enn blod og blåmerker
Psykisk vold gir ingen synlige tegn på kroppen, men sårene i tanker og følelser blir store.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
En liten jente på 8 år forteller om en veldig sinna pappa. Hun blir livredd, og blir stiv som en statue inni seg når pappa blir sint. Han er ofte rasende, blir helt rød i ansiktet og kommer helt nær henne og hun er livredd at pappa skal drepe henne når han er sint på henne.
En liten gutt, 7 år, forteller at pappa er veldig sinna, nesten hver dag. «Han er så sint som en okse, og jeg blir redd og hjertet mitt dunker veldig fort. Men pappa er også veldig snill noen ganger. Kan du hjelpe meg og snakke med ham?»
«Når jeg ikke gjør som foreldrene mine vil, må jeg ofte stå rett oppetter veggen i ca 20 minutter uten å røre meg. Jeg er redd og det er veldig vanskelig å stå stille så lenge.»
«Foreldrene mine er ofte sinte og de krangler veldig mye. Da blir jeg lei meg og redd.» Denne jenta tegner to sinte foreldre inni en sirkel og rundt den tegner hun en veps, en brennmanet og en hai.
Dette er noen eksempler på psykisk vold fra min helsesøsterhverdag gjennom mange år. Psykisk vold gir ingen synlige tegn på kroppen, men sårene i tanker og følelser blir store.
Barn som lever i frykt og stress, får forandringer i hjernen og problemer med følelsesregulering, tilknytning og adferd. Disse barna har stor risiko for uhelse senere i livet.
Vi ser triste barn, urolige barn. Barn med tomme blikk og unnvikende blikk og få smil. Små barn som viser dårlig trivsel og som heller ikke vokser fysisk slik det forventes i forhold til alder.
Vi møter babyer med urovekkende få bablelyder, og de responderer dårlig ved invitasjon til dialog.
Jeg har møtt mange barn der foreldrene har tillagt barna dårlige egenskaper som de ennå ikke er i stand til å inneha på sitt utviklingsnivå:
Noen foreldre beskriver spedbarna sine som slu, sure, sinna, gretne, og at de beskyldes for å forstyrre foreldrene med sin gråt.
«Hun er utspekulert», og «hun skal se hvor langt hun kan trekke meg» og «han ser på meg med det blikket». Dette har foreldre sagt om egne barn som fortsatt er under et år.
Jeg har møtt barn som ikke får trøst når de gråter og sågar foreldre som ler av barna når de gråter. Eller barn som får kjeft eller blir skreket til når de uttrykker gråt, frustrasjon eller ubehag.
Disse barna er konstant redde for sine sinte foreldre. Livet blir utrygt.
Barn som blir kritisert, ydmyket og hengt ut foran andre.
Barn som sjelden blir sett og bekreftet og som får lite fysisk kjærlig kontakt.
Barn som avvises og får «time out» når de har gjort noe foreldrene ikke liker. All skyld legges på barnet, som blir forvirret, påføres skam og får dårlig selvfølelse.
Barn som lever i familier med høyt konfliktnivå, stor foreldrekrangel og/ eller rusproblemer.
Barn som er vitne til vold i familien får skadevirkninger som tilsvarer det å selv bli direkte utsatt for vold. De lever i frykt, beredskap og utrygghet.
Alle vi som jobber med barn, må skape en trygg relasjon til foreldrene som gjør at vi kan spørre om det meste. Det setter oss i stand til å forebygge og avdekke at barn lever under fysisk og psykisk omsorgssvikt. Tør vi å spørre om tabubelagte temaer, får vi kunnskap om barnet og familien. Det forplikter oss til å hjelpe.
Vi må utfordre og kartlegge tanker og følelser hos foreldrene når vi hører negativ omtale av barnet, eller er vitne til kjeft, sinne, ignorering, og fravær av trøst.
– Hvordan har du funnet ut at din lille baby er slu/sur eller plager deg?
– Hvordan kjennes det ut for deg når du beskriver ham slik?
– Hva tror du barnet ditt vil uttrykke?
– Vil du at han skal bli tillagt en slik negativ egenskap, han er bare to måneder?
Disse foreldrene trenger hjelp til å forstå barnets mentale verden, og de trenger å vite at barnet har et indre liv med følelser.
Det kan være helsestasjon, familievernkontor, BUP, ATV, barnevern eller andre som kan være hjelperne i disse familiene.
Jo tidligere vi avdekker og kommer inn med hjelp, jo mindre skadet blir barnet.
Større barn kan tåle at foreldrene kan tråkke over grensen med sinne og frustrasjon en sjelden gang. Men det blir svært alvorlig for barnet dersom dette er en del av dagliglivet deres. Spedbarn er særdeles sårbare for sinte stemmer og skal aldri oppleve å bli skreket til.
Min erfaring er at noen foreldre ikke er klar over sin adferd, de kommer inn i et negativt mønster uten å reflektere over hvordan dette er for barnet. Når vi snakker med foreldrene om hvordan de møter og forstår barnet sitt er det også viktig å spørre om foreldrenes egen barndom. Hvordan ble de møtt på sine fysiske og psykiske behov i egen oppvekst ?
Hva vil de ikke ta med inn i sitt foreldreskap?
Ved å snakke om dette og kartlegge dette, kan foreldrene få hjelp. Slik kan voldspiralen brytes.
De fleste barn i Norge har det bra. De har gode, trygge oppvekstsvilkår og får anerkjennelse, kjærlighet, trygghet og stabilitet. De opplever mestring og glede i hverdagen i nydelig samspill med sine omsorgspersoner.
Men for risikofamiliene må det være et lavterskeltilbud med god og rask hjelp. Og det er alles ansvar å ha ører og øyne åpne og fange opp disse familiene raskt.
Den psykiske omsorgssvikten starter før den fysisk volden, derfor er vold mer enn blod og blåmerker.
