Ekspert om Putins «juvel»: – Den kan bli verdiløs

Det russiske forsvarsdepartementet oppga lørdag at Ukraina har angrepet Krim med langtrekkende raketter. Russland og Putin annekterte den ukrainske halvøya vinteren 2014.

Det er ikke kjent hvor store konsekvenser angrepet har fått og hva som er rammet, skriver NTB. Ifølge Russland ble det brukt langtrekkende missiler av typen ATACMS, som Ukraina har fått levert fra USA.

– Leveransen av disse ATACMS-missilene er et stort gjennombrudd. Det kan i realiteten gjøre Krim-halvøya militært verdiløs, sier militæranalytikeren Philip Karber til nettstedet RFE/RL. Også Business Insider har omtalt saken.

Har du sett denne? Hun gir Russland og Putin klar beskjed: – Vi aksepterer det ikke

Putin og forholdet til Krim

Den svenske oberstløytnanten Joakim Paasikivi, som er ekspert i krigsvitenskap ved den svenske Försvarshögskolan, har tidligere omtalt Krim som juvelen i Putins «tsar-krone». Og han er ikke alene om å ha påpekt Krims viktighet for president Putin.

– Det vil være veldig, veldig vanskelig for Putin å gi fra seg Krim. Da måtte det ha skjedd noe helt spesielt på slagmarken. Husk at dette er en mann som tenker på sitt politiske og historiske ettermæle, sa Russland-kjenner Mark Galeotti til Dagsavisen nylig.

Men Krim er blitt sårbart som en militær brikke, mener han.

– Det er åpenbart, sa Galeotti, som regnes som en av verdens ledende eksperter på internasjonal kriminalitet og sikkerhetspolitikk med Russland som spesialfelt.

Forfatter, statsviter og samfunnsdebattant Sylo Taraku har tidligere uttalt seg om Krims betydning til Dagsavisen.

Han jobber i Tankesmien Agenda og kom i høst med boken Krigens kontinent – Europa etter den kalde krigen. Taraku uttalte seg om situasjonen på halvøya etter at den russiske marinebasen i Sevastopol var blitt angrepet av Ukraina i oktober.

– Russlands og Vladimir Putins mareritt har vært at Krim skulle bli angrepet. At Sevastopol skulle bli angrepet. Nå rammes nettopp Krim og Sevastopol av ukrainske raketter, eller vestlige raketter som Ukraina bruker, sa Taraku da.

Flere angrep fra Ukraina

Også sist tirsdag avfyrte Ukraina langtrekkende raketter som de nylig har fått fra USA, mot Krim. Ifølge uavhengige medierapporter ble tre russiske militærbaser rammet. Angrepet skal også ha ført til at flere personer ble såret eller drept.

De siste ukene har USA gitt beskjed om at de vil levere raketter med enda større rekkevidde til Ukraina. Tidligere leveranser har inneholdt raketter med en rekkevidde på 165 kilometer, skriver NTB.

– Et stort steg mot å få frigjort Krim, er å gjøre situasjonen uholdbar for Russland der. Langtrekkende missiler gir Ukraina muligheten til å få til nettopp det, sier den pensjonerte generalen Ben Hodges til RFE/RL.

Han er USAs tidligere øverstkommanderende i Europa.

– Man må ikke drepe alle russerne (på Krim). Man må bare sørge for at de ikke har brennstoff, ammunisjon og mat, legger generalen til.

Nylig uttalte Hodges at Russland mangler det som skal til for å slå Ukraina ut av krigen.

Les også: Ukrainske menn dør på flukt fra Putins krig: – Trist og tragisk

– USA er direkte involvert

Forsyning av amerikanske ATACMS-raketter til Ukraina vil ikke endre utfallet av krigen, har Kreml tidligere hevdet.

– USA er direkte involvert i denne konflikten. De er på vei til å utvide utvalget av våpensystemer de allerede leverer. Dette vil ikke på fundamentalt vis endre utfallet av den militære spesialoperasjonen, sa Kreml-talsperson Dmitrij Peskov i slutten av april. Han er også talsmann for president Putin.

Det er nå over ti år siden Russlands krig i Ukraina tente til.

Under påskudd av militærøvelse sendte nemlig Putin spesialstyrker til den ukrainske Krim-halvøya i mars 2014, og kort tid etter ble regjeringskontorene og det lokale parlamentet inntatt av soldater uten uniform. En prorussisk politiker ble innsatt som «statsminister». I kjølvannet av annekteringen tok russerne også kontroll over flere områder i Øst-Ukraina.

Les også: Ukraina-ekspert om Putins krig: – Tvingende nødvendig å tenke nytt

Fordømt av Norge

En svært omdiskutert folkeavstemning 16. mars 2014 endte med flertall for gjenforening med Russland, og 18. mars erklærte Putin-regimet Krim som en del av Russland. Norge var et av mange land som fordømte dette, med henvisning til at det var i strid med folkeretten, ifølge NTB.

Åtte år senere gikk Russland og Putin til fullskala invasjon av Ukraina.

En ukrainsk folkestudie fra 2001 viste at 58 prosent av befolkningen var etnisk russisk, 24 prosent etnisk ukrainsk og 12 prosent muslimske krimtatarer.

Ukraina og president Volodymyr Zelenskyj har et uttalt mål om å gjenerobre Krim. Putin har derimot ingen planer om å la det skje.

Har du sett denne? Medvedev tordner: – Et bevis på at planen kollapser

Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin

Les også: Putin har fått nok. Nå bygger han jernvei til Krim

---

Fakta om Vladimir Putin

• Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
• Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
• Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
• Ble formelt valgt til president i 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i 2004.
• I 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. I henhold til grunnloven kunne ikke russiske presidenter sitte i mer enn to perioder på rad.
• I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
• Putin ble i 2018 gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene, ifølge de offisielle resultatene.
• En grunnlovsendring i 2020 gjorde det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036.
• I februar 2022 invaderte Putin Ukraina med store militære styrker.
• I mars 2024 ble Putin gjenvalgt som president med minst 87 prosent av stemmene etter at alle reelle opposisjonskandidater var utestengt fra valget.

(Kilder: NTB, AFP, The New York Times)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen