Ekspert: Slik lærer du opp barna i privatøkonomi

Kunnskap om personlig økonomi er nesten like viktig som mat og søvn – og helt avgjørende for livskvalitet, mener forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen i Sparebank 1.

– Vi vet at psykisk og fysisk helse påvirkes i stor grad av hvordan vi klarer å håndtere økonomien vår. Det er ikke nødvendigvis størrelsen på lønna som avgjør hvor lykkelige vi er, men det at vi kan håndtere det vi tjener og oppleve trygghet, sier Eliassen til Dagsavisen.

Som forbrukerøkonom i Sparebank 1 Nord-Norge, har hun blant annet lang erfaring med personlig økonomi generelt og økonomisk opplæring av barn og unge spesielt. Hun har også øvd på sine egne poder, og vil i dette intervjuet gi oss en rekke eksempler på hvor enkelt vi kan gi barn bedre økonomisk forståelse – og evne og vilje til å spare og prioritere.

– Vi vet også at våre vaner formes tidlig. Ergo kan det være vanskelig å skulle lære alt når et mønster først har satt seg, advarer Eliassen, og minner om at avkommet som ganske ung skal bli sjef over egen økonomi.

Derfor anbefaler hun også å starte opplæringen av poden tidlig. Penger kan barna lære om fra de er bare noen få år gamle, mener hun.

– Det er forskjell på å si til en treåring at man kan kjøpe en liten ting i lekebutikken til å si at man kan kjøpe en liten ting til 50 kroner. Sistnevnte er økonomilæring.

Mange leser også: Disse typene møter du på Tinder

Barn og økonomi: Dette gjør vi feil

Eliassen viser til at undersøkelser blant ungdommer forteller at svært mange «får etter behov», heller enn en fast sum. Det er en felle som det tydeligvis er lett å gå i for de husstandene som har økonomi til det. Barn og ungdom kommer for lett til pengene.

– Det har gitt oss tenåringer som ikke er så gode til å prioritere og budsjettere. Disse får også ofte totalt mer penger enn de som får et fast beløp i uka eller måneden, poengterer eksperten, og spør:

– Hvor mye får dine barn i lommepenger? Mange med kantine på skolen og butikk på skoleveien sier at de fort bruker 100 kroner dagen her. Det er 20.000 kroner i året, basert på antall skoledager. Vi har spørreundersøkelser som viser at ungdom bruker mest av lommepengene sine på mat og klær, og dernest kosmetikk og spill. I Norge kjøper vi 50 prosent mer klær og sko enn den gjennomsnittlige europeer. Elever i videregående skole svarer at hovedmotivasjonen deres med å jobbe og tjene egne penger, er muligheten til å kjøpe klær selv, forteller Eliassen.

Manglende økonomisk læring gjennom oppveksten, og lett tilgang til pengene, viser seg ofte å ha negative konsekvenser, poengterer forbrukerøkonomen.

– Dersom din 19-åring blir student og sjeldent eller aldri har opplevd ikke å kunne kjøpe noe – hvordan vil denne studenten oppleve å måtte leve på lån og stipend? Får du en av studentene som bygger seg opp en forbruksgjeld i perioden? Bil er jo et utrolig dyrt gode vi har i de fleste norske familier, og jeg pleier å tulle med at å være innehaver av en norsk tenåring ikke er noe rimeligere. Dersom de har dyre vaner og forbruk som 16-åringer, kan det bli vanskelig å justere senere, påpeker Eliassen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

– Økonomiske problemer påvirker helse og relasjoner

Gjennom jobben er Eliassen delaktig i både undervisningsopplegg og selv fysisk ute på ungdomsskoler og videregående skoler for å snakke med elevene om personlig økonomi. Hun har også bidratt til å lage et nasjonalt undervisningsopplegg for Ungt Entreprenørskap og Sparebank 1, kalt ØkonoMin.

I det arbeidet har de lagt til grunn åtte av FNs 17 bærekraftsmål.

– Bærekraftsmålene viser hvorvidt god kunnskap om personlig økonomi påvirker direkte, mener hun, og lister opp:

• 1. Utrydde fattigdom
• 3. God helse og livskvalitet
• 4. God utdanning
• 5. Likestilling mellom kjønnene
• 8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst
• 10. Mindre ulikhet
• 12. Ansvarlig forbruk og produksjon
• 17. Samarbeid for å nå målene

Forbrukerøkonomen kjenner på et genuint engasjement for temaet. Et tilfeldig kundemøte i en av bankens drop in-filialer er den viktigste grunnen til at hun brenner spesielt for å gi unge innsikt i personlig økonomi.

