Ukraina-ekspert om Putins krig: – Tvingende nødvendig å tenke nytt

Fersk militær bistand har kommet på plass etter at Kongressen i USA i slutten av april vedtok å gi rundt 61 milliarder dollar i hjelp til Ukraina.

– Støttepakken fra USA er kjempeviktig for Ukraina, også sammen med EU-støttepakken. Ukraina har et akutt behov for økt luftvernkapasitet og tilhørende ammunisjon, samt øvrige våpen og ammunisjon. USA-pakken vil avhjelpe dette behovet, innleder Tobias Sæther til Dagsavisen.

Han er Ukraina-forsker ved Stabsskolen til Forsvarets høgskole.

I begynnelsen av februar vedtok EU-landene en hjelpepakke til Ukraina verdt 50 milliarder euro, bestående av 17 milliarder euro i bistand og 33 milliarder euro i lån over fire år. I mars ble EU-landene i tillegg enige om å bevilge en militær hjelpepakke på 5 milliarder euro til ukrainerne.

Putins kapasitet

Men disse pakkene har sine mangler, mener Sæther.

– Utfordringen, som også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har vært inne på, er at støttepakker som dette gjør lite med de mer langsiktige utfordringene for Ukraina. For ukrainerne kan ikke matche Russlands industrielle kapasitet alene over tid, poengterer forskeren.

Dermed trenger ukrainerne langt mer omfattende støtte, og en mer konkret og troverdig plan for hvordan man kan støtte landet mot Putin og Russland, på både lang og mellomlang sikt, mener Sæther.

– Kun stabile rammer som strekker seg over tid vil kunne gi ukrainerne mulighet til å matche russiske kapasiteter, sier han.

Les også: Advarer om Putins krigsøkonomi: – Det er usunt

Mange som har fulgt krigen lenge, mener at man i større grad må tenke nytt og mer langsiktig, sier Ukraina-eksperten.

– Meg selv inkludert. Jeg vil gå så langt som å si det er tvingende nødvendig. Ikke bare for å sikre den ukrainske statens overlevelse, men også for å sikre at freden blir gjenopprettet i Europa på lengre sikt.

Jens Stoltenbergs plan

Natos generalsekretær har selv forklart Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hva planen er fram til Nato-toppmøtet i juli: Å sikre nettopp en langsiktig og forutsigbar støtte til landet på et nivå langt høyere enn i dag, skriver Dagens Næringsliv.

– Hva er det Ukraina trenger som de fortsatt ikke får?

– Først og fremst er det volum. Som generalene sier: kvantitet har en kvalitet i seg selv. Ukraina har artilleri, men for lite. Det samme med ammunisjon og luftvern. For lite volum, dybde og mengde, svarer Jens Stoltenberg til avisen.

Så hva bør gjøres i fortsettelsen? For eksempel kan man fra Nato-landenes side i enda større grad tenke langsiktig rundt trening av ukrainske styrker. Man kan gi mer økonomisk støtte og mer våpenstøtte, forklarer Ukraina-forsker Sæther til Dagsavisen.

– Og, ikke minst: Norge kunne gått sammen med andre land som støtter Ukraina og har betydelig forsvarsindustri – slik som Tyskland og Storbritannia – og økt tempoet og omfanget av produksjon av ammunisjon og våpensystemer på ukrainsk jord, mener han.

– I det siste har vi hørt tegn fra blant andre Frankrikes president Emmanuel Macron og Norges utenriksminister Espen Barth Eide om at dette er noe Europa tenker mer på nå. Dette er viktige signaler. Og det er viktig at det bygges opp et momentum rundt dette nå, tilføyer Sæther.

Les også: Professorer: – Europa, ikke Nato, må sende styrker til Ukraina

En ubalanse i Russlands favør

Forskeren viser også til ønsket fra Jens Stoltenberg om et langsiktig fond på 100 milliarder euro til Ukraina. På Natos utenriksministermøte nylig ga medlemslandene tommel opp for å gå videre og utarbeide en konkret plan som kan vedtas på toppmøtet i Washington i juli, opplyste generalsekretæren på en pressekonferanse.

Planene innebærer at alliansen skal ha en større rolle i koordineringen av støtten til Ukraina.

– Vi må gjøre støtten mindre avhengig av frivillige, kortsiktige bidrag og ha mer fokus på langsiktige forpliktelser, uttalte Stoltenberg da.

Opprettelsen av et slikt fond vil bety at Natos medlemsland må spytte mer i kassen. For Norges del kan det være snakk om opp mot 20 milliarder kroner, ifølge NTB.

Et langsiktig fond innebærer samtidig en klar advarsel til Kreml.