– Jeg møtte en godt voksen mann. Han hadde ikke en møteavtale, men med seg hadde han en fullmakt og en skifteattest for å gjøre opp etter et dødsbo. Det viste seg å være en jente på 22 år, mannens datter, som var gått bort. Han skulle gjøre opp datterens gjeld, og brøt litt sammen da han fortalte meg at han hadde innsett at pengeproblemene trolig var grunnen til at datteren hadde valgt å avslutte livet sitt, forteller Eliassen.

I Norge generelt snakker vi altfor lite om privatøkonomi og dens betydning, mener hun.

– Det er fullstendig underkommunisert hvor sterkt økonomiske problemer påvirker både ens egen helse og relasjoner. Vi snakker nesten ikke om at det fører til tragedier for enkeltpersoner og familier, men lever i et land, hvor mange har vært godt vant, med økende inkassogjeld og økende forbruksgjeld, poengterer hun.

For mange unge stiller uforberedt på den delen av voksenlivet som krever at man er sjef over egne penger, ifølge eksperten.

– Mange 15-åringer tenker at de en gang skal eie sin egen bolig. Det får jeg vite når jeg er ute i klasserommene. Svært få av dem har imidlertid innsett at et boligkjøp ikke går av seg selv, bare de får seg jobb. En av de beste måtene å åpne øynene deres på, er når jeg viser dem kravet om egenandel for å få lån og de får se hvor mye penger det faktisk er. Da måper de. Det tenker ikke ungdommen på når de kjøper energidrikk nummer to for dagen. Men de sperrer også opp øynene når jeg legger fram et regnestykke på hvor mye de bruker på brus og hurtigmat i løpet av et år.

Les også: Boligbobla vi snakker for lite om

Dette bør barna lære hjemme

Så hvordan bidrar vi som foreldre til å gi de håpefulle et bedre utgangspunkt med konto og kalkulator? Hjemme bør barna lære om hverdagsøkonomien og sparing og prioritering, oppfordrer Eliassen.

– Jeg har spurt mine tenåringer om hva som er viktigst av vinterferien vi ønsker oss eller sommerferien vi ønsker oss, hvis de må velge. Da har de fått summene og beskjed om at vi ikke klarer begge deler. De lærer å prioritere og ser familieøkonomien i et større bilde, påpeker hun.

Men i hvilken alder bør de lære hva? Og i hvilken grad bør barna involveres i familieøkonomien? Det varierer med grad av modning, men med utgangspunkt i erfaringer med egne barn, fra foredrag i skoler og på konferanser samt det hun har lest gjennom sine 25 år i bank, gir forbrukerøkonomen oss noen aldersbestemte råd:

• Under 10 år: – De bør lære om hva penger er og hvordan de brukes, at ingen kan kjøpe alt de vil ha, gjerne øve på hva ting koster og hvordan man sparer. Jeg pleier å be mine barn hente ting i butikken når vi handler, og spørre om de kan se hva det koster og si det til meg. Noe av det fester seg, faktisk. Jeg synes også det er svært god læring i at barn får noe lommepenger å disponere allerede fra de er fem-seks år – de er fullt ut i stand til det.
• 10-15 år: – Ut over det allerede nevnte, så bør de få større innsikt i familiens økonomi. Ikke nødvendigvis status, men hvor mye man bruker på de ulike tingene. Mange setter av noen tusen kroner for å drifte en bil per måned. Kanskje betaler man nå 25.000 kroner på et huslån, som man for to år siden bare brukte 15.000 på. Hva betyr det for oss som familie? I denne alderen øker både forbruk og press på barn, så ha en god prat rundt hva som er lur pengebruk. Skal du bruke alle pengene på hveteboller og energidrikk, eller vil du også spare til ferie, en bukse eller annet.
• Over 15 år: – Start gjerne med å lære dem det meste de trenger og spesielt før en eventuell konfirmasjon. De er i ulik grad modne, men det skader ikke å forklare hvorfor man har en husforsikring og hva de må spare for en gang å kjøpe sin egen leilighet. Hva er rente, hva er en aksje? Egentlig starte å overføre all den kunnskapen man har, slik at de kan ta egne, gode valg før de skal styre selv.

Samtidig betrygger eksperten bekymrede foresatte:

– De fleste unge kommer til å snuble å gjøre feil. Vi vil som foreldre at de gjør dette innenfor trygge rammer, hvor det ikke kan gå så veldig galt. Det vil si i god tid før de styrer selv.

Mange leser også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Må lære økonomi i praksis

Selv om du har råd, bør du noen ganger si nei for at barna selv skal spare, mener Eliassen. Det går også an å spleise og bidra med halvparten til noe de ønsker seg for å lette motivasjonen.

Samtidig er det lurt å være en god rollemodell, påpeker hun.

– Vi er et av de landene med høyest forbruk i hele verden – hvordan preger det barna våre? Vis barna økonomien i å både kjøpe og selge brukt. Å drikke verdens beste vann fra springen er både gratis og bærekraftig. Hvorfor bære ut brett på brett med brus fra butikken, eksemplifiserer hun.

Eliassen anbefaler å snakke om hva ting koster hjemme, som å lære barna at det meste av det vi tjener går til boliglån og mat, og at bilen er dyr å eie og bruke.

– Snakk også om at vi betaler for strømmen hver måned og at det dyreste vi gjør er å fylle badekaret, dusje eller å ha på varmeovner. Når barna henter varer for deg i butikken, spør om de kan se hva varen koster og vær flink til å fortelle om prisene selv også, oppfordrer hun.

For å gi barna og tenåringene økonomisk forståelse og motivasjon, holder det ikke bare å fortelle. De må også lære i praksis.

Eliassen har flere tips til hvordan det kan snikes inn i hverdagen og hvordan man involverer barna aktivt.

– De må spare selv, notere hva ting koster og gå gjennom hva de har brukt penger på. Lag også noen familieråd hvor man sammen prioriterer valg av sparemidler dersom man skal få råd til noe. Og gi barna egne verktøy, oppfordrer Eliassen:

– Det kan være så enkelt som at 13-åringen får 300 kroner til å handle inn og lage middag til familien. Det er mye læring i det alene. Samtidig får vi foreldre en ferdig middag, legger hun til.

Eliassen viser til at barna er framtiden og at bærekraft også er økonomi. Derfor er det et godt grep å la barna arve klær fra andre og hjelpe til med å plukke ut det som andre igjen kan arve fra dem, mener hun.

– Barna kan også få noe av pengene fra det vi selger brukt av utstyr etter dem, som vil motivere til å ta bedre vare på ski og sykler for videresalg. Da vil barna etter hvert også dele vår glede når vi for eksempel får tak i et godt møbel til en lav bruktpris, forklarer eksperten videre.

Mange har også lest: Ekspert: Slik sparer du penger i ulike livsfaser

Slik gjør du barna mer «gjerrige» med pengene

Undersøkelser viser, ifølge Eliassen, at barn prioriterer bruk av penger annerledes dersom de må jobbe for pengene sine.

– De blir faktisk mer «gjerrige». Et eksempel på det var da min egen sønn ønsket seg ny, dyr mobiltelefon fra oss foreldre til bursdagen. Han fikk heller penger og skulle kjøpe selv, men da endte han opp med å kjøpe en mye rimeligere telefon for å spare noe penger til annet, forteller forbrukerøkonomen.

Et annet eksempel fra hennes egen husholdning viser hvor enkelt man kan lære barna å sette pris på penger man har jobbet for.

– Syvåringen min fikk i lekebutikken øye på en type vannpistol, som han lå langflat etter. Den kostet 500 kroner og han fikk beskjed om at jeg ikke hadde råd, men at han kunne få spare til den selv. Med denne vannpistolen som sparemål, begynte han å plukke tomflasker for å få panten og droppet oftere lørdagsgodtet, blant annet. Etter ganske lang tid hadde han klart å spare 500 kroner og var temmelig stolt. Men da jeg spurte om han skulle gå og kjøpe den leken han hadde spart til, hadde han ombestemt seg. Han var kommet fram til at han syntes det var for galt å bruke så mye penger på den tingen. Det er ganske åpenbart hvorfor han nå tenkte sånn, poengterer Eliassen.

---

Tips: Lære barna økonomi i praksis

Noen av forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassens beste tips til hvordan du involverer barna slik at de lærer om pengers verdi.

• Si til treåringen at han kan få «noe til 50 kroner» i stedet for å si «en liten ting» i lekebutikken.
• Gi 13-åringen en sum å handle inn og lage familiemiddag for. Bonus: Voksne får ferdig middag.
• Vis tenåringen den årlige summen av noe hen kjøper daglig eller ukentlig.
• Gi en fast sum i lommepenger. Budsjettlæring.
• Si noen ganger at du ikke har råd selv om du har det.
• La dem tjene og spare lenge til noe de ønsker seg. Kanskje prioriterer de annerledes når summen er spart opp.
• La dem ta i bruk bankkort og mobilbank-app og la dem se at det minker på konto etter et kjøp.
• Barna kan få noe av pengene etter salg av deres brukte utstyr. Kan gjøre at de tar bedre vare på ski og sykler.

---

Lommepenger i ordets rette forstand er kanskje ikke så vanlig lenger. Pengene er blitt digitalisert. Synes du det er vanskelig å øve med barna når de ikke ser pengene fysisk? Fortvil ikke, eksperten har råd.

– Heldigvis kan barn helt ned i 6-årsalderen nå få minibankkort, som er en trygg og nyttig læring. Faktisk er det mindre farlig å miste et minibankkort ut av lomma, enn en pengebok med 100 kroner. Enda bedre er det om mamma eller pappa etterpå kan vise hvordan, ved å bruke bankkortet til kjøp av lørdagsgodt, det ble mindre penger igjen på kontoen. Det er viktige minutter investert i barnas framtidige økonomiforståelse, sier Eliassen.

Hennes egen arbeidsgiver tilbyr appen Spink til sparing. Med to kontoer og et kort kan barna selv ha oversikt, lage seg sparemål og overføre til sparekonto inntil målet er nådd.

– Flere voksne jeg har møtt sier gjerne at de skulle ønske de hadde en slik visuell sparekonto, sier Eliassen.

Det er mulig omdiskutert hvorvidt barn skal få betalt for oppgaver hjemme, men det kan de få med god grunn, ifølge eksperten.

– Mange mener at det er naturlig at barna gjør oppgaver som en del av familien. Og det er jo helt rett. Men, dersom vi vet at det er god læring i å få betalt for oppgaver, kan vi for eksempel legge til noen oppgaver de kan tjene noen kroner på. Poden kan også få beskjed om at noen få av de faste oppgavene absolutt må gjøres for å få lommepenger. Ja takk, begge deler, sier jeg.

Les også: Ekspert: Slik finner du penger å spare i dyrtid

Framtidshåp for privatøkonomien

Kunnskapsbankens (nordnorsk samarbeid om kunnskapsinnhenting) undersøkelse fra slutten av fjoråret, blant 15, 16 og 17 år gamle skoleelever i Finnmark, Troms og Nordland, tar for seg hvorvidt de unges kunnskap, holdninger og forbruk har endret seg på ett år, siden sist de kartla det samme. I samme periode har privatøkonomien for mange private husholdninger endret seg.

Eliassen påpeker at skolene, engasjerte lærere og læreplanen har fått mer privatøkonomi inn i timeplanen, men mener at det neppe er nok i forhold til endringene i samfunnet.

– Det er nok fortsatt behov for mer, slik at alle unge i størst mulig grad får like redskaper og kunnskap med seg når de skal bli sjef i egen økonomi, mener forbrukerøkonomen.

Undersøkelsen viser imidlertid at det er håp for framtidens unge. Fire endringer i svarene fra 2022 til 2023 kan forhåpentlig ha en langsiktig positiv effekt på de unges forståelse av privatøkonomi:

• Færre unge fikk «penger etter behov» og flere fikk mindre lommepenger.
• Flere av elevene sier de har bedre kontroll med hvor mye de har på konto til enhver tid, sammenlignet med tidligere år.
• Svarene viser større forståelse for sparing.
• Flere av elevene viser større forståelse og kunnskap rundt kredittkort og forbruksgjeld.

Det er all grunn til å smi mens jernet er varmt, oppfordrer Eliassen alle foreldre til barn og tenåringer.

– Jeg har personlig møtt over 800 av disse elevene, og det er ikke ofte 15-åringer viser så stor takknemlighet, som de gjør, etter to hele timer med økonomiopplæring. Hvem skulle trodd det? De vil altså ha mer, lære mer, skjønne mer! Det lover godt for at vi skal kunne klare å snu negative tall – og gi de unge de verktøyene de trenger, slutter Eliassen.

Dyrt i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 i året

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Har du sett denne? Ekspert: Dette er den største pensjonsfella i 2024