– Moskva må forstå at de ikke kan oppnå sine mål på slagmarken. Og de kan ikke vente på at vi gir opp, har Stoltenberg slått fast.

Manglende tilgang på artilleriammunisjon og annet utstyr, som Stoltenberg trekker fram, har vært den viktigste årsaken til at Ukraina har havnet på defensiven mot Putin og Russland de siste månedene, mener Ukraina-forsker Sæther.

– Ukraina har stort sett klart å holde stand, men gradvis har realiteten blitt åpenbar – det er en stadig økende ubalanse i militær kapasitet – i favør Russland. Dermed vil jeg si situasjonen for ukrainerne er mer kritisk nå enn på noe annet tidspunkt siden våren 2022, sier Sæther.

Les også: Trues av Putins «jernvei»: – Et alvorlig problem

Veien videre for Ukraina i krigen

Forskeren tenker følgende om det som kommer til å skje videre i krigen nå, i det som er blitt beskrevet som et skjebneår for ukrainerne:

– Det er to viktige faktorer som vil avgjøre hvilket mulighetsrom som åpner seg (for Ukraina) på sikt. Det handler for det første om vestlig støtte, og hvorvidt man klarer å få til mer langsiktige støtteordninger til ukrainerne – med større summer. Det vil påvirke ukrainernes stridsevne, men også signalene man sender til Russland og Vladimir Putin. Det er også noe som Stoltenberg har vært inne på i det siste: at det man bruker på Ukraina, påvirker også Russlands kalkyle.

– Den andre faktoren er det som skjer inne på ukrainsk territorium. Da tenker jeg på det politisk og menneskelig vanskelige spørsmålet som handler om mobilisering av ukrainsk personell. Får man på plass ordninger som balanserer behovet for å ta vare på framtidige generasjoner, slik at Ukraina har folk i arbeidsfør alder som kan ta seg av økonomien når krigen er slutt, men samtidig løser det skrikende behovet for flere ukrainske soldater? spør han seg selv.

Klarer man å få på plass disse to faktorene, tror Sæther at det på mellomlang til lang sikt er muligheter for å ta tilbake initiativet på slagmarken på lengre sikt.

– Og først da kan vi vite om det er realistisk for Ukraina å kunne frigjøre større områder. Mye av dette handler om støtte, og hvor raskt den kommer på plass. Først da kan vi se på mulige motoffensiver fra Ukraina i fortsettelsen. Men per nå handler det om å sikre territoriene man har, og å unngå at Russland skal kunne okkupere store deler av Ukraina, med de følgene det vil ha, sier Ukraina-forskeren.

Dagsavisen snakket nylig med senioranalytiker Samuel Charap i den amerikanske tankesmia Rand. Han delte sine betraktninger rundt utfallet av krigen i Ukraina, og pekte på en mulig våpenstillstand à la den man ser på Koreahalvøya:

– Selv om Ukraina sliter i krigen nå, er det mest sannsynlige utfallet fortsatt en situasjon der ingen av partene oppnår en absolutt seier. Verken Russland eller Ukraina har oppnådd sine territorielle mål, og begge parter har evnen til å utgjøre en trussel mot den andre når kampene en gang opphører.

Les også: Ekspert advarer: – Nato kommer til å få hastverk

Les også: Hun gir Russland klar beskjed: – Vi aksepterer det ikke

Les også: Ukrainske menn dør på flukt fra Putins krig: – Trist og tragisk

---

Fakta om krigen i Ukraina

• Russland og president Vladimir Putin invaderte Ukraina med store styrker 24. februar 2022.
• Russiske styrker og russisk-støttede separatister kontrollerte fra før Krim-halvøya og deler av de ukrainske fylkene Donetsk og Luhansk.
• Siden invasjonen har russiske styrker tatt kontroll over enda flere områder øst og sør i Ukraina. De russiskokkuperte områdene utgjør nå rundt 18 prosent av landet.
• Frontene i krigen har i stor grad vært fastlåst siden høsten 2022.
• Ukrainas og president Volodymyr Zelenskyjs uttalte mål er å gjenerobre alle de russisk-okkuperte områdene, inkludert Krim-halvøya som ble annektert av Russland i 2014.
• Vestlige land støtter Ukraina med store mengder våpen og militært utstyr.
• Verken Ukraina eller Russland oppgir hvor mange soldater de mister på slagmarken. Det anslås at opptil 500.000 soldater er drept og såret i krigen, og flertallet av disse skal være russiske.
• FN har registrert over 10.000 drepte sivile i Ukraina, men det reelle tallet er trolig langt høyere.
• 6,5 millioner ukrainere har flyktet fra landet siden invasjonen, og ytterligere 3,7 millioner er internt fordrevne.

(Kilder: FN, The New York Times, NTB)

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen